Besatt eks-kjæreste?

[sigerdriva]

Jeg hadde et forhold til en gutt fra jeg var 15/16 år til jeg var rundt 17 år (ca 1,5 år). Han var tre år eldre enn meg, som på den tiden var en svært stor forskjell og han var min første kjæreste.

På den tiden vi var sammen utviklet han seg til å bli veldig eiersyk. Vi tilbrakte mye tid sammen og den tiden vi ikke var sammen ble jeg avhørt om i ettertid. Svært ofte ble jeg anklaget for å ha vært utro, som jeg fant svært sårende og forvirrende og førte til at jeg sluttet å gjøre sosiale ting. I tillegg brukte han sex som en måte å demonstrere sin makt over meg. Han eide ingen interesse for at noe skulle være godt for meg, og han fikk meg til å føle meg som et bosspann. Jeg ble svært deprimert i løpet av tiden vi var sammen.

Det ble slutt pga han ønsket å ligge med andre jenter. Ved det tidspunktet hadde såpass mye negativt skjedd mellom mellom oss at jeg ønsket å avslutte det hele og var veldig glad den dagen det hele var over.

Jeg er i dag 25 år og jeg har lagt denne tiden bak meg ved hjelp av gode psykologer og funnet tilbake til selvtilliten min igjen, men jeg merker at selv om jeg til en viss grad kan forstå at denne gutten ikke hadde det godt med seg selv og at det var grunnen til at han opptredde på måten som han gjorde, kan jeg ikke glemme hva han har gjort og jeg ønsker derfor ikke å ha han som en del av livet mitt.

Han har tatt kontakt med meg i perioder helt siden det ble slutt. I begynnelsen via telefon (kanskje to ganger i året), men så skiftet jeg telefon og fikk nytt nummer. Så begynte han å ville være venner på facebook. Nye venneforespørsler kanskje 4 ganger i året, så beskjeder kanskje en gang i året der han skriver at han ønsker at vi skal være venner. Jeg svarer han aldri og jeg ønsker ikke noe vennskap eller kontakt.

Senest i dag sendte han meg en ny forespørsel om å bli venner og to beskjeder der han skriver at han beklager for at han "ikke behandlet meg rett", at han var en sjalu alkoholiker og oppførte seg skammelig, At når vi var sammen var vi bare barn. Han fortsetter så med å nevne steder han har sett meg og at han ønsket å si hei, men at han ikke hadde visst hvordan jeg hadde reagert. Tilslutt skriver han at han ønsker å møte meg og at vi skal vi venner igjen.

Det er rundt 8 år siden det ble slutt, burde jeg føle meg utrygg? Er det noe tegn på at han er besatt av tanken på at jeg skal tilgi han? Er det greit at jeg velger å holde meg passiv eller burde jeg fortelle han at jeg ikke vil ha kontakt?

[Gjest Kjennettildetderja]

Har selv en eks som holdt på sånn. Han tok bare ikke til seg det at jeg ikke ønsket kontakt, uansett hvor mye jeg ignorerte han eller sa rett ut at jeg ikke ønsket kontakt. Samme bortforklaringene gikk igjen hos han, om at vi var så unge, blabla. Det jeg la merke til, var at han fremdeles ikke hadde respekt for meg - ikke brydde seg om mine ønsker men bare kjørte på med hva han ville, og prøvde å overtale meg. Han begynte også det samme gamle med å prøve å sjarmere, spille på samvittighet og overkjørende antakelser om hva jeg tenker og føler - som om jeg liksom var interessert enda. Det gjorde meg

sint nok til å bli STA. Jeg gjentok en og samme setning ca 20

ganger. Da gikk det bare noen mnd før han begynte på nytt, med ny strategi. Det eneste som fikk han til å slutte, var at den nye kjæresten min skrev til han at NÅ var det nok, inkl en aldri så liten tydelig trussel. Har du ikke kjæreste, så utgi deg for en

Slike som han er ofte veldig redde for de på sin egen størrelse.

