NDH: Tar for mye ansvar.

[ethodeforan]

Hei.

Pga. min oppvekst (stor familie, mye ansvar tildelt barna) så har jeg en tendens til å litt vel mye ansvar i ulik situasjoner. Som i bofellesskapet,familien eller nære venner.

Hva er forskjellen på å bry seg uten å ta ansvar ? Synes dette er fryktelig vanskelig. Finne en balanse.

Hvordan kan jeg øve på dette ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tenk på at om du respekterer og har tillit til dine medmennesker, har du også tro på deres mestringsevne og deres evne til å ta ansvar.

[ethodeforan]

Tenk på at om du respekterer og har tillit til dine medmennesker, har du også tro på deres mestringsevne og deres evne til å ta ansvar.

Tusen takk.

Det var en tankevekker. Skal jeg tenke på neste gang.

Og hvis folk ikke tar ansvar for sitt liv og jeg irriterer meg så får jeg trekke meg ut. Ikke no vits å bruke masse energi

[PieLill]

En pekepinne er å gjøre en kost-nyttevurdering mhp hva tjenesten/hjelpen koster deg kontra hva den er verdt for mottakeren.

Ingen vits i å 'oftre seg selv' til grad ti for noe som mottakeren bare verdsetter til grad tre.

En annen ting å spørre seg selv er om du selv ville forventet at noen ordnet opp i tilsvarende ting for deg. Evt. om du selv ville misslikt en slik innblanding. Eller om den ubedte hjelpen kan oppfattes som et uttrykk for misstillit eller nedvurdering av mottagerens egen evne til å ordne opp.

mvh

[ethodeforan]

En pekepinne er å gjøre en kost-nyttevurdering mhp hva tjenesten/hjelpen koster deg kontra hva den er verdt for mottakeren.

Ingen vits i å 'oftre seg selv' til grad ti for noe som mottakeren bare verdsetter til grad tre.

En annen ting å spørre seg selv er om du selv ville forventet at noen ordnet opp i tilsvarende ting for deg. Evt. om du selv ville misslikt en slik innblanding. Eller om den ubedte hjelpen kan oppfattes som et uttrykk for misstillit eller nedvurdering av mottagerens egen evne til å ordne opp.

mvh

Jepp.

Jobber mye med dette. Og det er ekstra vanskelig og sårt.

Jeg har mye motstand i meg selv fordi dette er noe som har pågått så utrolig lenge. Og prøver litt og litt å forandre på dette

Og på den andre siden så er jeg så utrolig glad i disse menneskene som jeg omgir meg med. Når et menneske utrykker em form for missnøye eller er lei seg så tolker jeg det ofte som at man rekker ut en hånd og vil prate.

Kanskje det er nettopp dette jeg må jobbe med. Kan gjerne komme med en tilbakemelding, generelt. Men om man bare ønsker å ytre for å lette på trykket så trenger jeg kanskje ikke å komme med råd konstant.

Synes også dette er vanskelig når man ber om råd eller snakker sammen at det blir med det. Og personen stadig kommer tilbake å sier samme tingene. Har jeg gitt utrykk for et råd eller lignende så får jeg la det være med det.

Koster mye masse.

Takk for tilbake melding

[PieLill]

Jepp.

Jobber mye med dette. Og det er ekstra vanskelig og sårt.

Jeg har mye motstand i meg selv fordi dette er noe som har pågått så utrolig lenge. Og prøver litt og litt å forandre på dette

Og på den andre siden så er jeg så utrolig glad i disse menneskene som jeg omgir meg med. Når et menneske utrykker em form for missnøye eller er lei seg så tolker jeg det ofte som at man rekker ut en hånd og vil prate.

Kanskje det er nettopp dette jeg må jobbe med. Kan gjerne komme med en tilbakemelding, generelt. Men om man bare ønsker å ytre for å lette på trykket så trenger jeg kanskje ikke å komme med råd konstant.

