Senskade etter overgrep?

[Gjest MariAnn1]

For 16 år siden ble jeg voldtatt på en fest, mange år siden ja, den gang tenkte jeg ikke på det som et overgrep, jeg var full, ute av stand til å dytte han vekk, men gjorde forsøk og sa nei flere ganger uten at det hjalp, etterpå var jeg bare flau og tenkte at jeg bare måtte glemme det hele og legge det bak meg, noe som forsåvidt har gått greit. Problemet har vel kanskje blitt at jeg i ettertid ikke går på fest eller deltar der folk blir full, har aldri koblet dette sammen, helt til no nylig da jeg for første gang skulle på julebord, i det jeg kommer inn i lokale så kjenner jeg meg dårlig, men jeg trives ikke i store forsamlinger uten fluktmuligheter, så det er ikke noe nytt, men er jeg dårlig så drikker jeg ikke heller, noe som resulterer i en drøss med spørsmål fra de som bare blir fullere og fullere (og ubehagelige), de skjønner ikke hvorfor jeg som helt fint kan ta meg et glass hjemme ikke drikker der når det er gratis atpåtill (et salig drikkepress fra voksne folk jeg ikke trodde var mulig), det hele blir veldig ubehagelig, har mange ganger tenkt at jeg har lyst til å kunne gå ut, drikke, feste osv uten bekymringer, men er livredd for å bli dårlig og miste kontrollen, lar derfor være. Mens jeg satt der og så på de glade og fulle kolegaene som danset og hadde det gøy så tok jeg meg i å lure på hvem av de som var i stand til å voldta, og følte på det at jeg ikke følte meg trygg der. Trenger vel ikke si jeg var glad jeg kom meg hjem igjen, og aldri mer julebord på meg. Kan det være den voldekten for 16 år siden som lager sånne problemer for meg? har aldri tenkt over dette før, har kamuflert meg bak småbarn og manglende barnepass, amming osv, + at mannen har vært med meg, men noe er jeg over småbarnsstadiet og burde vel kunne levd et sosialt liv igjen.

[XbellaX]

Etter det jeg oppfatter virker din konklusjon korrekt. Fikk du behandling/terapi for det som hendte den gang?

[Gjest MariAnn1]

Etter det jeg oppfatter virker din konklusjon korrekt. Fikk du behandling/terapi for det som hendte den gang?

Nei. Dette er første gang jeg "snakket høyt" om dette.

[XbellaX]

Nei. Dette er første gang jeg "snakket høyt" om dette.

Jeg vil råde deg sterkt til å enten 1.- kontakte din primærlege og få en henvisning samt hjelp til å finne en psykolog. 2- skaffe en psykolog selv og få ettersendt henvisning fra din primærlege. Jeg tror det kan gjøre deg godt, det er på tide du begynner å gå ut igjen.

[Gjest MariAnn1]

Jeg vil råde deg sterkt til å enten 1.- kontakte din primærlege og få en henvisning samt hjelp til å finne en psykolog. 2- skaffe en psykolog selv og få ettersendt henvisning fra din primærlege. Jeg tror det kan gjøre deg godt, det er på tide du begynner å gå ut igjen.

Å gå til fastlegen med dette eller psykolog det klarer jeg ikke, eller fortelle det til noen, er jo så lenge siden, er vel ingen som vil tro på meg, nei det klarer jeg bare ikke, må være en annen måte å få det ut av verden?

[XbellaX]

Å gå til fastlegen med dette eller psykolog det klarer jeg ikke, eller fortelle det til noen, er jo så lenge siden, er vel ingen som vil tro på meg, nei det klarer jeg bare ikke, må være en annen måte å få det ut av verden?

"må være en annen måte å få det ut av verden?" Jeg er åpen for forslag men jeg er tvilende til at du vil få det til. Du kan pine og presse degselv til mye men skal du få noe ut av dette og skal resultatet bli varig så lønner det seg å gjøre det grundig. Du må gjøre jobben selv, men en gang hver 14ende dag/ en gang i måneden tror jeg du ville hatt god nytte av å snakke med en som kan dette.

