Nå er det jul igjen.

[Olav Femte]

Jula er en rar tid. Da skal vi være så koselige blant andre.

Familien spiller en viktig rolle her. Egentlig alt.

Jeg er også den som kjøper julepresanger. Men har jeg egentlig lyst til å være sammen med familien i jula ? Tja.

De har ikke vært noe konflikter eller andre ting i vår familie, men uansett - gleder meg ikke til jul.

Å når man tenker på at juletradisjonen er en før-kristen skikk - (vintersolverv)...Jesus ble trolig født i mars. Men Katolikkene tok over de før-kristene skikkene. Den lengste dagen i året heter St. Hans Aften, fra katolikkene. De tok over denne også.

Nok om det. Jeg mener jul er en rar skikk.

Så til saken:

Det en veldig mange som sliter veldig i jula. Hovedsaken er at de er alene og forlatt - når de vet at de fleste her i landet har det koselig og intimt i jula.

Dette tar så på, at mange går til grunne mentalt.

Kjenner også noen som liker å være alene i jula. Det gjør dem ingenting....og de er ikke nødvendigvis gamle.

Jeg tror den underliggende årsaken er - "å, så vellykka vi er!" Nytt hus, 2 barn, begge i en bra betalt jobb - tiden strekker ikke til osv. Samlet inntekt etter skatt: 80 000 til 100 000.- pr. mnd.

Da tror jeg mange som leser slikt (hele tiden nesten) blir resingnert. Hvis de ikke er i samme situasjon da....

"Men vi er så vellykka - syndromet" - det er en farlig utvikling for oss generelt.

Vil føre til mer mentale lidelser mener jeg. "De har det jo så bra - hvorfor har ikke jeg det ? "

Nei, dette er ikke bra.

[laban]

''Da tror jeg mange som leser slikt (hele tiden nesten) blir resignert. ''

Hvor er det folk flest finner disse skryteutsagnene "nesten hele tiden", da? Facebook? Julebrev? Kjendisreportasjer?

Jeg får noen ganske få slike julebrev. Men de klarer jeg da stort sett å heve meg over og fnise litt av. I min omgangskrets (som ikke er bitteliten, jeg har kolleger, venner, bekjente, familie osv.) er det omtrent ingen som sender ut slike "vi er så vellykka"-signaler.

I Norge er vel dette første eller andre julen "alle" er på Facebook (men ikke jeg), så det blir vel litt feil å skylde på den også. Uansett er det vel de færreste som bruker FB til å formidle mislykkethet.

Se på trådene her inne om anstrengte familieforhold: Folk både med og uten egen kjernefamilie sliter med å komme seg gjennom juleselskap og andre pliktøvelser. For de fleste blir det vel en slags balansegang mellom å skape / føre videre tradisjoner, glede små barn eller ensomme gamle, osv.

Jeg kan være enig i at glansbildejulen er irriterende. Men det er ikke nødvendig å tro på den? Folk er forskjellige og man får forsøke å finne på noe innenfor de rammer man har. Naboene, media eller andre høylydte synsere i samfunnet bestemmer ikke over folks julefeiring.

[Olav Femte]

''Da tror jeg mange som leser slikt (hele tiden nesten) blir resignert. ''

Hvor er det folk flest finner disse skryteutsagnene "nesten hele tiden", da? Facebook? Julebrev? Kjendisreportasjer?

Jeg får noen ganske få slike julebrev. Men de klarer jeg da stort sett å heve meg over og fnise litt av. I min omgangskrets (som ikke er bitteliten, jeg har kolleger, venner, bekjente, familie osv.) er det omtrent ingen som sender ut slike "vi er så vellykka"-signaler.

I Norge er vel dette første eller andre julen "alle" er på Facebook (men ikke jeg), så det blir vel litt feil å skylde på den også. Uansett er det vel de færreste som bruker FB til å formidle mislykkethet.

Se på trådene her inne om anstrengte familieforhold: Folk både med og uten egen kjernefamilie sliter med å komme seg gjennom juleselskap og andre pliktøvelser. For de fleste blir det vel en slags balansegang mellom å skape / føre videre tradisjoner, glede små barn eller ensomme gamle, osv.

Jeg kan være enig i at glansbildejulen er irriterende. Men det er ikke nødvendig å tro på den? Folk er forskjellige og man får forsøke å finne på noe innenfor de rammer man har. Naboene, media eller andre høylydte synsere i samfunnet bestemmer ikke over folks julefeiring.

