Er det galt av meg?

[Gjest Livet mitt]

Hei

Jeg vil bare fortelle deg at jeg hadde det slik i flere år. Jeg har hatt en pose full av medisiner med tanke på å ha en 'nødutgang'. Mine kontakter i helsevesenet har visst om dette - og det har vært positivt for meg at de har visst det. For jeg har også kunnet ærlig si: jeg har ikke planer om å bruke dem, jeg må bare vite at jeg har en vei ut.

For et par måneder siden var jeg veldig langt nede. Kom til et punkt der jeg begynte å tenke på om jeg skulle ta en avgjørelse i forhold til å leve/ikke leve. Dette var skremmende, men også dette har jeg fortalt om til mine hjelpere. Igjen ble jeg bedt om å kvitte meg med lageret - og etter noen dagers tenking, gjorde jeg det. Gikk til apoteket med alt sammen.

Etterpå kom det en usikkerhetsfølelse.... nødutgangen er borte. Men jeg er glad for det, for jeg var farlig nær grensen. Nå har jeg passet meg veldig bevisst for å ikke lage noen ny plan. Jeg skal ikke ha en bakdør, men skal prøve å finne ut av hvordan jeg kan leve og ha det best mulig.

[Gjest Feig]

Hei

Jeg vil bare fortelle deg at jeg hadde det slik i flere år. Jeg har hatt en pose full av medisiner med tanke på å ha en 'nødutgang'. Mine kontakter i helsevesenet har visst om dette - og det har vært positivt for meg at de har visst det. For jeg har også kunnet ærlig si: jeg har ikke planer om å bruke dem, jeg må bare vite at jeg har en vei ut.

For et par måneder siden var jeg veldig langt nede. Kom til et punkt der jeg begynte å tenke på om jeg skulle ta en avgjørelse i forhold til å leve/ikke leve. Dette var skremmende, men også dette har jeg fortalt om til mine hjelpere. Igjen ble jeg bedt om å kvitte meg med lageret - og etter noen dagers tenking, gjorde jeg det. Gikk til apoteket med alt sammen.

Etterpå kom det en usikkerhetsfølelse.... nødutgangen er borte. Men jeg er glad for det, for jeg var farlig nær grensen. Nå har jeg passet meg veldig bevisst for å ikke lage noen ny plan. Jeg skal ikke ha en bakdør, men skal prøve å finne ut av hvordan jeg kan leve og ha det best mulig.

Takk for at du deler din historie. Skulle ønske jeg var like modig og "sterk" som deg...

Jeg har ikke fortalt det til noen i RL, men har vært inne på tanken om å fortelle behandleren min det, for det tar mye krefter fra meg å holde på slik jeg gjør. Hvilken reaksjon ble du møtt av når du fortalte det til din behandler? Blir man oppfattet som en "håpløs pasient", for som frosken sa det ikke satser fullt på å bli bedre og dermed hindrer fremgang?

[Gjest Livet mitt]

Takk for at du deler din historie. Skulle ønske jeg var like modig og "sterk" som deg...

Jeg har ikke fortalt det til noen i RL, men har vært inne på tanken om å fortelle behandleren min det, for det tar mye krefter fra meg å holde på slik jeg gjør. Hvilken reaksjon ble du møtt av når du fortalte det til din behandler? Blir man oppfattet som en "håpløs pasient", for som frosken sa det ikke satser fullt på å bli bedre og dermed hindrer fremgang?

Hei

Jeg tror det er en prosess både å komme så langt som at en forteller - og ikke minst: å ta avgjørelsen om å leve, uansett.

Jeg har blitt møtt med respekt og forståelse. Selvsagt har jeg fått oppfordringen om å kvitte meg med lageret mitt, men siden jeg aldri har lagt noen konkrete planer, så har nok det at jeg har i perioder vært mer opptatt av å ha dem, bare vært en indikasjon på hvor deprimert jeg har vært.

Åpenhet er viktig - og det var i alle fall for meg en stor lettelse å klare til slutt å fortelle behandleren om at jeg sparte på tabletter. Da fikk vi også et felles utgangspunkt for strategier videre.

Og plutselig en dag, så var tiden inne for å bli kvitt lageret

[Gjest Feig]

Hei

Jeg tror det er en prosess både å komme så langt som at en forteller - og ikke minst: å ta avgjørelsen om å leve, uansett.

Jeg har blitt møtt med respekt og forståelse. Selvsagt har jeg fått oppfordringen om å kvitte meg med lageret mitt, men siden jeg aldri har lagt noen konkrete planer, så har nok det at jeg har i perioder vært mer opptatt av å ha dem, bare vært en indikasjon på hvor deprimert jeg har vært.

Åpenhet er viktig - og det var i alle fall for meg en stor lettelse å klare til slutt å fortelle behandleren om at jeg sparte på tabletter. Da fikk vi også et felles utgangspunkt for strategier videre.

Og plutselig en dag, så var tiden inne for å bli kvitt lageret

Takk for svar igjen

Ja det er nok en prosess og kanskje er første steget å fortelle om samlingen til en behandler. Det er til tider tøft å holde alt for seg selv, ønsker på ingen måte å legge ansvaret for mitt liv over på noen andre, men tror jeg ville synes det var bra om noen viste om det, spes. når jeg er langt nede for "sikkerhetsskyld"...