[Gjest MariAnn1]

"må være en annen måte å få det ut av verden?" Jeg er åpen for forslag men jeg er tvilende til at du vil få det til. Du kan pine og presse degselv til mye men skal du få noe ut av dette og skal resultatet bli varig så lønner det seg å gjøre det grundig. Du må gjøre jobben selv, men en gang hver 14ende dag/ en gang i måneden tror jeg du ville hatt god nytte av å snakke med en som kan dette.

Kan jeg spørre om du har hatt noen erfaring med dette? Psykolog koster vel en pen formue også? Selv med henvisning, ventetiden er vel på lengde med en elefants graviditet også, sånn er jeg, masse unnskyldninger for å unngå det som er vanskelig, kan virkelig ikke se hvordan jeg skal klare å si dette høyt

[Gjest luftslott]

Kan jeg spørre om du har hatt noen erfaring med dette? Psykolog koster vel en pen formue også? Selv med henvisning, ventetiden er vel på lengde med en elefants graviditet også, sånn er jeg, masse unnskyldninger for å unngå det som er vanskelig, kan virkelig ikke se hvordan jeg skal klare å si dette høyt

Det eneste du trenger å si til fastlegen din er at du trenger en henvisning til psykolog.

Når du så får time hos en psykolog, kan du enten på forhånd sende en mail eller i begynnelsen av timen gi vedkommende en utskrift av innlegget ditt her. Isen er brutt, begge vet hva det handler om, og du kan begynne å heles. Det blir bedre med litt hjelp:-)

[Gjest Hulderen]

Det er ikke noe galt i å beholde kontrollen, eller noe mål å drikke seg full selv om alkoholen er gratis. Du kan begynne med å si til deg selv at det er lov å være edru, og likevel ha det moro på fest. Om du vet at du har kontroll, så vil det bli lettere å slappe av og more deg. Da kan det hende du etter hvert vil kunne ta deg et glass også. Å bli full er ikke noe mål.

[Gjest MariAnn1]

Det er ikke noe galt i å beholde kontrollen, eller noe mål å drikke seg full selv om alkoholen er gratis. Du kan begynne med å si til deg selv at det er lov å være edru, og likevel ha det moro på fest. Om du vet at du har kontroll, så vil det bli lettere å slappe av og more deg. Da kan det hende du etter hvert vil kunne ta deg et glass også. Å bli full er ikke noe mål.

Å bli full har aldri vært et ønske eller mål, men jeg klarer ikke slappe av og kose meg en gang, selv edru, det jeg ønsker er å faktisk kunne nyte en fest, med eller uten alkohol, no er begge deler uaktuelt.

[XbellaX]

Kan jeg spørre om du har hatt noen erfaring med dette? Psykolog koster vel en pen formue også? Selv med henvisning, ventetiden er vel på lengde med en elefants graviditet også, sånn er jeg, masse unnskyldninger for å unngå det som er vanskelig, kan virkelig ikke se hvordan jeg skal klare å si dette høyt

Ventetiden avhenger noe av hvor du bor, du kan være heldig, forhør deg rundt. Egenandelen er på 1840 kroner, etter hva jeg husker, alt utover dette per år er gratis. Jeg tror deg og jeg har ikke engang møtt deg. Det har gått så mange år at dette sitter i deg, du må gjerne prøve å utfordre degselv på egenhånd, jeg er redd du kan bli redd og sette hengelås på "den døren" og bare fortsette å unngå. Der finnes profesjonell hjelp for dette, og da snakker jeg ikke om årevis i terapi, men nok til at du har fått overtaket på dette igjen.

[ekte nick]

Det eneste du trenger å si til fastlegen din er at du trenger en henvisning til psykolog.

Når du så får time hos en psykolog, kan du enten på forhånd sende en mail eller i begynnelsen av timen gi vedkommende en utskrift av innlegget ditt her. Isen er brutt, begge vet hva det handler om, og du kan begynne å heles. Det blir bedre med litt hjelp:-)

Fastlegen kommer til å spørre om hvorfor, fordi det må være en grunn for henvisningen. Trådstarter kan si at hun trenger å bearbeide vonde ting hun har opplevd tidligere, uten å gå inn på detaljene av dette.