Er det sant?

[Gjest Normala]

Har sett enkelte tråder her hvor folk har skrevet at de ikke får hjelp fordi de har så vanskelige og krevende problemer, og kanskje ikke er de flinkeste til å gjøre hjemmeoppgaver, eller er de mest givende å snakke med.

Jeg blir redd for å være meg selv overfor terapeuten jeg nå fordi jeg tenker jeg må være så så interessant, smart og lettvint å jobbe med.

Kan du bekrefte/avkrefte dette?

[XbellaX]

Det beste ville jo vært om du rettet dette spørsmålet til din egen behandler.

[Bella Dotte]

Jeg tror du vil oppfattes som tilstrekkelig interessant, smart og lettvint å jobbe med hvis du bare er deg selv og ikke gjør deg til.

[Gjest wowh]

Jeg er verken spennende, eller smart, men jeg får faktisk hjelp uansett. Slapp av, det er stort sett ikke sånn det fungerer. Det viktigste er å være ærlig og oppriktig, både ovenfor deg selv og terapeuten. I tillegg må man regne med at enkelte ting blir ubehagelig å snakke om og jobbe seg igjennom forskjellige ting. Man må ville hvis det skal skje en endring.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er sant: For å komme videre i terapi, må pasienten være motivert. Det betyr ha evne og vilje til å anstrenge seg og prioritere terapien. Terapeuter som over tid opplever at pasienten ikke er motivert, vil og bør avslutte terapien.

Dette er ikke sant: Terapeuter holder seg unna det som er vanskeligog komplisert. Det er heller tvert om. Vaskelige og kompliserte kasus "trigger" de fleste behandlere.

Eksempel på lav motivasjon: En dag i mars ringte en pasient meg for å fortelle at hun ikke kunne komme på time dagen etter. Jeg spurte om vi skulle sette opp ny time. Det ville hun gjerne, men hun hadde ikke tid før i slutten av mai. Da avsluttet jeg terapien.

[Gjest hemmmmm]

Dette er sant: For å komme videre i terapi, må pasienten være motivert. Det betyr ha evne og vilje til å anstrenge seg og prioritere terapien. Terapeuter som over tid opplever at pasienten ikke er motivert, vil og bør avslutte terapien.

Dette er ikke sant: Terapeuter holder seg unna det som er vanskeligog komplisert. Det er heller tvert om. Vaskelige og kompliserte kasus "trigger" de fleste behandlere.

Eksempel på lav motivasjon: En dag i mars ringte en pasient meg for å fortelle at hun ikke kunne komme på time dagen etter. Jeg spurte om vi skulle sette opp ny time. Det ville hun gjerne, men hun hadde ikke tid før i slutten av mai. Da avsluttet jeg terapien.

Og eksempel på høy/stor motivasjon er?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og eksempel på høy/stor motivasjon er?

Høy motivasjon er bla:

Møter i god tid til timene. Avbestiller/ombestiller aldri/svært sjelden. Gjør hjemmeoppgaver. Tenker gjennom det en snakket om i timen før neste time. Er undrende. Er innstilt på å forsøke noe nytt/annet. Snakker om noe viktig (ikke været) i timene. Er opptatt av sammenhenger mer enn av å fortelle om symptomer.

[Andeby]

Høy motivasjon er bla:

Møter i god tid til timene. Avbestiller/ombestiller aldri/svært sjelden. Gjør hjemmeoppgaver. Tenker gjennom det en snakket om i timen før neste time. Er undrende. Er innstilt på å forsøke noe nytt/annet. Snakker om noe viktig (ikke været) i timene. Er opptatt av sammenhenger mer enn av å fortelle om symptomer.

Det høres ut som meg

Bortsatt fra dårlig på hjemmeoppgaver da, har vært det siden ungdomskolen da. Og hjemmeoppgaven denne gang er å lese om noe jeg har skikkelig fobi for, så må innrømme jeg ikke har gjort det enda :S

[Gjest Moderator]

Vennligst benytt kun ett nick i hver tråd.

[Bella Dotte]

Høy motivasjon er bla:

Møter i god tid til timene. Avbestiller/ombestiller aldri/svært sjelden. Gjør hjemmeoppgaver. Tenker gjennom det en snakket om i timen før neste time. Er undrende. Er innstilt på å forsøke noe nytt/annet. Snakker om noe viktig (ikke været) i timene. Er opptatt av sammenhenger mer enn av å fortelle om symptomer.

Jeg har veldig lyst på en "prøvetime" med deg. Hvordan fikser man det??