Gjest SMIRnøff Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Jeg hater å gå i terapi. Om ikke formen er dårlig før timen, så er den det i alle fall etterpå. Det er som olje på vannet. Hvis vannet er rolig legger det seg et tykt lokk på overflaten. Ellers vil det blande seg. Bli en jævlig guffe. Aldri får jeg noen svar heller. Ingen kan svare på noe særlig av det jeg spør om. Men har jeg noe valg? Nei. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Er det sant, er det fælt. Kanskje du trenger å bytte? http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306167 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Er det sant, er det fælt. Kanskje du trenger å bytte? http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306167 Trodde det var det jeg gikk til som var god terapi, jeg? 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Trodde det var det jeg gikk til som var god terapi, jeg? Høres ikke bra ut... 0 Siter
Gjest SMIRnøff Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Høres ikke bra ut... Ikke vet jeg, men det føles jo jævlig etterpå fordi det er så mye "graving"... er ikke det bra? Og det med at jeg ikke får noen svar, er ikke det også bra? Da begynner man vel å undre seg? 0 Siter
Gjest annabrit Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Ikke vet jeg, men det føles jo jævlig etterpå fordi det er så mye "graving"... er ikke det bra? Og det med at jeg ikke får noen svar, er ikke det også bra? Da begynner man vel å undre seg? Man blir ikke lykkelig av å undre seg hele livet. Mestring er et bedre ord å hige etter enn undring og svar. Jeg har gått i mange typer terapi. Den ene terapien som varte i mange år gjorde meg mye klokere. Sistnevnte ,mer målrettede terapi, gjorde meg bedre. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 5. desember 2011 Skrevet 5. desember 2011 Ikke vet jeg, men det føles jo jævlig etterpå fordi det er så mye "graving"... er ikke det bra? Og det med at jeg ikke får noen svar, er ikke det også bra? Da begynner man vel å undre seg? Etter min mening skal det kjennes "godtevondt", forløsende, som etter en god massasje eller etter å ha grått skikkelig. Du skal føle deg ivaretatt (evt "i all din elendighet") og forstått og tatt på alvor. Ellers er det ikke noen vits med terapi. Undring er fint og kan være en spore til å finne egne svar, men å gå og gruble på det samme i årevis uten å komme noe nærmere en løsning, er ikke sunt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.