Gondor Skrevet 26. november 2011 Skrevet 26. november 2011 Jeg kommer nettopp hjem fra middagsselskap. Hyggelige mennekser, god mat. Men det hjalp lite. Jeg var utslitt etter 5 min. Jeg smilte og lo og pratet i vei så godt jeg kunne. Merket de andre at det var spill for galleriet tro? Etter to timer ville barna hjem. Yippi! Og nå er jeg endelig hjemme i den trygge hulen min igjen. Jeg føler meg sosialt forkvaplet. Jeg blir utslitt etter en liten tur til byen. Alle menneskene og alle bygningene kommer mot meg som monstre. Jeg skal være rimelig oppesen for å takle det. Allikevel elsker jeg byen for dens mulighet til å være anonym. Målet i dette samfunnet synes å være at man skal være så sosial som mulig, ha flest mulig venner og takle samtalens kunst. Er det plass til de stillferdige og sjenerte? Hva er galt med å foretrekke å være alene? 0 Siter
Katt-ja Skrevet 26. november 2011 Skrevet 26. november 2011 ''Er det plass til de stillferdige og sjenerte? Hva er galt med å foretrekke å være alene?'' Jeg har ingen diagnose i det hele tatt - og tror ingen oppfatter meg som unormal på noen måte på jobben f.eks. - men jeg er svært sjelden ute sammen med andre. Trives også best hjemme - med familien. Jeg oppfyller sikkert ikke kravet til "dagens standard" - men det blåser jeg i... Men jeg skjønner det kan være slitsomt når du misliker det så mye, altså... Poenget mitt var bare at det er lov - og mulig - å være asosial uten at folk ser rart på en. 0 Siter
Gondor Skrevet 26. november 2011 Forfatter Skrevet 26. november 2011 ''Er det plass til de stillferdige og sjenerte? Hva er galt med å foretrekke å være alene?'' Jeg har ingen diagnose i det hele tatt - og tror ingen oppfatter meg som unormal på noen måte på jobben f.eks. - men jeg er svært sjelden ute sammen med andre. Trives også best hjemme - med familien. Jeg oppfyller sikkert ikke kravet til "dagens standard" - men det blåser jeg i... Men jeg skjønner det kan være slitsomt når du misliker det så mye, altså... Poenget mitt var bare at det er lov - og mulig - å være asosial uten at folk ser rart på en. Selvaksept..... 0 Siter
Gjest Palettcikliden Skrevet 26. november 2011 Skrevet 26. november 2011 Jeg er også en av de som blir stadig mer asosial. Jeg innser at mine familiære relasjoner i oppveksten har gjort meg til en person det er vanskelig å "bruke" sosialt i voksenlivet. Har diagnosen bipolar 2, men er nokså sikker på at det er en eller annen forstyrrelse på personligheten som ligger til grunn for mine plager. Vi er iallefall flere enn deg 0 Siter
Gondor Skrevet 26. november 2011 Forfatter Skrevet 26. november 2011 Jeg er også en av de som blir stadig mer asosial. Jeg innser at mine familiære relasjoner i oppveksten har gjort meg til en person det er vanskelig å "bruke" sosialt i voksenlivet. Har diagnosen bipolar 2, men er nokså sikker på at det er en eller annen forstyrrelse på personligheten som ligger til grunn for mine plager. Vi er iallefall flere enn deg Jeg har også diagnosen BP2 og dessuten eupf. Vet ikke om det er derfor jeg helst vil trekke meg unna. Det er godt å høre at det er flere enn meg. Men vi kan ikke starte en forening for ingen ville stilt opp på møtene. :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.