Hei, enig meg deg i det meste. Er ikke på FaceBook jeg heller-...(43 år).

Men når det "er så vellykka syndromet" - så kommer det inn i alle media: aviser, internett sosiale medier osv.

Sånn har det blitt.....

[cathlin]

Det er slett ikke alle som har det koselig og intimt i jula, selv om det kan virke slik.

Jeg syns det blir mye klaging om jula. Tror man må forsøke å gjøre det beste ut av det.

[Olav Femte]

Det er slett ikke alle som har det koselig og intimt i jula, selv om det kan virke slik.

Jeg syns det blir mye klaging om jula. Tror man må forsøke å gjøre det beste ut av det.

"Det beste ut av det" - er riktig...

[Gjest prust]

Det er slett ikke alle som har det koselig og intimt i jula, selv om det kan virke slik.

Jeg syns det blir mye klaging om jula. Tror man må forsøke å gjøre det beste ut av det.

Ei venninne av meg sa her om dagen at hun var lei av alle sangene som handlet om å komme/reise hjem til jul. Hun ville helle ha en sang om å reise bort til jul.

[mirami]

Det er veldig mange som ikke har det så hyggelig i jula, av ulike årsaker. Sykdommer, ensomhet, alkoholproblemer, spiseproblemer, har mistet noen de er glad i osv. De fleste har det vel ikke feilfritt i jula, man kommer alltid på hva man ikke har. Og ingen er perfekte, så det vil alltid være noe man tenker på.

Ellers man kan gjøre det beste ut av det. Er du alene feks, hva med å hjelpe til hos Frelsesarmeen? Eller invitere noen over som du vet også er alenè?

[Olav Femte]

Det er veldig mange som ikke har det så hyggelig i jula, av ulike årsaker. Sykdommer, ensomhet, alkoholproblemer, spiseproblemer, har mistet noen de er glad i osv. De fleste har det vel ikke feilfritt i jula, man kommer alltid på hva man ikke har. Og ingen er perfekte, så det vil alltid være noe man tenker på.

Ellers man kan gjøre det beste ut av det. Er du alene feks, hva med å hjelpe til hos Frelsesarmeen? Eller invitere noen over som du vet også er alenè?

Absolutt.

[mariaflyfly]

''Da tror jeg mange som leser slikt (hele tiden nesten) blir resignert. ''

Hvor er det folk flest finner disse skryteutsagnene "nesten hele tiden", da? Facebook? Julebrev? Kjendisreportasjer?

Jeg får noen ganske få slike julebrev. Men de klarer jeg da stort sett å heve meg over og fnise litt av. I min omgangskrets (som ikke er bitteliten, jeg har kolleger, venner, bekjente, familie osv.) er det omtrent ingen som sender ut slike "vi er så vellykka"-signaler.

I Norge er vel dette første eller andre julen "alle" er på Facebook (men ikke jeg), så det blir vel litt feil å skylde på den også. Uansett er det vel de færreste som bruker FB til å formidle mislykkethet.

Se på trådene her inne om anstrengte familieforhold: Folk både med og uten egen kjernefamilie sliter med å komme seg gjennom juleselskap og andre pliktøvelser. For de fleste blir det vel en slags balansegang mellom å skape / føre videre tradisjoner, glede små barn eller ensomme gamle, osv.

Jeg kan være enig i at glansbildejulen er irriterende. Men det er ikke nødvendig å tro på den? Folk er forskjellige og man får forsøke å finne på noe innenfor de rammer man har. Naboene, media eller andre høylydte synsere i samfunnet bestemmer ikke over folks julefeiring.

''Jeg får noen ganske få slike julebrev. Men de klarer jeg da stort sett å heve meg over og fnise litt av. I min omgangskrets (som ikke er bitteliten, jeg har kolleger, venner, bekjente, familie osv.) er det omtrent ingen som sender ut slike "vi er så vellykka"-signaler. ''

Jeg får ett sånt brev hvert år, og det er den eneste grunnen til at jeg fortsatt sender julekort til denne perifere vennen. Jeg elsker å få et slikt brev, jeg elsker å lese det høyt for venninna mi og hetse det, og jeg synes det er like morsomt hvert år.

Jeg har forresten akkurat lest en artikkel som jeg har på pensumlista, som omhandler retorikken i julebrev. Det var ordentlig underholdende lesning.

