Hvordan skru av den ubrukelige sympatifølelsen?

[Gjest cooh]

Jeg kjenner en som har vært gjennom noe helt forferdelig for mange år siden, og har bært dette med seg i alle år. Vedkommende takler det med å stenge av følelsene sine, og går rundt som en robot. Jeg synes så ufattelig synd på denne personen, det må ha vært så ubeskrivelig forferdelig, jeg skulle bare ønske jeg hadde kjent personen da sånn at jeg kunne ha støttet der og da så h*n ikke hadde trengt å være så alene.

Poenget er: Når jeg tenker på hvor utrolig forferdelig det må ha vært, blir jeg så overveldet at jeg begynner å gråte, så sterkt lever jeg meg inn i det. Da er jeg til svært lite hjelp og støtte. Så hvordan kan jeg dempe denne overveldelsen, distansere meg litt kanskje, slik at ikke _mine_ reaksjoner blir en belastning for personen?