invalidiserende sosialangst/utbrendthet - kan noe gjøres.

[Gjest jan44]

Hei! jeg er mann på 44 år som gjennom flere år har slitt med stadig økende sosialangst. Hittil har jeg klart å komme på jobb hver dag, men føler meg utbrendt og sliten uten livslyst. Jeg klarer ikke å fungere blant mine kollegaer, trekker meg fra alle sosiale situasjoner, er etterhvert blitt nesten panisk redd for hva alle tenker om meg. Jeg snakker ikke med folk av eget tiltak, og blir nesten lammet når noen snakker til meg slik at ikke kan svare normalt. Jeg har etterhvert blitt paranoid og føler meg mislikt fordi jeg er taus og innesluttet. Jeg føler veldig vondt/trist og mye skam på grunn av dette, sterk depresjon. Denne opplevelsen virker etter traumatiserende...Jeg har vært innom psykiatrien i flere omganger fra 1995, gruppeterapi 2-3 ganger, men situasjonen føler fastlåst etter mange år. Jeg har ikke lyst til å havne utenfor arbeidslivet, men føler meg sliten og utbrendt uten håp på bedring, fastlåst etter mange år med samme situasjon hvor jeg gruer meg til å komme på jobb hver dag. Har prøvd å bytte jobb flere ganger, men de jo meg det er noe gæernt med! Vanlig gruppeterapi har ikke hjulpet meg! Er det noe annet jeg kan prøve? Syns det er vanskelig å få hjelp, vanskelig å formidle overfor helsevesenet hva jeg sliter med og blir altid tilbudt samme behandling!

[cathlin]

Ikke meningen å komme med et lettvindt svar, men har du hatt nytte av medisiner/har du prøvd noen medisiner?

[Gjest jan44]

Har ikke brukt antidepresive de siste 10 årene. Da jeg brukte slike medikamenter sist, syns jeg de virket litt mot sin hensikt. Jeg var fra før nedstemt/taus/innesluttet, og medikamentene forsterket disse personlighetstrekkene. De hjalp imidlertid på en måte; jeg følte mindre "skam" når jeg var ute blant folk, kanskje jeg "brydde" meg mindre om hva folk tenkte om meg? Når det er sagt, de medikamentene som finnes i dag, er kanskje mye bedre enn de som var på slutten av 90-tallet!

[Gjest billo]

Har ikke brukt antidepresive de siste 10 årene. Da jeg brukte slike medikamenter sist, syns jeg de virket litt mot sin hensikt. Jeg var fra før nedstemt/taus/innesluttet, og medikamentene forsterket disse personlighetstrekkene. De hjalp imidlertid på en måte; jeg følte mindre "skam" når jeg var ute blant folk, kanskje jeg "brydde" meg mindre om hva folk tenkte om meg? Når det er sagt, de medikamentene som finnes i dag, er kanskje mye bedre enn de som var på slutten av 90-tallet!

Jeg kan formelen, men den er vanskelig å bruke Hev hodet, se din egen verdi, legg lite vekt på andres meninger med mindre de er av noen betydning i det store og det hele. Ikke vær redd, gå ut og erobre verden

[Bella Dotte]

Du har rett til å få individuelle samtaler, ikke bare gruppeterapi, har du bedt om/prøvd det? Det finnes mange forskjellige retninger/skoler innenfor psykologien, ring rundt til forskjellige privatpraktiserende og hør hva de tilbyr, om du orker. Har du fått en skikkelig utredning/diagnose som du opplever er korrekt? Har du fungert bra tidligere? Selv om du ikke liker gruppeterapi, kanskje kunne et fellesskap i en selvhjelpsgruppe, feks Angstringen, være noe for deg? Snakk med fastlegen din for henvisninger, resten ordner du selv.

[Bella Dotte]

Jeg kan formelen, men den er vanskelig å bruke Hev hodet, se din egen verdi, legg lite vekt på andres meninger med mindre de er av noen betydning i det store og det hele. Ikke vær redd, gå ut og erobre verden

Her er en annen versjon, kanskje enklere å praktisere: http://herodesfalsk.blogspot.com/2011/09/hvordan-fa-90-mer-og-bedre-tid.html

[Gjest billo]

Her er en annen versjon, kanskje enklere å praktisere: http://herodesfalsk.blogspot.com/2011/09/hvordan-fa-90-mer-og-bedre-tid.html

Helt herlig Legg den til innleggsskriver også

[Nøtteskall]

Jeg kan formelen, men den er vanskelig å bruke Hev hodet, se din egen verdi, legg lite vekt på andres meninger med mindre de er av noen betydning i det store og det hele. Ikke vær redd, gå ut og erobre verden

Det kan være vanskelig å heve hodet og erobre verden hvis angsten er for sterk til å greie å tenke klart i sosiale situasjoner. er man for stressa så skjer det noe i hjernen som det er vanskelig å endre på i bevisstheten. Men selvsagt så kan man lære seg noen teknikker for å dempe stresset som oppstår, analysere situasjoner inn til margen og øve seg på å få gode følelser om seg selv. Men dette er virkelig en hard jobb!!!!.

