overlegenhet/underlegenhet

[Nøtteskall]

Jeg bor i et bofelleskap med psykisksyke mennesker i varierende grad. Når jeg sitter i stua sammen visse personer så kan det gå helt greit, jeg kan prate og smile osv og kan til og med føle meg litt overlegen. Men så oppstår en annen situasjon der det kommer noen personer som jeg ikke vet helt hvor har hen og det føles som om nervene mine begynner å "brenne" Får kjempe masse angst, greier ikke å prate eller noe og kan ikke komme på noe å si. Da føler jeg meg veldig underlegen, mindre verdt som menneske og kan føre til at jeg blir deprimert i flere timer etterpå. Jeg liker som sagt ikke medisiner, men er det eneste måten å kurere slike sterke nedbrytende følelser? ... kan medisiner dempe all den type angst?.

Det er slitsomt å ha det sånn. Jeg liker hverken overlegenhet eller underlegenhet. Jeg vil føle meg normal.

[Gjest adcsdfg]

Hjelper det å fokusere helt inn i deg selv, og finne en styrke og ro der som er like sterk uansett hva som skjer?

[Nøtteskall]

Hjelper det å fokusere helt inn i deg selv, og finne en styrke og ro der som er like sterk uansett hva som skjer?

abcdsdfg,,,, Jeg har tenkt tanken. Å finne denne roen, en kraft i meg selv. Jeg har noen gang opplevd at jeg har greid det, men oftest så går det ikke. Så vet vel ikke helt om det bare dreier seg om gode/dårlige dager. f.eks menssyklus eller noe. Men jeg er åpen for å prøve allternative behandlingsmåter siden jeg er så lei av all medisiner. Men vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt i det.

[Gjest adcsdfg]

abcdsdfg,,,, Jeg har tenkt tanken. Å finne denne roen, en kraft i meg selv. Jeg har noen gang opplevd at jeg har greid det, men oftest så går det ikke. Så vet vel ikke helt om det bare dreier seg om gode/dårlige dager. f.eks menssyklus eller noe. Men jeg er åpen for å prøve allternative behandlingsmåter siden jeg er så lei av all medisiner. Men vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt i det.

Jeg fant den ved å meditere, faktisk. Sliter også litt med å få tak i den når jeg trenger den, men det går bedre og bedre. Jeg er verdt det samme uansett hva som skjer meg, og kan derfor føle meg trygg sammen med andre.

[Nøtteskall]

Jeg fant den ved å meditere, faktisk. Sliter også litt med å få tak i den når jeg trenger den, men det går bedre og bedre. Jeg er verdt det samme uansett hva som skjer meg, og kan derfor føle meg trygg sammen med andre.

Takk for svarene skal prøve de ut. .

[Gjest Psyk av alt]

Prøv Mindfullness!

[Madelenemie]

Hei!

Har aldri hørt om slike bofellesskap?

Hvordan kom du i kontakt med dette?

Min psykiater sier jeg skal holde meg til de stødige, sterke og normale, dette fordi andre blir det mye forvirring med.

Jeg har oppført meg ganske dårlig i møte med andre som har asperger, jeg har vært overlegen, men det er det nå en slutt på, jeg har lært en lekse. Jeg er nemlig verre angrepet enn de fleste, så jeg skammer meg over mine egen oppførsel, og vil slutte i gruppen jeg går i fordi jeg egentlig har mer asperger enn de.

Jeg håper du får en løsning på ditt problem.

[Nøtteskall]

Hei!

Har aldri hørt om slike bofellesskap?

Hvordan kom du i kontakt med dette?

Min psykiater sier jeg skal holde meg til de stødige, sterke og normale, dette fordi andre blir det mye forvirring med.

Jeg har oppført meg ganske dårlig i møte med andre som har asperger, jeg har vært overlegen, men det er det nå en slutt på, jeg har lært en lekse. Jeg er nemlig verre angrepet enn de fleste, så jeg skammer meg over mine egen oppførsel, og vil slutte i gruppen jeg går i fordi jeg egentlig har mer asperger enn de.

Jeg håper du får en løsning på ditt problem.

Madelenemie......Jeg fikk dette botilbudet etter å ha vært innlagt flere ganger i psykiatrien med psykose. Denne boligen er også et behandlingstilbud som tar ansvar for medisinering og annen oppfølging av hver enkelt beboer. VI har hver våre leiligheter og deler en base/oppholdsrom. Blir også arrangert middag/handleturer og personalet kan gjøre aktiviteter sammen med oss. :-) Fint for mennesker som fort blir ensomme i dette samfunnet.

