Enebarn

[Gjest Maybe One]

Hei. Mitt spørsmål er ikke akkurat innenfor psykiske lidelser, men jeg ønsker så sårt svar. Jeg er 36 år, og ble mor til en jente nå i vår. Pga sykdom var svangerskapet vanskelig, også faktisk risikabelt, men det gikk bra, og jeg er nå mor til en vidunderlig jente. Jeg har fått forståelsen av at et eventuelt svangerskap nr 2 kan i enda større grad utgjøre en risiko for min fremtidige helse, og at jeg muligens ikke bør få flere barn. Og her kommer mitt problem: Alle forventer, familie og venner, at jeg selvsagt skal gi henne søsken, ja for jeg vil vel henne ikke så vondt som å gjøre henne til enebarn?! (Jeg selv har en bror, så det er sagt) Når jeg sier at det ikke er sikkert at jeg kommer til å gi henne et søsken, blir jeg enten møtt med: "tull og tøys, selvsagt skal du det!" , eller "stakkars henne da, tenk hvor ensom hun blir, tenk om noe skjer dere foreldre og hun er helt alene" osv. Jeg vil jo selvsagt gi henne søsken, om jeg kan, men hva om jeg ikke pga helsen kan gjøre det. Hvilke konsekvenser for henne får det? Min alder tilsier at jeg ikke kan vente så altfor lenge før vi prøver på et barn til, noe jeg også selvsagt stadig blir påminnet av de rundt meg. Jeg er bevisst på at dersom hun blir enebarn må vi oppdra henne slik at hun ikke blir et kravstort menneske, bortskjemt og egosentrisk. Men tanken på at jeg fratar henne gleden ved å ha en bror eller søster, en familie, det å ha noen nær som kan være en støtte hele livet, kanskje kunne bli tante en dag osv, plager meg veldig. Vil hun klandre meg? Alltid ha et savn? Kan du si noe om hvilke psykologiske konsekvenser det har å være enebarn? Er det så skadelig som alle rundt meg sier? Om hun blir enebarn, er det noe jeg kan gjøre for å kompensere for fravær av søsken? Jeg håper du tar deg tid å svare, men skjønner også om dette ikke er innenfor de tema du besvarer. Mvh en litt fortvilet mamma.

[Gjest beklager, ble litt provosert nå...]

eg er bevisst på at dersom hun blir enebarn må vi oppdra henne slik at hun ikke blir et kravstort menneske, bortskjemt og egosentrisk." utrolig fordomsfullt av deg å skrive noe slik. Enebarn er ikke verre mennesker enn andre, de blir ikke mere bortskjemt og egosentrisk. Snarere tvert imot etter min erfaring. De mest egosentriske og bortskjemte er de med mange søsken... De er vant til at alle må dele, så de tror de har rett til å ta det som er deres venners også. Men enebarn har respekt for at det andre eier er deres. Har venniner med mange søsken som aldri betaler tilbake penger de låner og setter de naive enebarna i dyp gjeld, da de er naive nok til å tro at folk betaler da tilbake pengene når man f.eks har lagt ut for husleie eller sydenbilletter... Eller at når man har lånt klærne til folk så er det normalt å før eller siden gi de tilbake Bare litt personlige opplevelser fra meg her, ikke så morsomt å bli slått under en fordomsfull kam bare etter hvor mange søsken du har eller ikke, hva.. ?

Forskning viser at det sunneste er å være enebarn eller eldst i søskenflokken .Rent statistisk er det de som klarer seg best...

Så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ha et barn som er enebarn.!

Savn etter søsken kan være der i perioder i barndommen, men så tar man som en selvfølge at man er enebarn og det går helt fint. Man lærer seg å ta vare på sine venner og skaffet et godt nettverk ved å behandline sine medmennesker på en god måte og være en god venn.

Jeg var enebarn til jeg var 17. Selv om jeg var utrolig lykkelig over å få en søster, var det maaaange år siden jeg hadde "savnet" å ha søsken. Og jeg hadde ikke hatt et mindre rikt liv om jeg aldri hadde fått denne søsteren heller. Livet er 100% like bra med eller uten søsken.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes absolutt ingen holdepunkter for å si at det er noe negativt med enebarn. Om det finnes påvisbare forskjeller, går disse i favør av det å være enebarn.

Det kan ikke være greit å ha en slik familie.

[Gjest Bipolar58]

Jeg har ingen andre plager enn at mor altid har jobbet og at jeg aldri glemmer det.Var velig mye alene,men sammen med venner.

Bestemor og klassekamerater kan aldri erstatte søsken eller mor.Skulle ønske at mor kunne vært hjemme til jeg var 12!

