Til dere bipolare 1 og 2

[mariaflyfly]

Ikke si noe om dette i juleselskapet. Gi dem heller en bok (lettfattelig, ikke tunglest) om bipolaritet.

Dette er helt sikkert vanskelig for dem, enten de aner noe om det selv, eller ikke.

I juleselskaper prøver en å ha det hyggelig sammen, selv om det finnes vanskelige ting og konflikter vanligvis.

''Ikke si noe om dette i juleselskapet. Gi dem heller en bok (lettfattelig, ikke tunglest) om bipolaritet.''

Som om det er noe bedre?

Det der synes jeg var et skikkelig dårlig råd, for å være helt ærlig!

[Gjest prust]

''Ikke si noe om dette i juleselskapet. Gi dem heller en bok (lettfattelig, ikke tunglest) om bipolaritet.''

Som om det er noe bedre?

Det der synes jeg var et skikkelig dårlig råd, for å være helt ærlig!

Ja, jeg synes det å gi en bok om et vanskelig tema er bedre enn å ta dette opp i plenum i et juleselskap.

Men om det er lurt å gi en bok i gave, kommer jo veldig an på mottaker. For noen kan det bli ansett som fornærmende og invaderende, - for andre kan dette være som å slå på et lys i et mørkt rom, at en begynner å forstå seg selv og hvordan en reagerer. Det er jo slett ikke alle som leser på internett og får informasjon om ulike typer sykdommer der eller via venner/bekjente.

[Gjest Ladytron]

Hei!

ja de vet jo ikke sitt eget beste heller.

de bruker feks penger de ikke har!

Og forklaringer når ikke inn, det er da et leit liv.

jeg syns egentlig synd på dem, men jeg kan jo ikke gjøre noe, men nå kanskje jeg kjøper den boken.

Det er dessverre menneskelig å ikke alltid ta fornuftige beslutninger... Det med å bruke penger man ikke har trenger ikke å være relatert til bipolar lidelse, det kan like gjerne komme av at man er styrt av følelser og trenger "instant gratification" (rask tilfredsstillelse). Dette kan gjelde på mange områder, og gitt at det ikke er i veldig stor grad (som f.eks. at folk som bruker for mye penger ender opp med å gå personlig konkurs), trenger det ikke å være et sykdomstegn.

[mariaflyfly]

Ja, jeg synes det å gi en bok om et vanskelig tema er bedre enn å ta dette opp i plenum i et juleselskap.

Men om det er lurt å gi en bok i gave, kommer jo veldig an på mottaker. For noen kan det bli ansett som fornærmende og invaderende, - for andre kan dette være som å slå på et lys i et mørkt rom, at en begynner å forstå seg selv og hvordan en reagerer. Det er jo slett ikke alle som leser på internett og får informasjon om ulike typer sykdommer der eller via venner/bekjente.

Hvis man vil finne ut av ting, så finner man det jo ut. Hva om disse menneskene ikke er i nærheten av å være bipolare?

Det er ikke Madelenemies oppgave å diagnostisere verken familiemedlemmer eller andre bekjente.

[mariaflyfly]

Hei!

ja de vet jo ikke sitt eget beste heller.

de bruker feks penger de ikke har!

Og forklaringer når ikke inn, det er da et leit liv.

jeg syns egentlig synd på dem, men jeg kan jo ikke gjøre noe, men nå kanskje jeg kjøper den boken.

''ja de vet jo ikke sitt eget beste heller.

de bruker feks penger de ikke har!

Og forklaringer når ikke inn, det er da et leit liv.''

Har du sett på det programmet som heter "Luksusfellen" på tv3? Det viser hvordan mennesker lever i sin egen boble og bruker masse penger som de ikke har. Jeg tror neppe det er bipolar lidelse som er det alle deltakerne har til felles. Jeg er helt enig i at det er håpløs og uansvarlig oppførsel, men de trenger altså overhodet ikke være bipolare.

[Gjest Kayia]

Mulig jeg er enig.

MEN - etter å ha erfart mange år med en svigerfar med sterk mani, så vet jeg at han aldri følte seg syk. Det var vi rundt som fikk ham til lege, og hjalp til med å få et behandlingstilbud for ham - gang på gang.

Husker en gang han sa at han hadde ikke følt seg så frisk og livlig siden 20-årene - og da var han rundt 75. Og alle vi rundt ham så at han slett ikke var frisk...