[Madelenemie]

Madelenemie......Jeg fikk dette botilbudet etter å ha vært innlagt flere ganger i psykiatrien med psykose. Denne boligen er også et behandlingstilbud som tar ansvar for medisinering og annen oppfølging av hver enkelt beboer. VI har hver våre leiligheter og deler en base/oppholdsrom. Blir også arrangert middag/handleturer og personalet kan gjøre aktiviteter sammen med oss. :-) Fint for mennesker som fort blir ensomme i dette samfunnet.

Hei!

Det høres fint ut.

da vet jeg du har det bra.

Hvorfor satte du på alle de prikkene etter mitt navn var det ikke noe spesiell grunn?

Jeg er glad for å høre deg skrive dette, for jeg tror at en god del mennesker kan ha godt av å trenge litt mer oppfølging enn og bare bo for seg selv i en hvilken som helst leilighet uten at noen ser innom. (håper du skjønner hva jeg tenker?)

Jeg syns feks det er dumt at spesialeskolene er lagt ned, min mann og jeg vil ha egen skole for asperger barn bare fordi de har en god del felles vansker som vanskelig kan ivaretas på en vanlig skole.

[Gjest adcsdfg]

Hei!

Har aldri hørt om slike bofellesskap?

Hvordan kom du i kontakt med dette?

Min psykiater sier jeg skal holde meg til de stødige, sterke og normale, dette fordi andre blir det mye forvirring med.

Jeg har oppført meg ganske dårlig i møte med andre som har asperger, jeg har vært overlegen, men det er det nå en slutt på, jeg har lært en lekse. Jeg er nemlig verre angrepet enn de fleste, så jeg skammer meg over mine egen oppførsel, og vil slutte i gruppen jeg går i fordi jeg egentlig har mer asperger enn de.

Jeg håper du får en løsning på ditt problem.

''Jeg er nemlig verre angrepet enn de fleste, så jeg skammer meg over mine egen oppførsel, og vil slutte i gruppen jeg går i fordi jeg egentlig har mer asperger enn de. ''

Kjære deg, du trenger ikke skamme deg Det er lov å gjøre feil, og når man finner ut av det kan man si det til de man eventuelt har fornærmet, så kan man til og med oppleve å bli tilgitt. Du har lov til å gjøre feil, og du har lov til å tilgi deg selv etterpå Vi er alle i en læringsprosess, og det viktigste er at du faktisk lærer, og det har du jo gjort. Det virker ihvertfall på meg som om du har lært en hel masse! Det er også så flott at du er en sånn person som ønsker å lære. Vær snill med deg selv, du Du trenger ikke skamme deg for de andre i gruppen heller, de gjør helt sikkert også feil.

[Madelenemie]

''Jeg er nemlig verre angrepet enn de fleste, så jeg skammer meg over mine egen oppførsel, og vil slutte i gruppen jeg går i fordi jeg egentlig har mer asperger enn de. ''

Kjære deg, du trenger ikke skamme deg Det er lov å gjøre feil, og når man finner ut av det kan man si det til de man eventuelt har fornærmet, så kan man til og med oppleve å bli tilgitt. Du har lov til å gjøre feil, og du har lov til å tilgi deg selv etterpå Vi er alle i en læringsprosess, og det viktigste er at du faktisk lærer, og det har du jo gjort. Det virker ihvertfall på meg som om du har lært en hel masse! Det er også så flott at du er en sånn person som ønsker å lære. Vær snill med deg selv, du Du trenger ikke skamme deg for de andre i gruppen heller, de gjør helt sikkert også feil.

Hei!

Takk det var snilt skrevet/sagt.

Men det med at jeg har mer asperger enn de, merket jeg fordi de pekte ut de som ikke klarte å ha øyekontakt og jeg ble ikke pekt ut. Jeg ble lei meg, for saken er at jeg har god øyekontakt tror jeg, men ikke i grupper, jeg ser på min psykiater flere ganger pr time.

Jeg ble opprørt, men min psykiater mente dette med å peke ut i seg selv var galt, og at jeg heller burde ta opp dette enn å slutte.

Det er bare det at den ene gruppen jeg gikk i syns jeg var bedre på den måten at mange andre føtes som veldig hemmet av noe og jeg følte meg mer normal og ovenpå, men så begynte jeg å skryte liksom av min egen overlegenhet, det var ikke ment sånn, men jeg tror det var sånn det virket og det er jeg lei meg for.

