Sosial angst og å komme i jobb

[Gjest Hva kan fungere?! Erfaringer?]

Er det noe forskning på hva som erfaringsmessig fungerer for at personer med angst skal komme i jobb? Spesielt personer som har sosial angst og mye unngåelsesatferd med "ikke møtt" og lav motivasjon/liten tro på framtida? Skjønner at det må være individuelt tilpasset, men fins det noen generelle ting som ofte fungerer?

Hva med feks 12 ukers kognitiv terapi, en time pr uke, pluss eksponeringstrening og dagbokskriving/registrering og litt uti løpet å starte i en litt "snill" arbeidspraksis feks Grønn omsorg eller en stille og rolig arbeidsplass der de kan noe om psykisk helse. Formålet blir å bygge trygghet og selvtillit/selvbilde og trene på det en har vært opptatt av i terapi. Og deretter å gå på kurs, jobbklubb el.lignende? Krever trolig oppfølging fra psykisk helsearbeider i tillegg til DPS og krever MYE av personen med angst ift å ta tak i ting og å kjenne på ubehaget og å tørre å utfordre angsten.

Jobber i NAV og ser dessverre at svært mange og unge sliter med dette, mange går årevis i terapi og på ulike ytelser uten å bli særlig friskere eller å komme i jobb. Ofte ettervirkninger av rus... Mye søvnvansker og lavt selvbilde..

Ser at vi må samarbeide mye bedre med kommunens helsetjenester og DPS for å få til noe og også arbeidslivet må få nødvendig oppbacking for å komme denne gruppa i møte. Uføretilveksten blant de unge er stor og skyldes stort sett psykiatri, så noe MÅ gjøres - og kanskje helt annerledes?!

Sitter litt på hver vår tue i NAV, kommune og psykiatrien og skriver til hverandre. Burde sittet sammen i workshops og jobbet sammen mer for å utvikle noe på systemnivå i den enkelte kommune. Gjerne med brukere også. (?) Skjer jo en del bra i ansvarsgrupper, møter osv, men er litt tilfeldig er min erfaring.

Skulle jo gjerne diskutert slike saker med rådgivende lege, men han er jo mye mindre oppdatert på psykiatri og rus enn mange av kontorets sosialarbeidere!

Hva mener NHD og dere andre?

[Gjest Vipfq]

Jeg har sosial angst og aspergers og jobbet på en vernet bedrift.

[Gjest Hva kan fungere?! Erfaringer?]

Jeg har sosial angst og aspergers og jobbet på en vernet bedrift.

Hva syns du om å jobbe der da? Ble du noe bedre av angsten etter hvert? Eller verre? Og fikk du prøvd deg i en vanlig jobb? Er ofte en del ekstra utfordringer med å ha asperger i tillegg, vil jeg tro.

[Gjest Vipfq]

Hva syns du om å jobbe der da? Ble du noe bedre av angsten etter hvert? Eller verre? Og fikk du prøvd deg i en vanlig jobb? Er ofte en del ekstra utfordringer med å ha asperger i tillegg, vil jeg tro.

Jeg hater å jobbe der. Det er så utrolig kjedelig. Jeg har kommet med et par komentarer jeg angrer på.

[tjohei]

Har ikke lest hele innlegget, men kan komme med noen råd. Prøv å finn frem til pasientens interesser, hva de liker å jobbe med, f.eks. hva de liker å gjøre på fritiden. Tror også det er viktig å ta hensyn til helseplager og personlighet. Å starte gradvis i en jobb, kanskje bare noen timer tre ganger i uken. Jeg går på tiltak vilje viser vei. Jeg jobber tre ganger i uken fire timer hver gang. Det fungerer for meg, og jeg gjør noe jeg liker. Merker det gir bedre selvfølelse, selvtillitt og livskvalitet. Det er et godt råd å lytte til brukerne og ta utgangspunkt der. Noe som nav kanskje ikke har vært så flink til tidligere?

[tjohei]

Når det er snakk om sosial angst, er det viktig å finne frem til et sted hvor det er et hyggelig arbeidsmilijø og hvor vedkommende kan jobbe litt mer skjermet hvis de har behov for det. Selvstendige jobber til å begynne med kan også passe.

[Tunta]

Når det er snakk om sosial angst, er det viktig å finne frem til et sted hvor det er et hyggelig arbeidsmilijø og hvor vedkommende kan jobbe litt mer skjermet hvis de har behov for det. Selvstendige jobber til å begynne med kan også passe.

''Når det er snakk om sosial angst, er det viktig å finne frem til et sted hvor det er et hyggelig arbeidsmilijø og hvor vedkommende kan jobbe litt mer skjermet hvis de har behov for det. Selvstendige jobber til å begynne med kan også passe.''

Enig i det, men da er to ting avgjørende:

Finne dette stedet (der både NAV og arbeidssøker bør være delaktige)

og

Opprettholde et tilpasset arbeidssted der det kan være mulighet for fast jobb i ønsket stillingsandel og med nødvendig tilrettelegging.

[Gjest Hva kan fungere?! Erfaringer?]

Har ikke lest hele innlegget, men kan komme med noen råd. Prøv å finn frem til pasientens interesser, hva de liker å jobbe med, f.eks. hva de liker å gjøre på fritiden. Tror også det er viktig å ta hensyn til helseplager og personlighet. Å starte gradvis i en jobb, kanskje bare noen timer tre ganger i uken. Jeg går på tiltak vilje viser vei. Jeg jobber tre ganger i uken fire timer hver gang. Det fungerer for meg, og jeg gjør noe jeg liker. Merker det gir bedre selvfølelse, selvtillitt og livskvalitet. Det er et godt råd å lytte til brukerne og ta utgangspunkt der. Noe som nav kanskje ikke har vært så flink til tidligere?

Er i de baner NAV skal tenke! Fornuftig det du sier.

Blant annet ved arbeidsevnevurderingen skal en ha samtaler rundt det med interesser, mål, tanker, drømmer, hva har fungert før osv.. Er nok en del som ikke opplever å få medvirke slik de skal eller at de ikke får god nok hjelp. Det er mange grunner til det.. Handler om alt fra systemet til personene som jobber der, egentlig. Personlig brenner jeg for jobben, men veien føles ikke alltid lang fra å brenne til å bli utbrent. :/

Jeg jobber stort sett med de med svært vanskelige livssituasjoner. Mye som gjøres fungerer ikke,- så trolig må en gjøre ting annerledes - tenker jeg.