[Gjest Kjennettildetderja]

Har selv en eks som holdt på sånn. Han tok bare ikke til seg det at jeg ikke ønsket kontakt, uansett hvor mye jeg ignorerte han eller sa rett ut at jeg ikke ønsket kontakt. Samme bortforklaringene gikk igjen hos han, om at vi var så unge, blabla. Det jeg la merke til, var at han fremdeles ikke hadde respekt for meg - ikke brydde seg om mine ønsker men bare kjørte på med hva han ville, og prøvde å overtale meg. Han begynte også det samme gamle med å prøve å sjarmere, spille på samvittighet og overkjørende antakelser om hva jeg tenker og føler - som om jeg liksom var interessert enda. Det gjorde meg

sint nok til å bli STA. Jeg gjentok en og samme setning ca 20

ganger. Da gikk det bare noen mnd før han begynte på nytt, med ny strategi. Det eneste som fikk han til å slutte, var at den nye kjæresten min skrev til han at NÅ var det nok, inkl en aldri så liten tydelig trussel. Har du ikke kjæreste, så utgi deg for en

Slike som han er ofte veldig redde for de på sin egen størrelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har greid å løsrive deg. Nå vil han fange deg igjen. Styr unna!

[sigerdriva]

Du har greid å løsrive deg. Nå vil han fange deg igjen. Styr unna!

Ok, da er det jo greit. Da gjør jeg ingenting:)

Takk skal du ha!

[sigerdriva]

Har selv en eks som holdt på sånn. Han tok bare ikke til seg det at jeg ikke ønsket kontakt, uansett hvor mye jeg ignorerte han eller sa rett ut at jeg ikke ønsket kontakt. Samme bortforklaringene gikk igjen hos han, om at vi var så unge, blabla. Det jeg la merke til, var at han fremdeles ikke hadde respekt for meg - ikke brydde seg om mine ønsker men bare kjørte på med hva han ville, og prøvde å overtale meg. Han begynte også det samme gamle med å prøve å sjarmere, spille på samvittighet og overkjørende antakelser om hva jeg tenker og føler - som om jeg liksom var interessert enda. Det gjorde meg

sint nok til å bli STA. Jeg gjentok en og samme setning ca 20

ganger. Da gikk det bare noen mnd før han begynte på nytt, med ny strategi. Det eneste som fikk han til å slutte, var at den nye kjæresten min skrev til han at NÅ var det nok, inkl en aldri så liten tydelig trussel. Har du ikke kjæreste, så utgi deg for en

Slike som han er ofte veldig redde for de på sin egen størrelse.

Ja, det er noe med slike personer og måten de formulerer seg på som får det til å virke som om de ber om unnskyldning, når de egentlig sier at de ikke vil ta ansvar for det de har gjort. Å si "vi var bare barn" og at han var sjalu og alkoholiker er bare bortforklaringer og en måte å gjøre seg selv til offeret i situasjonen. Jeg tror slike personer mangler evnen til å føle medfølelse og empati for andre mennesker. Jeg unner ikke en slik person på min verste fiende.

[nitty-gritty]

Saken er at om han faktisk hadde forandret seg, så hadde han tatt hintet og latt deg i fred for lenge siden. Derfor: Hold deg unna!

[sigerdriva]

Saken er at om han faktisk hadde forandret seg, så hadde han tatt hintet og latt deg i fred for lenge siden. Derfor: Hold deg unna!

Ja, jeg skal ta rådet ditt og fortsette å holde meg passiv.

Takk for hjelpen:)

[sigerdriva]

Du har greid å løsrive deg. Nå vil han fange deg igjen. Styr unna!

Hva er ditt råd i forhold til om jeg møter på han ansikt til ansikt og han oppsøker meg?

[Gjest Kjennertildetderja]

Hva er ditt råd i forhold til om jeg møter på han ansikt til ansikt og han oppsøker meg?

Tillater meg å svare

1. Bruk kjæreste-trikset for å forebygge slike situasjoner. Sjansen er nemlig stor for at han da skjønner at spillet er over. Eks en melding: "Hei! Nå er det på tide du lar NN være i fred, hun vil ikke snakke med deg og vi er grundig lei av oppførselen din nå. Hilsen kjæresten hennes"

2. Hvis han dukker opp, hold opp håndflaten mot han og si tydelig NEI, snu deg så og gå. Vær bestemt. Gjør dette hver gang.

3. Hvis ikke noe av dette funker, ta en telefon til politiet. De får han nok til å slutte. Men prøv 1 og 2 først.

[Gjest Hulderen]

Ikke svar ham og ikke ha noe med ham å gjøre. Blokker ham på FaceBook. Da vil han ikke kunne sende deg flere venneforspørsler eller meldinger. Han vil heller ikke kunne se det om om du skiver svar til felles venner eller felles grupper. Du blir rett og slett usynlig for ham. Og en fin bivirkning er at det gjelder begge veier, så du slipper å se noe fra ham også.