Why change a winning team?

[Gondor]

....sa fastlegen min da jeg fortalte om min reduksjon fra 4 mg fluanxol til 2 mg. Hun minte meg på hvor dårlig jeg har vært og sa at både hun og psykiateren min har sett meg i alle tilstander. Det har ikke psykologen min som vil at vi skal jobbe kognitivt. Jeg er så heldig med medisineringen min og lurer på om jeg går i baret når jeg nå reduserer? Kanskje det ikke er så smart allikevel? Jeg har sendt en kort sms til psykiateren min. Så får vi se om han har tid og ork til å svare. Jeg har gått igjennom dilemmaet om ta-ta ikke medisin med psykiateren min en rekke ganger. Og nå er jeg der igjen. Fastlegen min minte meg på at jeg har prøvet og feilet mange medisiner og nå har jeg landet på noe som fungerer. Hvorfor slutte? Behovet for å klare alt selv. Få økt selvfølelse og selvtillitt samt mestringsfølelse.

Er det noen her inne som har forsøkt seponering og gått seirende ut?

[Gjest Tenk deg om!]

Du får bedre selvtllit av å ta mindre dose medisin? En medisin som du tidligere har seponert og blitt dårlig av, og nå skal du på samme runddans igjen? Hvor er logikken? Jeg tar masse medisiner for min diabetes og høye blodtrykk, min selvfølelse avhenger ikke av medisinene jeg tar!

[Sør]

Hvis du var diabetiker (type 1) ville du da sluttet for å se hvordan det gikk? Eller ta av gipsen 4 uker for tidlig hvis du brakk foten? Det er ingen som tenker slik, så hvorfor gjør du det?

Du snakker om Mestringsfølelse: Mestringen du bør tenke på er at du klarer å leve godt, og at/om det innebærer medisiner er egentlig irrelevant. Det er ikke mindre mestring fordi du tar medisiner. (Det er mindre mestring hvis du slutter, vil jeg påstå.)

Du har alt å vinne på å fortsette, og alt å tape på "triksing" og denne tankegangen din. Det er ikke noe galt med å ta medisiner. Det er ikke "juks".

Med vennlig hilsen