Når man ikke får fred med seg selv...

[Gjest .. Hva gjør man da?]

.. Etter dager med angst usikkerhet og emosjonell ustabilitet. Og er sliten av det. Når man prøver å dempe det med aktiviteter og å fokusere på fornuft. Uten hell.

Hva gjør man da? Hvordan fikser man det?

[Gjest Bj-Bjør]

http://snl.no/Fred_er_ei_det_beste,_men_at_man_noe_vil

[Gjest .. Hva gjør man da?]

http://snl.no/Fred_er_ei_det_beste,_men_at_man_noe_vil

Det sa meg lite...

[Gjest vondtvulkanen]

Skulle akkurat til å skrive lignende spørsmål!!!

Har det på samme måte. Fokuserer på fornuften og aktiviteter, men det vonde ligger og ulmer. Hadde en aldri så liten eruption her i sted.

[Gjest sangsol]

Kanskje jeg ikke er rette til å svare...

Men når jeg er stressa eller "ikke får fred med meg selv", så skriver jeg. Jeg skriver og skriver og skriver i et word-dokument. Alt som plager meg kommer da ned på papiret. Feks etter jeg mistet kjært familiemedlem. Jeg skrev og skrev, og det hjalp. Det hjalp å få "tømt hodet for tanker" ved at de ble plassert i word.-dokumentet i stedet. I tillegg kunne jeg "oppdage" ting. Feks da jeg leste det jeg skrev, så oppdaget jeg at jeg ikke kunne gjort noe fra eller til i forhold til plutselig død av kjær slekning.

[frosken]

''Hva gjør man da? Hvordan fikser man det?''

Da bestemmer man seg for å holde ut inntil det kommer bedre tider. De kommer alltid før eller senere :-)

[Gjest .. Hva gjør man da?]

''Hva gjør man da? Hvordan fikser man det?''

Da bestemmer man seg for å holde ut inntil det kommer bedre tider. De kommer alltid før eller senere :-)

Ja. Ser den. Men når man bærer nag og ikke har glemt. Da hjelper det lite å bare holde ut. Fordi man vet konsekvensene. Pga lang erfaring.

[Gjest vondtvulkanen]

Ja. Ser den. Men når man bærer nag og ikke har glemt. Da hjelper det lite å bare holde ut. Fordi man vet konsekvensene. Pga lang erfaring.

Jeg fikk i dag en begynnende tankerekke. (Vet ikke om dette helt treffer for deg, da, men kanskje.)

Altså, de som har gjort meg forferdelig vondt, som ikke burde ha gjort det. De gjorde det nok fordi de er sånn, fordi det er de, ikke fordi jeg er meg.

Derfor kan jeg trygt ta det mindre personlig. Hadde det vært alle disse flotte menneskene jeg ser opp til (og misunner) som hadde vært i mitt sted, hadde de opplevd det samme som meg. Hadde jeg vokst opp med stabilitet slik som de, hadde jeg sannsynligvis vært trygg og lykkelig nå. Uansett så er jeg verdt det samme som andre, uansett hva som har skjedd og hvordan jeg har blitt behandlet.

Det hjelper litt for meg å tenke sånn.

Så da gjenstår det sikkert bare å akseptere at alle årene hvor jeg prøvde så inderlig hardt å forklare, forsvare, få de til å se seg selv, - nådde ikke frem, uansett hvor hardt jeg prøvde. Det er utrolig vondt og bittert.

[Gjest vondtvulkanen]

Det sa meg lite...

Strofe fra "Jeg velger mig april, begynnelsen til Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Valg.

"Det fortelles at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalender, var alle måneder opptatt bortsett fra april, men den passet ham så godt at han moret seg med å begynne diktet med: «Jeg velger mig april»." Mulig det er noe dypere å hente der, ikke vet jeg.

[Gjest .. Hva gjør man da?]

Jeg fikk i dag en begynnende tankerekke. (Vet ikke om dette helt treffer for deg, da, men kanskje.)

Altså, de som har gjort meg forferdelig vondt, som ikke burde ha gjort det. De gjorde det nok fordi de er sånn, fordi det er de, ikke fordi jeg er meg.

Derfor kan jeg trygt ta det mindre personlig. Hadde det vært alle disse flotte menneskene jeg ser opp til (og misunner) som hadde vært i mitt sted, hadde de opplevd det samme som meg. Hadde jeg vokst opp med stabilitet slik som de, hadde jeg sannsynligvis vært trygg og lykkelig nå. Uansett så er jeg verdt det samme som andre, uansett hva som har skjedd og hvordan jeg har blitt behandlet.

Det hjelper litt for meg å tenke sånn.

Så da gjenstår det sikkert bare å akseptere at alle årene hvor jeg prøvde så inderlig hardt å forklare, forsvare, få de til å se seg selv, - nådde ikke frem, uansett hvor hardt jeg prøvde. Det er utrolig vondt og bittert.

Det var gode råd.

[Gjest .. Hva gjør man da?]

Kanskje jeg ikke er rette til å svare...

Men når jeg er stressa eller "ikke får fred med meg selv", så skriver jeg. Jeg skriver og skriver og skriver i et word-dokument. Alt som plager meg kommer da ned på papiret. Feks etter jeg mistet kjært familiemedlem. Jeg skrev og skrev, og det hjalp. Det hjalp å få "tømt hodet for tanker" ved at de ble plassert i word.-dokumentet i stedet. I tillegg kunne jeg "oppdage" ting. Feks da jeg leste det jeg skrev, så oppdaget jeg at jeg ikke kunne gjort noe fra eller til i forhold til plutselig død av kjær slekning.

Skal prøve det.