Å fornærme klienten

[Gjest kokkemokke]

Det går en film på TV3 nå, hvor hovedpersonen går i terapi, og psykologen kommer med en bemerkning hvorpå hun spør "What is this? A new form of therapy? To insult the client?" og han svarer: "Only the finest therapists use it".

Er det å fornærme et psykoterapeutisk triks? Hvilken hensikt skal det ha i såfall, er det ikke lett at pasienten går i forsvar og så kommer man ingen vei?

[nitty-gritty]

''Det går en film på TV3 nå...''

[Gjest sosialarbeider Mfgh]

Tror ikke det å fornærme noen er et slags terapeutisk virkemiddel. Men dersom en er livredd for å fornærme noen så blir en nok altfor forsiktig til at terapien går framover. Å snakke med folk som er veldig sårbare er veldig risikabelt om en redd for å fornærme, så jeg tror at begge parter bør snakke rundt det temaet - at det fort kan skje, og at det kanskje er ubehagelig, men ikke farlig.

Det må være en viss spenning i terapien, den må utfordre og få en til å reflektere - å sitte å koseprate fører til lite endring. Noen ganger er det kanskje nødvendig å trykke litt på de vonde knappene hos folk, slik at folk får tenkt og reflektert rundt ting som andre folk stort sett unngår å ta opp med dem, kanskje nettopp fordi folk flest er konfliktsky og syns det er ubehagelig å ta det opp. For eksempel å snakke om en persons kroppslukt og holdning til hygiene kan oppleves fornærmende og vil ofte bli et tema som folk flest hopper over, mens en som jobber med endringsarbeid er nødt til å ta det opp fordi han ser at dette påvirker personens sosiale liv og dermed psykiske helse.

[Gjest kokkemokke]

''Det går en film på TV3 nå...''

Ja, som de fleste har fått med seg så er jo selv fiksjon ofte bygget på visse fakta fra virkeligheten. Var derfor interessert i å sjekke om dette var noe som også brukes i virkeligheten.

[Gjest kokkemokke]

Tror ikke det å fornærme noen er et slags terapeutisk virkemiddel. Men dersom en er livredd for å fornærme noen så blir en nok altfor forsiktig til at terapien går framover. Å snakke med folk som er veldig sårbare er veldig risikabelt om en redd for å fornærme, så jeg tror at begge parter bør snakke rundt det temaet - at det fort kan skje, og at det kanskje er ubehagelig, men ikke farlig.

Det må være en viss spenning i terapien, den må utfordre og få en til å reflektere - å sitte å koseprate fører til lite endring. Noen ganger er det kanskje nødvendig å trykke litt på de vonde knappene hos folk, slik at folk får tenkt og reflektert rundt ting som andre folk stort sett unngår å ta opp med dem, kanskje nettopp fordi folk flest er konfliktsky og syns det er ubehagelig å ta det opp. For eksempel å snakke om en persons kroppslukt og holdning til hygiene kan oppleves fornærmende og vil ofte bli et tema som folk flest hopper over, mens en som jobber med endringsarbeid er nødt til å ta det opp fordi han ser at dette påvirker personens sosiale liv og dermed psykiske helse.

Ja, den er jeg med på :-)

(PS! Er mfgh initialene dine? Da tror jeg jeg kjenner deg :-)

[Gjest sosialarbeider xxx]

Ja, den er jeg med på :-)

(PS! Er mfgh initialene dine? Da tror jeg jeg kjenner deg :-)

Nei, jeg bare slo vilt på tastaturet så Mfgh er ikke mine initialer. :-)

Men jeg er sosialarbeider og jobber med folk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er intet psykoterapeutisk triks. Pasienter skal ikke fornærmes. Derimot må de av og til provoseres.

At pasientene kan føle seg fornærmet er noe helt annet. Det er manges problem nettopp det at de har en hang til å bli fornærmet.

[nitty-gritty]

Ja, som de fleste har fått med seg så er jo selv fiksjon ofte bygget på visse fakta fra virkeligheten. Var derfor interessert i å sjekke om dette var noe som også brukes i virkeligheten.

Generelt har ikke psykologer og andre terapeuter masse "triks" de bruker for å manipulere klienten/pasienten. Om det er tilfellet for noen, så hadde jeg personlig tvilt på deres kompetanse.

Det betyr ikke at man forsøker å unngå og fornærme.

Forøvrig høres det jo ut som om psykologen var sarkastisk/ironisk i sitt tilsvar, dermed ble det jo heller ikke i fiksjonens verden presentert som et terapeutisk virkemiddel i seg selv.

[Gjest kokkemoke]

Nei, det er intet psykoterapeutisk triks. Pasienter skal ikke fornærmes. Derimot må de av og til provoseres.

At pasientene kan føle seg fornærmet er noe helt annet. Det er manges problem nettopp det at de har en hang til å bli fornærmet.

Og om man ikke responderer på provokasjoner? :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og om man ikke responderer på provokasjoner? :-)

Poenget er at en responderer på NOE og gjør fremgang.

[Gjest "hang"?]

Nei, det er intet psykoterapeutisk triks. Pasienter skal ikke fornærmes. Derimot må de av og til provoseres.

At pasientene kan føle seg fornærmet er noe helt annet. Det er manges problem nettopp det at de har en hang til å bli fornærmet.

Hva legger du i "har en hang til å bli fornærmet"?

[Bella Dotte]

Hva legger du i "har en hang til å bli fornærmet"?

Enig, det høres ut som man velger det selv. "Hårsår" må da være mer presist?

[Gjest "hang"?]

Enig, det høres ut som man velger det selv. "Hårsår" må da være mer presist?

Ja, jeg også tolker det slik.