Jeg skrøt fordi jeg syns det er ganske utrolig at de mener jeg har asperger syndrom når jeg både er gift og har barn det er ikke slike som er skoleeksempler. det er visse andre typer det.

Takk for at du minnet meg om at alle kan gjøre feil, jeg glemmer sånne ting i min frustrasjon over alt jeg gjør galt.

[Gjest prust]

Hei!

Det høres fint ut.

da vet jeg du har det bra.

Hvorfor satte du på alle de prikkene etter mitt navn var det ikke noe spesiell grunn?

Jeg er glad for å høre deg skrive dette, for jeg tror at en god del mennesker kan ha godt av å trenge litt mer oppfølging enn og bare bo for seg selv i en hvilken som helst leilighet uten at noen ser innom. (håper du skjønner hva jeg tenker?)

Jeg syns feks det er dumt at spesialeskolene er lagt ned, min mann og jeg vil ha egen skole for asperger barn bare fordi de har en god del felles vansker som vanskelig kan ivaretas på en vanlig skole.

'Hvorfor satte du på alle de prikkene etter mitt navn var det ikke noe spesiell grunn?''

Det er for å markere en liten pause når man snakker, en bitteliten tenkepause, enten mens man tenker etter hva man skal si, eller hvordan formulere seg på en slik måte at mottaker forstår hva en vil si. Det kan også være en liten "oppgitt-pause" - hvis en snakker slik overfor ungene - men da hører en det på tonefallet også, og så prøver en å etterlikne det når en skriver.

''Jeg syns feks det er dumt at spesialeskolene er lagt ned, min mann og jeg vil ha egen skole for asperger barn bare fordi de har en god del felles vansker som vanskelig kan ivaretas på en vanlig skole. :)''

Det er fordeler og ulemper med spesialskoler. En fordel kan være at barnet føler seg "normal" fordi normalen i klassen har samme utfordringer som han/hun selv. En ulempe kan være at det kan bli enda vanskeligere å fungere sosialt sammen med andre som ikke har diagnose/som har gått på vanlige skoler - og det kan bli vanskelig i forhold til vennskap og studier og jobb seinere.

[Madelenemie]

'Hvorfor satte du på alle de prikkene etter mitt navn var det ikke noe spesiell grunn?''

Det er for å markere en liten pause når man snakker, en bitteliten tenkepause, enten mens man tenker etter hva man skal si, eller hvordan formulere seg på en slik måte at mottaker forstår hva en vil si. Det kan også være en liten "oppgitt-pause" - hvis en snakker slik overfor ungene - men da hører en det på tonefallet også, og så prøver en å etterlikne det når en skriver.

''Jeg syns feks det er dumt at spesialeskolene er lagt ned, min mann og jeg vil ha egen skole for asperger barn bare fordi de har en god del felles vansker som vanskelig kan ivaretas på en vanlig skole. :)''

Det er fordeler og ulemper med spesialskoler. En fordel kan være at barnet føler seg "normal" fordi normalen i klassen har samme utfordringer som han/hun selv. En ulempe kan være at det kan bli enda vanskeligere å fungere sosialt sammen med andre som ikke har diagnose/som har gått på vanlige skoler - og det kan bli vanskelig i forhold til vennskap og studier og jobb seinere.

Hei!

Nei får man god selvtillit i barndommen gjennom følelse av mestring og være bra nok vil senere jobb og studier være mindre problematisk.

Når man går gjennom hele barndom og ungdomstid ved å sammenligne seg med et funksjonsnivå som er utopisk, får selvtilliten en slik knekk at man ikke får utviklet selv det man er født med av evner til sosialisering, dette fordi man stresses hver dag.

Vanlige skoler er store og bråkete og kompliserte når man har en hjernefungering som lett overbelastes, er lydsensitiv, samt lett føler forvirring ved for mye stimuli.

Da er stillhet bra, slik at man ikke stresses og sakte kan bygge opp en tålbarhet for litt og litt, mer og mer, lyd, lys og andre mulige stimuli.

Jeg tåler feks mer i dag som voksen enn som barn tror jeg, men selvtilliten ble jo liten i alt kaoset man skal forholde seg til og som man ikke mestrer i vanlig skole, så kommer angsten og den er grusom å ha i magen hver eneste skoledag.

Derfor skal jeg beskytte mine barn fra å få angst i magen.