Høytfungerende autisme

[Madelenemie]

Hei!

Til min overraskelse fikk jeg et uventet svar av min psykiater på dette som jeg skrev forrige uke:

" Jeg antar du er uenig, men jeg er sikker, inni meg på at jeg dessverre har høytfungerende autisme, og ikke asperger bare".

Jeg skrev mer forklaringer, ting jeg har tenkt på en stund av mange grunner.

Til svar fikk jeg at min psykiater ikke var uenig, at jeg ville beholde diagnosen også i den nye DSM-IV dvs jeg er et soleklart tilfelle av autismespekterforstyrrelse, og høytfungerende autisme er innenfor det hun tenker. (det er rart at hun deler dette synet med meg?)

Jeg skrev at jeg ikke trenger noen ny utredning dette fordi jeg ikke orker mer av den slags, men at hun ikke er uenig overrasket meg, men mulig hun tenker på ting jeg ikke akkurat nå husker.

Grunnen til denne min beslutning er at jeg er faktisk litt hardere angrepet av asperger syndrom enn en del av den nye tidens aspergere (mitt forløp startet også tidlig og jeg hadde store kommunikasjonsvansker som barn, det har ikke mine barn feks). Jeg passer imidlertid mer til den originale beskrivelsen, men den er blitt utvidet til å gjelde mange forskjellige vansker i dag. De som ikke oppfyller alle kriterier vil i fremtiden når asperger syndrom faller bort, få uspesifikke lærervanskerdiagnoser skrev hun.

Hun forsikret meg igjen om at hun aldri en dag har vært i tvil og at sånn vil det bli og at hun ser på meg som en svært oppegående autist men med større vilje og evne til å lære og ønske å være med andre mennesker er for mange andre.

Hun mente også at for mange får diagnosen i dag på et tynt grunnlag, dette vil jeg vel egentlig formidle da jeg stadig føler jeg får tilbakemeldinger om at jeg er ekstremversjonen av asperger syndrom, men det er jeg ikke, jeg er ganske normal for gruppen jeg representerer som har autisme.

Jeg ser i vertfall frem til en opprydning i diagnosen til fordel for alle som virkelig har autisme vansker og ikke klarer av den grunn alt det andre greier. At autismeforeningen ikke vil trykke mitt kritiske innlegg til debatten rundt at for mange i dag får diagnosen asperger på et feil grunnlag regner jeg med skyldes at de er en foreldreorganisasjon, mer enn en organisasjon for oss voksne med autisme. Jeg vurderer å melde meg ut for en organisasjon bør tåle alle argumenter i en diskusjon/sak.

[serenity777]

Er lite kjent med autisme, men har fått med meg att aspergers kanskje diagnostiseres for ofte. Og att faktisk Rain Man i filmen hadde denne diagnosen.

Jeg er selv innadvendt, men kan fungere bra sosialt, dersom jeg er i rett humør. Men jeg scorer ganske høyt på Asperger, men ikke nok til å få den diagnosen. Og bra er det.

[Madelenemie]

Er lite kjent med autisme, men har fått med meg att aspergers kanskje diagnostiseres for ofte. Og att faktisk Rain Man i filmen hadde denne diagnosen.

Jeg er selv innadvendt, men kan fungere bra sosialt, dersom jeg er i rett humør. Men jeg scorer ganske høyt på Asperger, men ikke nok til å få den diagnosen. Og bra er det.

Hei!

Ja det er det fint du er glad for det.

Jeg vil ikke ha det heller, men har jeg det er det greit å vite det,

Ja han har asperger syndrom sies det og en del andre som hovedpersonen i Adam og My name is Khan osv... og de er alle ganske tydelige aspergere, men slik er ikke flertallet av de som diagnostiseres i dag sier min psykiater.

[Gjest mange grader]

Asperger er jo høytfungerende autisme som finnes i svært mange ulike grader. Selv om du ikke kjenner deg igjen i de letteste formene, så finnes det jo også mer alvorlige former.

Jeg tror at hvis du hadde hatt autisme som ikke var asperger, så ville du antakelig ikke klart å skrive og delta her.

[Madelenemie]

Asperger er jo høytfungerende autisme som finnes i svært mange ulike grader. Selv om du ikke kjenner deg igjen i de letteste formene, så finnes det jo også mer alvorlige former.

Jeg tror at hvis du hadde hatt autisme som ikke var asperger, så ville du antakelig ikke klart å skrive og delta her.