Synes også dette er vanskelig når man ber om råd eller snakker sammen at det blir med det. Og personen stadig kommer tilbake å sier samme tingene. Har jeg gitt utrykk for et råd eller lignende så får jeg la det være med det.

Koster mye masse.

Takk for tilbake melding

Det er ikke lett å omprogrammere seg selv på dette området. Men virker å være på god vei.

Kanskje det vil være nyttig for deg å oppvurdere verdien av å bare lytte. Å vite med deg selv at når du har lyttet kan du ha gjort og vært alt det denne personen ønsket for anledningen.

Kan det være at noen bruker deg som klagemur og søppelbøttet? Det er lov å sette grenser i forhold til hva man lar folk vreke ut av seg.

mvh

[ethodeforan]

Det er ikke lett å omprogrammere seg selv på dette området. Men virker å være på god vei.

Kanskje det vil være nyttig for deg å oppvurdere verdien av å bare lytte. Å vite med deg selv at når du har lyttet kan du ha gjort og vært alt det denne personen ønsket for anledningen.

Kan det være at noen bruker deg som klagemur og søppelbøttet? Det er lov å sette grenser i forhold til hva man lar folk vreke ut av seg.

mvh

Takk

Utrolig vanskelig er det. Men føler at der jeg er akkurat nå med terapi og generelt i livet at det må til. Har det ikke bra om jeg ikke klarer å prøve,selv med små tiltak.

Det er også det jeg tenker på. Har ikke tenkt på det på den måten før. Og kanskje kan man skåne seg selv på et vis. At jeg ikke trenger å bruke masse energi på å fortelle dem hva jeg tenker bestandig. Kan være godt dett også.

Ja. Det er hvertfall derfor dette er så vanskelig. Skille på hva som er hensiktsmessig . Hvordan sier jeg i fra på en respektfull måte til et menneske som har en tendens til å dumpe ting i fanget på meg eller som generelt er negativ og kanskje ikke ønsker å gjøre noe med det ?

Og jeg vet at det kommer til å koste å si ifra og sette grenser. Men er forberedt på det. At forandringer koster. Men i det lange løp så er det verdt det

[PieLill]

Takk

Utrolig vanskelig er det. Men føler at der jeg er akkurat nå med terapi og generelt i livet at det må til. Har det ikke bra om jeg ikke klarer å prøve,selv med små tiltak.

Det er også det jeg tenker på. Har ikke tenkt på det på den måten før. Og kanskje kan man skåne seg selv på et vis. At jeg ikke trenger å bruke masse energi på å fortelle dem hva jeg tenker bestandig. Kan være godt dett også.

Ja. Det er hvertfall derfor dette er så vanskelig. Skille på hva som er hensiktsmessig . Hvordan sier jeg i fra på en respektfull måte til et menneske som har en tendens til å dumpe ting i fanget på meg eller som generelt er negativ og kanskje ikke ønsker å gjøre noe med det ?

Og jeg vet at det kommer til å koste å si ifra og sette grenser. Men er forberedt på det. At forandringer koster. Men i det lange løp så er det verdt det

''Men i det lange løp så er det verdt det :)''

Det er det absolutt.

:-)

Et slikt paradigmeskifte i hvordan man tolker sine medmennesker kan oppleves både kaotisk, fortvilende og overveldende. Særlig når man fremdeles vakler litt i tanker og konsept og følelsene henger milevis etter.

Det er tungt å handle på tvers av det man føler er riktig. Heldigvis går det seg til og de nye og mer hensiktsmessige tanke- og handlingsmønsterne blir en del av en selv.

mvh

[PieLill]

Et problem man ikke er oppmerksom på kan virke mye mindre enn det er. Man ser det ikke, og blir dermed også ganske blind for skadevirkningene.

Når man innser problemet kan det oppleves som et håpløst og uoverkommelig fjell. Men i realiteten har problemet allerede blitt mindre fordi man er klar over det og i ferd med å gjøre noe konstruktivt med det.

mvh