NHD: Umotiverte pasienter

[marlenexxx27]

Du har skrevet en del om hvor viktig det er at pasienten er motivert for behandling for at den skal ha effekt.

Men det er jo mange som har det fælt og gjerne vil ha det bedre, men som har mye motstand i seg. De tør/makter ikke nærme seg det som virkelig er problemet, de føler ikke at psykologens anbefaliner passer helt for dem, osv. De insisterer på å være klare for behandling, men atferden tyder på noe annet.

Hva gjør du med disse? Avslutter du sakene? Men disse folkene har jo reelle plager, bør de ikke få tilbud om et eller annet? Eller?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Hva gjør du med disse? Avslutter du sakene? Men disse folkene har jo reelle plager, bør de ikke få tilbud om et eller annet? Eller?''

Jo, de bør få et tilbud, og det får de når de er motiverte. Det har ingen hensikt å bruke ressurser på noe som ikke virker.

[Gjest ambrose]

''Hva gjør du med disse? Avslutter du sakene? Men disse folkene har jo reelle plager, bør de ikke få tilbud om et eller annet? Eller?''

Jo, de bør få et tilbud, og det får de når de er motiverte. Det har ingen hensikt å bruke ressurser på noe som ikke virker.

''Jo, de bør få et tilbud, og det får de når de er motiverte''

Jeg har ofte lurt på om det er slik at behandlere må bruke tid på å motivere pasienten for behandling om pasienten er henvist av fastlegen feks fordi hun/han ikke fungerer i arbeidslivet og mister rettighetene om hun ikke er under behandling - og pasienten av den grunn ikke innser problemet selv eller at det i hele tatt er psyken h'n sliter med? Hva gjør dere med disse?

[marlenexxx27]

''Hva gjør du med disse? Avslutter du sakene? Men disse folkene har jo reelle plager, bør de ikke få tilbud om et eller annet? Eller?''

Jo, de bør få et tilbud, og det får de når de er motiverte. Det har ingen hensikt å bruke ressurser på noe som ikke virker.

Men alle tenker vel at det er rimelig å gi pasienten en sjanse. Om han ikke er klar for én intervensjon, er han kanskje klar for en annen? Og psykologen bør vel hjelpe pasienten til å finne motivasjonen og motet som må til?

Så problemet er vel at det er ulik oppfatning av når det er rimelig å avslutte en sak pga manglende motivasjon. Eller det er vanskelig å avgjøre om pasienten simpelthen ikke er motivert, eller om han bare trenger litt mer tid, litt mer godgjøring, en litt mer tilpasset tilnærming.

Mange behandlere synes det er rimelig å gi evigheter av tid, prøve tusen ulike tilnærminger - mens de tenker at alle terapetiske intervensjoner "egentlig" hjelper (på et slags nivå), eller i det minste sår et frø (på et slags nivå). Det kan kanskje være vanskelig å kjenne seg som et godt menneske hvis man er "slem" og avviser pasienter som ikke er "flinke nok"?

[cathlin]

Hva legger du i å være motivert, hvilken adferd tyder på at de du henviser til er motivert?

[Nøtteskall]

Bør vel kanskje jobbe med motivasjonen. Det er ikke alle faser i livet man er like motivert. Og det tror jeg behandleren er klar over.

jeg tror det er viktig å få pasienten til å reflektere over hvilke konsekvenser det kan få å gi blaffen. Å få et realistisk bilde av virkeligheten. Er man veldig ung så kan det være vanskelig å forstå hvor galt det kan gå hvis man ikke følger opp behandling.

[Gjest realistencxdzv]

''Jo, de bør få et tilbud, og det får de når de er motiverte''

Jeg har ofte lurt på om det er slik at behandlere må bruke tid på å motivere pasienten for behandling om pasienten er henvist av fastlegen feks fordi hun/han ikke fungerer i arbeidslivet og mister rettighetene om hun ikke er under behandling - og pasienten av den grunn ikke innser problemet selv eller at det i hele tatt er psyken h'n sliter med? Hva gjør dere med disse?

Hva med å avslutte og at de får nødvendig oppfølging av psykisk helsearbeider eller lignende i kommunen. Mer lavterskeltilbud som dagsenter, støttekontakt, miljøarbeider, selvhjelpsgrupper el.l.?

Det står mange i kø så blir feil å bruke store ressurser på noe som helt sikkert ikke virker.

[cathlin]

Og en annen upresishet: Hva er behandling?

Mener du for eksempel at man ikke skal gi livreddende behandling til anorektikere, selv om de ikke der og da er motivert til å begynne å nærme seg å spise normalt?

Og hva er vitsen med behandling? Er det ikke nettopp blant annet å jobbe med motstanden?