1-3 klasse var værst.

Det sitter i 45 år etter.

Men selvfølgelig,det kan jo gå bra bare du dropper barnehagen,og er hjemme med barnet så lange du kan.

[Gjest gull og sølv]

Konsekvensene for henne er vel at hun får en lykkelig barndom, med mindre konflikter i familien (ingen søskenkrangling og foreldre med ett barn krangler mindre enn de med flere) og nok av oppmerksomhet. Enebarn har ikke dårligere psykisk (eller fysisk) helse enn de med søsken. De gjør det litt bedre enn andre statistisk på skolen og i arbeidslivet. Du får avfeie alle "krav" og spørsmål om søsken med: "det er ikke mulig." Hvis de fortsetter sånn år etter år må du ta en alvorsprat med de i familien din slik at de ikke prter om dette med jenta din tilstede, sånn "stakkars henne som ikke har søsken". Det er mange som ikke har søsken, og de kan ha det bedre enn de med!

[laban]

Jeg har ingen andre plager enn at mor altid har jobbet og at jeg aldri glemmer det.Var velig mye alene,men sammen med venner.

Bestemor og klassekamerater kan aldri erstatte søsken eller mor.Skulle ønske at mor kunne vært hjemme til jeg var 12!

1-3 klasse var værst.

Det sitter i 45 år etter.

Men selvfølgelig,det kan jo gå bra bare du dropper barnehagen,og er hjemme med barnet så lange du kan.

''Men selvfølgelig, det kan jo gå bra bare du dropper barnehagen og er hjemme med barnet så lange du kan.''

Tull. Hvorfor skulle enebarn ha mindre glede av å gå i barnehage enn andre barn? Hvis man først skal generalisere, burde det vel vært motsatt - det er mer ensomt / kjedelig å være hjemme mens de fleste andre barn er i barnehagen, når man ikke har søsken.

Du kan ikke sammenlikne 2000-tallet med perioden da du og jeg vokste opp. Svært mange barn går i barnehage nå, og senere på SFO - nettopp for at de ikke skal bli overlatt til seg selv for tidlig.

[Maximia]

Hvordan din datter blir er ikke avhengig av om hun har søsken eller ikke, men hvordan hun blir oppdratt.

Statistisk sett er samlivbrudd nest lavest i de familier som kun har ett barn, lavest er det hos de uten barn.

Hvor mange eller få barn man har er en privatsak. For noen er ett barn mer enn nok, hos andre føles ikke familien fulltallig før man har 4 barn.

[laban]

''Jeg er bevisst på at dersom hun blir enebarn må vi oppdra henne slik at hun ikke blir et kravstort menneske, bortskjemt og egosentrisk.''

Man kan utmerket godt bli alt det der, uten å være enebarn - og omvendt.

''Men tanken på at jeg fratar henne gleden ved å ha en bror eller søster, en familie,...''

??? I våre dager er en familie med f.eks. to voksne og ett barn, verken underlig eller mindreverdig eller sjeldent. Ingen har enerett på å definere hva som er en familie.

''Vil hun klandre meg?''

Kanskje i en periode da hun er opptatt av å likne på venninnene. Kanskje ikke. Helt sikkert ikke når hun er hos venninnen med de to håpløse brødrene som aldri lar henne ha noe i fred.

Mange godt voksne mennesker sier at det verste med å være enebarn, var perioden foreldrene ble gamle og skrøpelige - og da de døde. De fleste finner en løsning på evt. savn i barndommen - man tar med bestevenninnen på ferie, er med på fritidsaktiviteter, osv.

Ikke la noen fortelle deg at dette er skadelig. Det som kan være skadelig, er hvis du går gjennom noe som reduserer dine muligheter for å følge henne opp slik du ønsker.

Noen vil alltid slenge med leppa uansett hva man gjør - man får for mange eller for få barn, for sent eller for tidlig, for tett eller med for stor avstand. Drit i dem.

[Gjest anna72]

Jeg har ingen andre plager enn at mor altid har jobbet og at jeg aldri glemmer det.Var velig mye alene,men sammen med venner.

Bestemor og klassekamerater kan aldri erstatte søsken eller mor.Skulle ønske at mor kunne vært hjemme til jeg var 12!

1-3 klasse var værst.

Det sitter i 45 år etter.

Men selvfølgelig,det kan jo gå bra bare du dropper barnehagen,og er hjemme med barnet så lange du kan.

Hvorfor skal mor være hjemme med barnet fordi det er enebarn?

Barnet har da like godt av å være sammen andre barn i barnehage som andre barn.