Men prust, du tror da ikke at løsningen ville vært å gi han en bok om en psykisk lidelse han fornektet?

[Gjest prust]

Men prust, du tror da ikke at løsningen ville vært å gi han en bok om en psykisk lidelse han fornektet?

Nei, ikke min svigerfar. Han leste ikke bøker, bare fuglebøker ;-)

Men for en person som likte å lese, så kunne det jo være nyttig, tenker jeg. Men det kommer helt an på personen.

[Gjest Kayia]

Nei, ikke min svigerfar. Han leste ikke bøker, bare fuglebøker ;-)

Men for en person som likte å lese, så kunne det jo være nyttig, tenker jeg. Men det kommer helt an på personen.

Jeg bare gjetter nå, men jeg tror at dersom man er voksen, ikke har bedt om hjelp og kanskje ikke engang innser at en har et problem, så vil en bok bare oppfattes som frekk hinting. Men som sagt, dette er bare en antagelse fra min side

[Madelenemie]

Madelenemie, nå skal jeg gi deg et konkret råd, men du må selvfølgelig gjøre som du selv synes er best.

Disse eventuelle psykiske problemene er utenfor din fatteevne akkurat nå. Vi er alle gode på forskjellige ting og dette er ikke noe du er god på. Hva du sier i denne tråden, spesielt om selvmord, forteller meg det.

Gjør som mannen din sier i forhold til slektningene dine. Ikke gi råd om psykisk helse eller selvmord.

Hei!

Er veldig opptatt i kveld så svarer senere.

men jeg mente mest at skal man ta sitt liv får man enten gjøre det eller ikke, hvis du skjønner?

[Madelenemie]

Hvis man vil finne ut av ting, så finner man det jo ut. Hva om disse menneskene ikke er i nærheten av å være bipolare?

Det er ikke Madelenemies oppgave å diagnostisere verken familiemedlemmer eller andre bekjente.

Hei!

De er feks psykopater noen av dem, og siden de i tillegg ler og gråter, kjefter og smiler så tror jeg det må være bipolar.

Man kan vel være det og psykopat.

[Madelenemie]

Jeg kan godt skjønne at familien tar grep når det er helt opplagt at en annen i familien er syk. Noe annet ville vært uansvarlig.

Men det er stor forskjell på å si dette til èn person i fortrolighet enn å gjøre det til et samtaetema for en hel gruppe "mistenkte" i et familieselskap, slik jeg forstod Madelenmie hadde tenkt å gjøre.

*Klirrer på glasset*: "Hør her alle sammen. Jeg har observert i alle år at du tante Berit, og du Leif, og også du Bjarne, har vært veldig ustabile i humøret. Har dere noen gang tenkt over at dere kan ha Bipolar lidelse?"

Hei!

Ja jeg hadde tenkt å ta det opp som et familieannliggende da de jo er i slekt og flere har de samme vanskene, jeg klirrer ikke i glasset, men ville kanskje startet sånn. "Jeg har tenkt på en sak som vi kanskje kan snakke om nå som vi er samlet så mange" osv osv...

Jeg kunne også si noe om at det nok trengs tid for å fordøye dette,

[Madelenemie]

Mennesker som er så oppegående at de godt kan ta kontakt med lege selv og forstå dette, synes ikke jeg man skal anstrenge seg alt for mye for å hjelp. Om de ikke ønsker dette selv da, men da sier de sikkert ifra om det.

Det finnes mennesker i min familie som helt har mistet "gangsynet" og terroriserer andre, truer med selvmord, ringer ekle telefoner og ikke er helt på "nett". Det er slike mennesker vi har prøvd å hjelpe, men til ingen nytte dessverre.

Hei!

Jeg blir plaget av det stadige humøret som skifter

, av diverse uro som at de truer med selvmord, lager problemer, jeg vil vel ha fred og ro, og syns derfor de bør medisineres.

Det var jo like mye for deres egen del jeg tenkte på dette.

Jeg blir sliten og tror alt ville blitt bedre om de fikk roet seg litt.

[tonie]

Ja, jeg synes det å gi en bok om et vanskelig tema er bedre enn å ta dette opp i plenum i et juleselskap.

