Hva er det med meg??

[Gjest får ikke til noe]

Jeg kommer bare ingen vei med livet mitt. Prøver å studere, men enten sliter jeg med konsentrasjonen og føler at jeg forsvinner, eller så blir jeg helt overveldet av forvirring, sinne og fortvilelse over det som fremdeles foregår i livet mitt som jeg bare ikke får til å stoppe.

Er mildt sagt preget og skjevutviklet etter å ha vokst opp med noen ganske så narsissistiske foreldre. Det er så vanskelig å beskrive hvordan det har vært, men for 10 år siden kuttet jeg de ut. Likevel lar de meg ikke være i fred. Jeg har skiftet telefonnummer, men de spiller ofre til andre og får tak i det likevel, maser og gnager med stakkars dem, får andre familiemedlemmer til å gå løs på samvittigheten min også, og jeg føler meg like presset, fortvirret, fortvilet og sint som alltid. Hva skal jeg gjøre? Jeg har truet med å gå til politiet hvis de ikke lar meg være, men det er vel ikke nok til å anmelde dem så lenge de bare trygler, og ikke skriver stygge ting?

Angående studiene har jeg nå begynt å gi opp. Ordene og teksten flyter sammen, jeg greier ikke holde forskjellige konsepter fra hverandre. Jeg har begynt å utelate bokstaver i ord når jeg skriver, og får plutselig ikke til å skrive bokstaver riktig heller. Jeg er bare så utrolig utslitt. Hva skal jeg gjøre?

[XbellaX]

Det er drastisk å kutte ut sin familie men jeg velger å tro at du har gjort det som er best for deg. Du vil ikke komme noe sted med politiet i en slik sak, det du bør gjøre er å nok en gang bytte til hemmelig nummer og skjult ID, og ikke gi det til resten av slekten. Istedet gir du dem en mail adresse de kan nå deg på, da er det du selv som bestemmer når du ønsker å ta imot beskjeder og du slipper bli overrumplet. Dersom du blir nødt til å ringe dem kan du gjøre det uten at de ser ditt tlf.nr. og dermed skjermer du deg på flere måter.

Når det gjelder din psykiske tilstand, du skriver at du er utslitt, får du noen form for hjelp?