Madelenemie Skrevet 8. desember 2011 Skrevet 8. desember 2011 Hei! ENDELIG !! Jeg føler ikke så helt på siden og annerledes, jeg oppfattet ydmykelsen som andre, jeg ble avkledd og ranet og ydmyket foran andre og jeg begynte bare å gråte for jeg hadde ingen ord....Ordene satt fast og kom for sent.... som jeg forstår kommer ordene ut, sent og på feil sted og tid. Jeg har fått stor støtte, jeg er glad, de andre syns det hele var dårlig og det endres nå med at jeg får støtte. Jeg har fått rørende tilakemeldinger, kanskje klarer jeg nå å gå tilbake,men forskjellen er bare at nå vet alle hva det er med meg. Jeg vet ikke om det føles vrient fordi jeg er avkledd og ydmyket og står der uten beskyttelse? eller om jeg føler mer på ting jeg må motbevise... Nå må jeg se i øynene, ikke se i gulvet føler jeg mer enn noen gang, jeg har autisme, de andre er snille og hensynsfulle, jeg er lykkelig, men usikker på hva denne vennligheten innebærer... Jeg er nå lykkelig både for deres støtte, men også for de andres. Jeg er likevel redd for noe av det menneskelige, den sosiale kommunikasjoen er vanskelig, som om jeg alltid trenger bruksanvsisning. 0 Siter
meteora Skrevet 8. desember 2011 Skrevet 8. desember 2011 Hyggelig å lese at du får så mye støtte og at du føler deg bedre. Håper du kan komme styrket ut av denne situasjonen ved at du ikke gir opp, men kjemper videre for å nå dine drømmer ''Jeg har fått rørende tilakemeldinger, kanskje klarer jeg nå å gå tilbake,men forskjellen er bare at nå vet alle hva det er med meg.'' Har bare lyst til å komme med en liten kommentar til dette, kanskje er det ikke så galt at det kommer frem hva du sliter med. Kanskje blir det lettere for deg nå som medstudentene dine vet litt om deg og dine utfordringer og så slipper du å "skjule" det lengre, du kan bare være deg selv 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 8. desember 2011 Skrevet 8. desember 2011 ''Nå må jeg se i øynene, ikke se i gulvet føler jeg mer enn noen gang, jeg har autisme, de andre er snille og hensynsfulle, jeg er lykkelig, men usikker på hva denne vennligheten innebærer.'' Den innebærer at du kan slappe av og være deg selv og ikke tenke på at du må se i øynene mer nå enn tidligere. Det må du ikke. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. desember 2011 Forfatter Skrevet 9. desember 2011 Hyggelig å lese at du får så mye støtte og at du føler deg bedre. Håper du kan komme styrket ut av denne situasjonen ved at du ikke gir opp, men kjemper videre for å nå dine drømmer ''Jeg har fått rørende tilakemeldinger, kanskje klarer jeg nå å gå tilbake,men forskjellen er bare at nå vet alle hva det er med meg.'' Har bare lyst til å komme med en liten kommentar til dette, kanskje er det ikke så galt at det kommer frem hva du sliter med. Kanskje blir det lettere for deg nå som medstudentene dine vet litt om deg og dine utfordringer og så slipper du å "skjule" det lengre, du kan bare være deg selv Hei! Takk, kanskje er det sånn ja, Er våken i natt for klarer ikke sove når så mange tanker. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. desember 2011 Forfatter Skrevet 9. desember 2011 ''Nå må jeg se i øynene, ikke se i gulvet føler jeg mer enn noen gang, jeg har autisme, de andre er snille og hensynsfulle, jeg er lykkelig, men usikker på hva denne vennligheten innebærer.'' Den innebærer at du kan slappe av og være deg selv og ikke tenke på at du må se i øynene mer nå enn tidligere. Det må du ikke. Hei! Ja du har nok egentlig rett, det er vel sånn som du skriver at det er, er bare usikker på ting, så fint å få vite. De mente jeg burde vurdere en anmeldelse, men jeg gjør ikke sånt, vil ikke være slem og blir sliten, men blir lei meg også, så lei meg at får vondt i magen og ikke få sove. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.