Men om det er lurt å gi en bok i gave, kommer jo veldig an på mottaker. For noen kan det bli ansett som fornærmende og invaderende, - for andre kan dette være som å slå på et lys i et mørkt rom, at en begynner å forstå seg selv og hvordan en reagerer. Det er jo slett ikke alle som leser på internett og får informasjon om ulike typer sykdommer der eller via venner/bekjente.

Hvis noen hadde gitt meg en bok om bipolaritet i gave vet jeg ikke om jeg hadde ledd eller grått. Kjære vene, det gjør man da ikke med mindre man vet at vedkommende studerer psykiatri eller har fått diagnosen! prust, da....

[Rosavina]

Hei!

ja de vet jo ikke sitt eget beste heller.

de bruker feks penger de ikke har!

Og forklaringer når ikke inn, det er da et leit liv.

jeg syns egentlig synd på dem, men jeg kan jo ikke gjøre noe, men nå kanskje jeg kjøper den boken.

Alle bruker penger de ikke har.

Forøvrig synes jeg du skal passe deg litt nå, du kaster stein i glasshus og "kverner" på ting du ikke har verken kompetanse eller innlevelsesevne nok til å forstå.

Veldig "aspergisk"

Følg din mann råd i dette.

Jeg ser at du "masseproduserer" på DOL om dagen, er du også bipolar? Det virker nemlig nærmest manisk.

Hilsen mamma til autist.

[Gjest lauring]

Alle bruker penger de ikke har.

Forøvrig synes jeg du skal passe deg litt nå, du kaster stein i glasshus og "kverner" på ting du ikke har verken kompetanse eller innlevelsesevne nok til å forstå.

Veldig "aspergisk"

Følg din mann råd i dette.

Jeg ser at du "masseproduserer" på DOL om dagen, er du også bipolar? Det virker nemlig nærmest manisk.

Hilsen mamma til autist.

''Alle bruker penger de ikke har. ''

Det er nå ikke helt riktig da.

[Lillemus]

Hei!

Er veldig opptatt i kveld så svarer senere.

men jeg mente mest at skal man ta sitt liv får man enten gjøre det eller ikke, hvis du skjønner?

''men jeg mente mest at skal man ta sitt liv får man enten gjøre det eller ikke, hvis du skjønner?''

Jeg skjønner hva du mener, men sånt sier man bare ikke - verken til noen eller på et nettsted! Hvis du hadde blitt lege og det hadde kommet en pasient til deg og sagt at han ville ta livet av seg - hadde du da gitt ham en oppskrift på hvordan han ville lykkes med det!?

[nitty-gritty]

Hei!

Er veldig opptatt i kveld så svarer senere.

men jeg mente mest at skal man ta sitt liv får man enten gjøre det eller ikke, hvis du skjønner?

Jeg forstår hva du sier, men det er allikevel ikke greit å si. De som forsøker å ta selvmord vil ofte ikke dø, de vil bare ikke leve det livet de har akkurat nå.

Som sagt: Dette er litt utenfor din fatteevne, Madelenemie. Psykisk sykdom synes jeg faktisk du skal la ligge.

[Spenol(1)]

Hei!

De er feks psykopater noen av dem, og siden de i tillegg ler og gråter, kjefter og smiler så tror jeg det må være bipolar.

Man kan vel være det og psykopat.

"you say it best when you say nothing at all''

er tittelen på en kjent sang

Deres problemer er ikke din sak, og heller ikke noe du trenger å drøfte med dem. Ikke gi dem bøker om psykiske lidelser, siden du ikke aner hvordan de vil reagere på det.

Finn heller på noe annet å snakke om.

[Gjest Elextra]

Hei!

Er veldig opptatt i kveld så svarer senere.

men jeg mente mest at skal man ta sitt liv får man enten gjøre det eller ikke, hvis du skjønner?

Her er jeg enig med nitty-gritty med flere, jeg tror ikke det kommer noe godt ut av at du tar opp eventuelle psykiske problemer med de det gjelder.

[Spenol(1)]

Hvis noen hadde gitt meg en bok om bipolaritet i gave vet jeg ikke om jeg hadde ledd eller grått. Kjære vene, det gjør man da ikke med mindre man vet at vedkommende studerer psykiatri eller har fått diagnosen! prust, da....

Jeg hadde nok blitt lettere stum om noen hadde gitt meg en slik bok i gave.

Man gir ikke folk bøker om slikt med mindre en kjenner personen veldig godt og vet at personen ønsker seg veldig en slik bok.