''Jeg har blitt møtt med respekt og forståelse. Selvsagt har jeg fått oppfordringen om å kvitte meg med lageret mitt, men siden jeg aldri har lagt noen konkrete planer, så har nok det at jeg har i perioder vært mer opptatt av å ha dem, bare vært en indikasjon på hvor deprimert jeg har vært.''

Er på samme måte som deg mer opptatt av å ha dem tilgjengelig i dårlige perioder, det er vel mest da jeg har "behov" for å ha de også. Har jeg bedre dager er det ikke noe jeg tenker så mye på i grunn, jeg bare "vet at de er der".

Kan jeg spørre deg om hva slags strategier dere jobbet med i behandlingen for å komme dit du er i dag?

''Og plutselig en dag, så var tiden inne for å bli kvitt lageret :)''

Høres herlig og befriende ut:)

[Gjest Livet mitt]

Takk for svar igjen

Ja det er nok en prosess og kanskje er første steget å fortelle om samlingen til en behandler. Det er til tider tøft å holde alt for seg selv, ønsker på ingen måte å legge ansvaret for mitt liv over på noen andre, men tror jeg ville synes det var bra om noen viste om det, spes. når jeg er langt nede for "sikkerhetsskyld"...

''Jeg har blitt møtt med respekt og forståelse. Selvsagt har jeg fått oppfordringen om å kvitte meg med lageret mitt, men siden jeg aldri har lagt noen konkrete planer, så har nok det at jeg har i perioder vært mer opptatt av å ha dem, bare vært en indikasjon på hvor deprimert jeg har vært.''

Er på samme måte som deg mer opptatt av å ha dem tilgjengelig i dårlige perioder, det er vel mest da jeg har "behov" for å ha de også. Har jeg bedre dager er det ikke noe jeg tenker så mye på i grunn, jeg bare "vet at de er der".

Kan jeg spørre deg om hva slags strategier dere jobbet med i behandlingen for å komme dit du er i dag?

''Og plutselig en dag, så var tiden inne for å bli kvitt lageret :)''

Høres herlig og befriende ut:)

Strategier...vanskelig å si noe generelt om det. Men det dreier seg nok mye om å ta en avgjørelse: jeg kommer ikke til å ta livet mitt. Dermed blir det meningsløst å ha tabletter tilgjengelig.

Det hadde nok vært lurt av deg å ta dette opp med behandleren din! Husk at det er kun én som er ansvarlig for ditt liv: du selv.

[Gjest Feig]

Strategier...vanskelig å si noe generelt om det. Men det dreier seg nok mye om å ta en avgjørelse: jeg kommer ikke til å ta livet mitt. Dermed blir det meningsløst å ha tabletter tilgjengelig.

Det hadde nok vært lurt av deg å ta dette opp med behandleren din! Husk at det er kun én som er ansvarlig for ditt liv: du selv.

''Det dreier seg nok mye om å ta en avgjørelse: jeg kommer ikke til å ta livet mitt. Dermed blir det meningsløst å ha tabletter tilgjengelig.''

Jeg ser fornuften av en slik tankegang, men klarer ikke tenke det om meg selv og min situasjon. Foreløpig er det følelsene som "styrer" tankene om å samle og ha et nødlager liggende, de er ikke klare for å ta den avgjørelsen du presenterer enda og det er vel det jeg må jobbe med for å komme videre...

''Det hadde nok vært lurt av deg å ta dette opp med behandleren din! Husk at det er kun én som er ansvarlig for ditt liv: du selv.''

Tror jeg skal forsøke å si det neste time. Ser at jeg må ha hjelp for å slutte å samle og helst kvitte meg med det lageret jeg har, samt bli kvitt "behovet" for en slik nødløsning.

[Gjest Livet mitt]

''Det dreier seg nok mye om å ta en avgjørelse: jeg kommer ikke til å ta livet mitt. Dermed blir det meningsløst å ha tabletter tilgjengelig.''

Jeg ser fornuften av en slik tankegang, men klarer ikke tenke det om meg selv og min situasjon. Foreløpig er det følelsene som "styrer" tankene om å samle og ha et nødlager liggende, de er ikke klare for å ta den avgjørelsen du presenterer enda og det er vel det jeg må jobbe med for å komme videre...

''Det hadde nok vært lurt av deg å ta dette opp med behandleren din! Husk at det er kun én som er ansvarlig for ditt liv: du selv.''

Tror jeg skal forsøke å si det neste time. Ser at jeg må ha hjelp for å slutte å samle og helst kvitte meg med det lageret jeg har, samt bli kvitt "behovet" for en slik nødløsning.

''Tror jeg skal forsøke å si det neste time. Ser at jeg må ha hjelp for å slutte å samle og helst kvitte meg med det lageret jeg har, samt bli kvitt "behovet" for en slik nødløsning. '' )

Dét blir et stort og viktig skritt videre!

[Gjest Feig]

''Tror jeg skal forsøke å si det neste time. Ser at jeg må ha hjelp for å slutte å samle og helst kvitte meg med det lageret jeg har, samt bli kvitt "behovet" for en slik nødløsning. '' )

Dét blir et stort og viktig skritt videre!

Takk for oppmuntrende ord