[Gjest ambrose]

Hva med å avslutte og at de får nødvendig oppfølging av psykisk helsearbeider eller lignende i kommunen. Mer lavterskeltilbud som dagsenter, støttekontakt, miljøarbeider, selvhjelpsgrupper el.l.?

Det står mange i kø så blir feil å bruke store ressurser på noe som helt sikkert ikke virker.

Atkommunen kan motivere pasienten til å gå videre til spesialisthelsetjenesten, mener du?

[Gjest cvsx]

Atkommunen kan motivere pasienten til å gå videre til spesialisthelsetjenesten, mener du?

Ja, men også bare bidra til at de ikke blir verre. Unngå kriser. Støttebehandling, bare. Litt mer omsorg og litt mindre mas om fremgang når de ikke er klar for det. Men: En dyktig sykepleier eller helsearbeider kan være like bra som en eller annen på DPS. Relasjonen og kompetansen henger ikke bare sammen med fine titler og eksamener.

[marlenexxx27]

Hva legger du i å være motivert, hvilken adferd tyder på at de du henviser til er motivert?

Motivert = gjør det psykologen sier, eller gjør noe som er i nærheten av det psykologen sier.

F.eks. ikke nødvendigvis gå på kjøpesenter når man har agorafobi, men i hvert fall gå ut i gangen og ta på seg ytterjakka og kjenne litt på stemninga.

F.eks. erkjenne at man er avhengig av WoW i stedet for å klage over at jobbmarkedet er så dårlig, og intervenere deretter.

F.eks. prøve å fokusere på det som funker i livet i stedet for å bare insistere på hvor jævlig alt er.

F.eks. være ærlig om hvor skoen trykker i stedet for å skli unna som et vått såpestykke.

Her må jo psykologen forstå at det er motstand og at det er problemets kjerne man støter imot, og derfor være tålmodig og omsorgsfullt lokkende. Men HVOR LENGE? Bør det ikke før det har gått altfor mange timer, begynne å SKJE noe hvis det skal være noe poeng? (Da tenker jeg på noe som kan observeres av andre enn pasienten og behandleren). Noen mennesker har behov for omsorg og bli lyttet til, men skal de gå i psykologbehandling?

[cathlin]

Motivert = gjør det psykologen sier, eller gjør noe som er i nærheten av det psykologen sier.

F.eks. ikke nødvendigvis gå på kjøpesenter når man har agorafobi, men i hvert fall gå ut i gangen og ta på seg ytterjakka og kjenne litt på stemninga.

F.eks. erkjenne at man er avhengig av WoW i stedet for å klage over at jobbmarkedet er så dårlig, og intervenere deretter.

F.eks. prøve å fokusere på det som funker i livet i stedet for å bare insistere på hvor jævlig alt er.

F.eks. være ærlig om hvor skoen trykker i stedet for å skli unna som et vått såpestykke.

Her må jo psykologen forstå at det er motstand og at det er problemets kjerne man støter imot, og derfor være tålmodig og omsorgsfullt lokkende. Men HVOR LENGE? Bør det ikke før det har gått altfor mange timer, begynne å SKJE noe hvis det skal være noe poeng? (Da tenker jeg på noe som kan observeres av andre enn pasienten og behandleren). Noen mennesker har behov for omsorg og bli lyttet til, men skal de gå i psykologbehandling?

Det fins det ikke noe fasitsvar på.

[Gjest ambrose]

Ja, men også bare bidra til at de ikke blir verre. Unngå kriser. Støttebehandling, bare. Litt mer omsorg og litt mindre mas om fremgang når de ikke er klar for det. Men: En dyktig sykepleier eller helsearbeider kan være like bra som en eller annen på DPS. Relasjonen og kompetansen henger ikke bare sammen med fine titler og eksamener.

OK

[marlenexxx27]

Det fins det ikke noe fasitsvar på.

no shit sherlock!?

[cathlin]

no shit sherlock!?

Så hvorfor spør du som om det skulle være det?

[marlenexxx27]

Så hvorfor spør du som om det skulle være det?

Fordi det BØR finnes noen svar på det dersom det offentlige skal betale for det, dersom folk skal bruke av sin tid og penger på det. Hvis ikke ligner jo psykoterapi på en form for mystisisme. Fasitsvar er ikke den eneste typen svar.

[cathlin]

Fordi det BØR finnes noen svar på det dersom det offentlige skal betale for det, dersom folk skal bruke av sin tid og penger på det. Hvis ikke ligner jo psykoterapi på en form for mystisisme. Fasitsvar er ikke den eneste typen svar.

Jeg får ikke helt tak i hva intensjonen med spøsmålene dine er, så det er mulig jeg har bomma på svarene.