''I Norge er vel dette første eller andre julen "alle" er på Facebook (men ikke jeg), så det blir vel litt feil å skylde på den også. Uansett er det vel de færreste som bruker FB til å formidle mislykkethet. ''

Ja, men det har tatt av for noen (les: den samme som jeg får julebrev av, f.eks!). Jeg skulle gjerne ha sendt deg en link i denne forbindelse. Kan du sende meg en mail på [email protected]?

[Nøtteskall]

Jeg har også hatt problemer med jula. Men er allikevell glad for at vi har en tradisjon. Men synes ikke noe om kjøpepresset og at det skal være så mye fokus på matrielle goder. Tror jula mange ganger kan tappe folk for krefter enn å gi mer energi.

Det burda være lov til å feire jula litt annerledes ja, det blir litt sånn at man helst skal følge tradisjonen etter punkt og prikke.

Man skal spise det samme, alle skal kjøpe like dyre gaver, man skal helst være glad hele tiden og ikke klage på noe. Derfor er jula veldig vanskelig å takle for oss som sliter psykisk.

Men jeg har gode minner fra barndommen. Da elsket jeg jula, så unner mine tantebarn å få feire jul uten å se oss voksne i ubalanse psykisk.

Hvis jeg føler meg veldig dårlig så velger jeg heller å trekke meg litt tilbake, delta på det jeg greier og prøve å være fornøyd med det. Det viktigste er vel at barna har det bra.

[cathlin]

"Det beste ut av det" - er riktig...

Nå skal det sies at jeg også godt kan klage over jula.

[cathlin]

Ei venninne av meg sa her om dagen at hun var lei av alle sangene som handlet om å komme/reise hjem til jul. Hun ville helle ha en sang om å reise bort til jul.

Ja, gjerne det!

[Olav Femte]

Jeg har også hatt problemer med jula. Men er allikevell glad for at vi har en tradisjon. Men synes ikke noe om kjøpepresset og at det skal være så mye fokus på matrielle goder. Tror jula mange ganger kan tappe folk for krefter enn å gi mer energi.

Det burda være lov til å feire jula litt annerledes ja, det blir litt sånn at man helst skal følge tradisjonen etter punkt og prikke.

Man skal spise det samme, alle skal kjøpe like dyre gaver, man skal helst være glad hele tiden og ikke klage på noe. Derfor er jula veldig vanskelig å takle for oss som sliter psykisk.

Men jeg har gode minner fra barndommen. Da elsket jeg jula, så unner mine tantebarn å få feire jul uten å se oss voksne i ubalanse psykisk.

Hvis jeg føler meg veldig dårlig så velger jeg heller å trekke meg litt tilbake, delta på det jeg greier og prøve å være fornøyd med det. Det viktigste er vel at barna har det bra.

Ett veldig bra innlegg...

[nitty-gritty]

Det er veldig mange som ikke har det så hyggelig i jula, av ulike årsaker. Sykdommer, ensomhet, alkoholproblemer, spiseproblemer, har mistet noen de er glad i osv. De fleste har det vel ikke feilfritt i jula, man kommer alltid på hva man ikke har. Og ingen er perfekte, så det vil alltid være noe man tenker på.

Ellers man kan gjøre det beste ut av det. Er du alene feks, hva med å hjelpe til hos Frelsesarmeen? Eller invitere noen over som du vet også er alenè?

Det er verre å finne gode løsninger når man er midt i mellom. Ikke alene, siden man har barn og samboer, men heller ikke sammen med resten av familien - hverken på den ene eller den andre siden. Det blir en lang juleferie for både meg og barna, når vi stort sett bare ser hverandre. Gleder meg til jula er overstått!

[Olav Femte]

Det er verre å finne gode løsninger når man er midt i mellom. Ikke alene, siden man har barn og samboer, men heller ikke sammen med resten av familien - hverken på den ene eller den andre siden. Det blir en lang juleferie for både meg og barna, når vi stort sett bare ser hverandre. Gleder meg til jula er overstått!

Du har min sympati....

[Gjest Mr. Remlow]

Hei.

Et veldig viktig tema du tar opp her, og jeg syns du beskriver det veldig godt.

Det er veldig mange som ikke gleder seg til jul av ulike årsaker.

Dessuten syns jeg julen slik den er blitt i Norge, med hvor mye vi bruker av penger ("Vi"? Jeg har ikke så mye penger) overskygger *totalt* hvorfor vi egentlig feirer jul. Det har blitt så til de grader kommersielt og materialistisk her til lands.

