Arvelighet for schizofreni og faresignaler NHD

[Gjest arvelighet]

Jeg har en far som mest sannsynlig har diagnosen paranoid scizofren. Han er velfungerende til å ha en så alvorlig diagnose, er i arbeidslivet. Jeg har aldri hatt tegn til sykdommen.

Jeg lurer nå på om de som utvikler denne sykdommen, viser tegn på det i ung alder. Eller sagt annerledes - er det slik at "normale" barn mest sannsynlig ikke utvikler sykdommen?

Jeg har en sønn på 10 år som i dag kom hjem og var redd etter å ha hørt stemmer i hodet - som han sa det. Han hadde vært i mørket ute og lekt, og hørte stemme i hodet som sa navnet hans. Han snudde seg, men ingen var der. Dette skjedde noen ganger, og han opplevde dette skremmende.

Jeg må innrømme jeg blir engstelig over han. Han er en svært kreativ gutt med mange talenter, intelligent og morsom. Sosialt velfungerende. Samtidig er han svært følsom, og har sterkt utviklet empati. Han drømmer mye, og husker alle drømmer. Han har litt tendenser til tvangstanker i perioder, kan sjekke at han har låst døren mange ganger ut fra frykt for å ha glemt det. Han har litt angst tendenser også, samtidig som han er en tøff type. Litt merkelig blanding i personlighet, både tøff og følsom på en gang...

Har jeg grunn til bekymring? Finnes det tegn jeg skal se etter? Hvis jeg bør være bekymret, hva skal jeg i så fall gjøre? Ville være så trist om han skulle bli syk i tenårene, og "bli borte" slik faren min ble det...

[100%ull]

.

http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.3342907

Det trenger ikke være noe galt med å høre stemmer i hodet... =)

[Gjest arvelighet]

.

http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.3342907

Det trenger ikke være noe galt med å høre stemmer i hodet... =)

:-)

takk! Da var det ikke så dumt sagt, da jeg sa til sønnen min at dette bare var han selv som snakket til seg selv, og derfor ikke noe å være redd for. :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som andre har skrevet, er ikke stemmehøring i seg selv særlig uvanlig.

Jeg ville fokusert mer på funksjon enn på symptomer. O barnet fungerer sosialt, på skolen og i hjemmet, er det liten grunn til å bekymre seg.

[Madelenemie]

Hei!

Skjønner at du ble bekymret.

Det samme skjedde med min sønn og jeg ble redd for jeg tenkte at det er mange underlige manneskruer i min familie (om du skjønner hva jeg mener).

Men nå er det borte og jeg håper det ikke skjer igjen, men fint å lese at det ikke er så uvanlig.

Min datter hadde det også, men det dramatiserte BUP veldig, så jeg sa til dem at jeg tror dette er noe som går over og går greit, heldigvis hadde jeg rett, for jeg fikk den der førlelsen av hvis de begynner å snakke masse med henne om dette så følte jeg det kunne bli galt. Bare en sånn instinktiv følelse, det er helt borte og i dag smiler hun av det for hun husker fantasiene sine og synene og det rare hun hørte.