Det kan sikkert være lurt å prøve medisiner, med samtaleterapi.

Kan fort bli mye rot med gruppetarapi.

Jeg har prøvd den raske veien jeg også etter velmenende råd for andre nemlig å tenke positive tanker hele tiden, men det er umulig for min del.

[Gjest billo]

Det kan være vanskelig å heve hodet og erobre verden hvis angsten er for sterk til å greie å tenke klart i sosiale situasjoner. er man for stressa så skjer det noe i hjernen som det er vanskelig å endre på i bevisstheten. Men selvsagt så kan man lære seg noen teknikker for å dempe stresset som oppstår, analysere situasjoner inn til margen og øve seg på å få gode følelser om seg selv. Men dette er virkelig en hard jobb!!!!.

Det kan sikkert være lurt å prøve medisiner, med samtaleterapi.

Kan fort bli mye rot med gruppetarapi.

Jeg har prøvd den raske veien jeg også etter velmenende råd for andre nemlig å tenke positive tanker hele tiden, men det er umulig for min del.

Jeg vet hvor vanskelig dette er, men det er det eneste som faktisk fungerer

[Nøtteskall]

Jeg vet hvor vanskelig dette er, men det er det eneste som faktisk fungerer

Billo.... kanskje jeg ansetter deg som min terapeu heretter. Jeg er hele tiden på leting skjønner du etter den rette terapeuten ;.)

Du har absolutt noe rett i det du sier, men det tar gjerne veldig lang tid å overbevise seg selv over hvor fint og nyttig menneske man er. osv osv...kanskje blir jeg helt frisk når jeg blir 60

[Gjest billo]

Billo.... kanskje jeg ansetter deg som min terapeu heretter. Jeg er hele tiden på leting skjønner du etter den rette terapeuten ;.)

Du har absolutt noe rett i det du sier, men det tar gjerne veldig lang tid å overbevise seg selv over hvor fint og nyttig menneske man er. osv osv...kanskje blir jeg helt frisk når jeg blir 60

''Du har absolutt noe rett i det du sier, men det tar gjerne veldig lang tid å overbevise seg selv over hvor fint og nyttig menneske man er. osv osv...kanskje blir jeg helt frisk når jeg blir 60 :)''

Kanskje det ikke behøver å ta så lang tid som du tror? Det er gjerne ved å fortelle seg selv det at men gir opp før man har begynt

[Bella Dotte]

Det kan være vanskelig å heve hodet og erobre verden hvis angsten er for sterk til å greie å tenke klart i sosiale situasjoner. er man for stressa så skjer det noe i hjernen som det er vanskelig å endre på i bevisstheten. Men selvsagt så kan man lære seg noen teknikker for å dempe stresset som oppstår, analysere situasjoner inn til margen og øve seg på å få gode følelser om seg selv. Men dette er virkelig en hard jobb!!!!.

Det kan sikkert være lurt å prøve medisiner, med samtaleterapi.

Kan fort bli mye rot med gruppetarapi.

Jeg har prøvd den raske veien jeg også etter velmenende råd for andre nemlig å tenke positive tanker hele tiden, men det er umulig for min del.

''Jeg har prøvd den raske veien jeg også etter velmenende råd for andre nemlig å tenke positive tanker hele tiden, men det er umulig for min del.''

Nemlig, "positiv psykologi" er humbug. Råd om hvordan man skal leve livet sitt er for det meste bortkastet; ingen kan helt sette seg inn i hvordan et annet menneske har det. Man skal ta litt hensyn til seg selv, presse seg litt, tåle litt, alt i passende doser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg anbefaler alltid at en forsøker behandling i tråd med gjeldene retningslinjer for sykdommen. For sosial angst er dette medisiner av typen SSRI + kognitiv psykoterapi individuelt.

[Gondor]

Her er en annen versjon, kanskje enklere å praktisere: http://herodesfalsk.blogspot.com/2011/09/hvordan-fa-90-mer-og-bedre-tid.html

Herlig! Virkelig noe å ta til seg. :-)

[Gjest]

Jeg anbefaler alltid at en forsøker behandling i tråd med gjeldene retningslinjer for sykdommen. For sosial angst er dette medisiner av typen SSRI + kognitiv psykoterapi individuelt.

Takk for tilbakemeldinger! Er det noen som har erfaringer med nye typer medikamenter? Har disse mange bivirkninger slik som antidepresive fra 90-tallet? F.eks impotens?

[Gjest wolfenStein]

Mot den paranoide delen, kan kanskje en liten dose antipsykotika være til hjelp.