Og så må du ikke legge all skyld på katolikkene da...

Den ortodokse kirken feirer jul i januar, med første juledag 7. januar. Hvorfor julen er lagt til desember/januar tror jeg beror på en stjerne som lyser klarest i denne perioden, som er denne stjernen Jesus likom ble født under.

Jeg gleder meg ikke til jul, selv om jeg ikke direkte gruer meg heller. Julen er liksom mest for barn syns jeg, med mindre man ikke er veldig religiøs.

[Olav Femte]

Hei, enig meg deg i det meste. Er ikke på FaceBook jeg heller-...(43 år).

Men når det "er så vellykka syndromet" - så kommer det inn i alle media: aviser, internett sosiale medier osv.

Sånn har det blitt.....

Grunnen til at jeg ikke er med i facebook - er en forakt for å utlevere alt et menneste opplever over en dag...eller en uke osv..

Hvis dere er i mot dette prinsippet, har dere et problem.

Hvis du ikke skjønner at du - ja du, blir overvåket hele tiden - har du et problem.

Ikke stort.

Hvordan er det med dere da ? FaceBook er jo såå gøy !!

Å ja.....jeg dreit meg ut....smartmobiler er en trussel.......

[Olav Femte]

Hei.

Et veldig viktig tema du tar opp her, og jeg syns du beskriver det veldig godt.

Det er veldig mange som ikke gleder seg til jul av ulike årsaker.

Dessuten syns jeg julen slik den er blitt i Norge, med hvor mye vi bruker av penger ("Vi"? Jeg har ikke så mye penger) overskygger *totalt* hvorfor vi egentlig feirer jul. Det har blitt så til de grader kommersielt og materialistisk her til lands.

Og så må du ikke legge all skyld på katolikkene da...

Den ortodokse kirken feirer jul i januar, med første juledag 7. januar. Hvorfor julen er lagt til desember/januar tror jeg beror på en stjerne som lyser klarest i denne perioden, som er denne stjernen Jesus likom ble født under.

Jeg gleder meg ikke til jul, selv om jeg ikke direkte gruer meg heller. Julen er liksom mest for barn syns jeg, med mindre man ikke er veldig religiøs.

Jeg har lest innlegget ditt 3 ganger. Fordi - det var så bra skrevet !

[Gjest Kayia]

''Da tror jeg mange som leser slikt (hele tiden nesten) blir resignert. ''

Hvor er det folk flest finner disse skryteutsagnene "nesten hele tiden", da? Facebook? Julebrev? Kjendisreportasjer?

Jeg får noen ganske få slike julebrev. Men de klarer jeg da stort sett å heve meg over og fnise litt av. I min omgangskrets (som ikke er bitteliten, jeg har kolleger, venner, bekjente, familie osv.) er det omtrent ingen som sender ut slike "vi er så vellykka"-signaler.

I Norge er vel dette første eller andre julen "alle" er på Facebook (men ikke jeg), så det blir vel litt feil å skylde på den også. Uansett er det vel de færreste som bruker FB til å formidle mislykkethet.

Se på trådene her inne om anstrengte familieforhold: Folk både med og uten egen kjernefamilie sliter med å komme seg gjennom juleselskap og andre pliktøvelser. For de fleste blir det vel en slags balansegang mellom å skape / føre videre tradisjoner, glede små barn eller ensomme gamle, osv.

Jeg kan være enig i at glansbildejulen er irriterende. Men det er ikke nødvendig å tro på den? Folk er forskjellige og man får forsøke å finne på noe innenfor de rammer man har. Naboene, media eller andre høylydte synsere i samfunnet bestemmer ikke over folks julefeiring.

Klokt innlegg. Jeg får ingen slike skrytejulebrev, men venninnen min får et par som vi leser høyt og ler av over et glass rødvin. For et par år siden sendte en venninne forresten et utrolig artig "motsattbrev" som bare ramset opp trasige saker gjennom året - fingerspitzironi på sitt beste

[laban]

Klokt innlegg. Jeg får ingen slike skrytejulebrev, men venninnen min får et par som vi leser høyt og ler av over et glass rødvin. For et par år siden sendte en venninne forresten et utrolig artig "motsattbrev" som bare ramset opp trasige saker gjennom året - fingerspitzironi på sitt beste

Slike brev er lette å fleipe med. Og det bør man absolutt gjøre