Kverne på ting

[Gjest hjelp_til_selvhjelp]

Hei,

jeg er en jente i tyveårene som "kverner" veldig på ting. Jeg er student, men har en studiejobb som innebærer prestasjoner, og utfordringer. Dette er veldig gøy og lærerikt (jobber med mennesker), men også at jeg nok skal overskride mine grenser for hva jeg egentlig "tørr" (men så tørr jeg jo alikevel, fordi jeg presser meg selv). På arbeidsplassen har jeg en nær relasjon, som gjør til at ting også blir litt komplisert, noen ganger føler jeg at jeg har jobben kun pga av henne (hun fikk meg "inn" på arbeidsplassen).

Jeg er alltid redd for ikke å prestere og fikse ting, og for å fremstå dårlig. Derfor, om jeg havner i situasjoner jeg føler med utilpass i, kverner jeg på det i ettertid- altså, om jeg nå håndterte denne situasjonen riktig eller på en god måte. Samtidig som jeg er veldig glad i jobben, tar den også på mine krefter, jeg vil så gjerne gjøre det bra, men havner ofte i situasjoner hvor jeg er usikker.

Disse tankene dukker opp fra tid til annen flere dager etter "hendelsen" er skjedd; hvordan ta litt lettere på ting, og legge ting bak seg?

Jeg har vært plaget litt med angst etter et kjærestebrudd for et par år siden, men jeg merker lite til denne "fysiske angsten" som jeg hadde da. Noen ganger får jeg bare "svake" hentydninger i snøringer i halsen og hjertebank, men ikke på jobb. Mest når jeg går inn i store rom med mange mennesker.

Antar jeg har en mild form for sosial angst? Dette hemmer meg jo ikke- da jeg kjører på med jobb, studier og sosialt liv, men vil gjerne ha tips fra "erfarne" om hva man kan gjøre for å hjelpe seg selv.

[Gjest ikke så vanskelig]

Du må bare finne ut først som sist at det ikke er så farlig å gjøre feil, og at det ikke er så nøye hva andre tenker, og at du aldri kommer til å bli perfekt uansett, og du er bra nok som du er. Så venner du deg til disse nye tankene og lærer deg å fungere uten å støtte deg til rammer av "hva andre tenker" eller "redd for å gjøre feil".

Da er det kanskje først nytt og fremmed å fungere på en ny måte, så da føler man seg litt skjelven og usikker og tør ikke helt å støtte seg på de nye tankene, så får man et tilbakeslag i ny og ne, men da tar du deg i det, og så fortsetter du på det nye sporet.