Dårlig selvtillit?

[Gjest daughter...]

Min mor på rundt 60 blir så lett fornærmet over små bagateller, selv fra meg...

Hun burde da kjenne meg best av alle og vite at jeg aldri mener noe vondt??

Men neida, hun setter seg ned og surmuler leeenge...

Hun har også en tendens til å gremmes over ting som har skjedd for lenge siden.

Jeg tror hun har veldig dårlig selvtillit, hun ble mobbet som liten, så det har kanskje satt sine spor? Føler jeg må gå på tåhev med henne og veie hvert eneste ord...

Er det noe jeg kan gjøre for å styrke selvtilliten hennes? Bortsett fra å fortelle henne at hun er verdens snilleste mamma?

[Nøtteskall]

Noen ganger trenger man litt motstand og kritikk.

Kanskje du kan spørre henne om hvorfor hun reagerer som hun gjør?.

Jeg er en person som liker ærlige tilbakemeldinger så jeg får klarhet i ting. Men man er jo forskjellig. Du kan kanksje prøve deg litt fram.

Det er ikke alle som kan kureres for bitterhet. Men det går an å prøve seg fram ved å stille vedkommende spørsmål om hvorfor hanhun blir sint osv.

[Gjest SMIRnøff]

Hvorfor skal du drive å spekulere i om hun har dårlig selvtillit? Kan vel ha dårlig selvtillit uten å være bitter...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal respektere henne som et voksent menneske ved å fortelle henne at du forventer vanlig ok oppførsel av henne som av alle andre.

[PieLill]

Det kan hende at du mater de destruktive sirklene ved å gå på tå for hennes urimelighet i stedet for å fortelle henne at hun faktisk er urimelig.

Ber du om unnskyldning og bukker og skraper når det egentlig var hun som burde gjøre det, bekrefter du henne feiloppfatning av å være forurettiget.

Går du med bøyd, skyldbetynget hode når hun surmuler, oppmuntrer du denne barnslige adferden.

mvh

[Gjest trådstarter]

Det kan hende at du mater de destruktive sirklene ved å gå på tå for hennes urimelighet i stedet for å fortelle henne at hun faktisk er urimelig.

Ber du om unnskyldning og bukker og skraper når det egentlig var hun som burde gjøre det, bekrefter du henne feiloppfatning av å være forurettiget.

Går du med bøyd, skyldbetynget hode når hun surmuler, oppmuntrer du denne barnslige adferden.

mvh

Det er nettopp det jeg ikke gjør, og føler meg som den onde datteren..

men jeg orker rett og slett ikke å gå på tåhev...

I går f.eks. ble hun dritfornærmet pga noe jeg sa,

og da sa jeg rett ut at det der var ikke noe å ta seg nær av, hun vet jo hvordan jeg er osv.... og at hun får det ikke godt med seg selv om hun skal ta seg nær av alt mulig.

Virket som hun mildnet litt etter dette.

[Gjest trådstarter]

Jeg synes du skal respektere henne som et voksent menneske ved å fortelle henne at du forventer vanlig ok oppførsel av henne som av alle andre.

Ikke lett å si sånt til henne, da blir hun fornærmet for det og...

I dag var hun bare helt.... Jeg spurte fint om hun hadde sett noe jeg lette etter i tilfelle hun hadde flyttet på noe, da mente hun at jeg anklaget henne for noe, at jeg mente hun skulle ha styr på alt osv... Jeg bare hæh, jeg spurte jo bare et vanlig spørsmål om hun visste hvor den var, for jeg hadde tenkt å lete videre hvis ikke...

Neida, var visst meg det var noe i veien med. Lei av at hun får meg til å føle meg som en drittkjerring