Hei!

Min psykiater mener jeg har høytfungerende autisme, i vertfall sa hun seg ikke uenig.

men jeg har evner over gjennomsnittet så det er ikke IQ problemer, men det trenger man ikke ha heller når man har høytfungerende autisme, det er ikke så mye symptomer som voksen som er forskjellige, men litt mere hvor tidlig og hvordan det debuterer.

Noen kaller asperger syndrom for høytfungerende autisme, så det er greit nok, men asperger syndrom faller jo bort og det tror jeg er bra.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva mener du er den viktigste forskjellen på høyfungerende autisme og asperger?

[Spenol(1)]

Hei!

Min psykiater mener jeg har høytfungerende autisme, i vertfall sa hun seg ikke uenig.

men jeg har evner over gjennomsnittet så det er ikke IQ problemer, men det trenger man ikke ha heller når man har høytfungerende autisme, det er ikke så mye symptomer som voksen som er forskjellige, men litt mere hvor tidlig og hvordan det debuterer.

Noen kaller asperger syndrom for høytfungerende autisme, så det er greit nok, men asperger syndrom faller jo bort og det tror jeg er bra.

Hvorfor er det så viktig for deg hvilken diagnose de har satt på deg? Får det noen praktisk betydning for deg i hverdagen?

[Gjest mange grader]

Hei!

Min psykiater mener jeg har høytfungerende autisme, i vertfall sa hun seg ikke uenig.

men jeg har evner over gjennomsnittet så det er ikke IQ problemer, men det trenger man ikke ha heller når man har høytfungerende autisme, det er ikke så mye symptomer som voksen som er forskjellige, men litt mere hvor tidlig og hvordan det debuterer.

Noen kaller asperger syndrom for høytfungerende autisme, så det er greit nok, men asperger syndrom faller jo bort og det tror jeg er bra.

Faller asperger-diagnosen bort?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Faller asperger-diagnosen bort?

Ja, asperger går ut.

Sannsynligvis blir det "autisme spektrumlidelse".

[Madelenemie]

Hva mener du er den viktigste forskjellen på høyfungerende autisme og asperger?

Hei!

Egentlig forklarte min psykiater noe om en forskjell i språkutvikling hos de 2 grupper, som hun forøvrig syns er kunstig skilt, men problemene/mønsteret som voksne er mer likt.

Siden jeg ikke har mulighet til å oppdrive et menneske som husker noe fra mitt liv før tre år, samt ikke ønsker noen innblanding fra noen annen enn min mann samt journaler fra Nic Waal og Statens senter så var det ikke mulig for henne å sette diagnosen høytfungerende autisme da man må ha opplysninger om tidlig språkutvikling. Hun mente også at de fleste med høytfungerende autisme ikke har min IQ og at dermed asperger var riktig å sette.

Jeg bryr meg ikke om jeg er i en gruppe med dårligfungerende mennesker med lavere IQ, men jeg føler altså at ting kan tyde på at jeg har noe annet/mer enn feks min sønn som kun har asperger. Han er ikke fjern, han er tilstedet, han har mindre sansefortyrrelser enn meg, en del slike ting, selv om vi også har en del overlappende symtpomer som rigiditet, behov for forusigbarhet, intenst fokus på det vi driver med. Jeg er har et indre univers som jeg mistenker at han ikke har, noe jeg er glad for, for det er en glede som barn men det er ensomt og uheldig som voksen. Dette universet skrev jeg flere sider om i mitt 60 siders brev til Ullevål universitetssukehus og det var dette som fikk hårene på min ellers så rolige psykiater til å reise seg for hun sa det er første gangen jeg kom inn under huden på hvordan det er å ha autisme.

Jeg kjenner få med asperger som har denne egne verdenen(men har ikke spurt mange heller), der lyder og lys fanger en ustanselig og spiller sin egen virkelighet så intens av for en at man glemmer hvor en er, feks på forelesning. Derfor ser jeg ned og bort når jeg ser ting snurre, eller jeg ser mønstre som gjentar seg på en slik måte at man blir sugd inn til sin egen verden. Jeg vil jo ikke bli stående slik som da jeg var liten stirre på en ting og legge hodet på siden, det ville være flaut og jeg vil ikke være sånn, jeg må derfor "holde meg fast" for å ikke falle ut og inn i meg selv, det er svært krevende, for det er mønster og gjentagelser og rytmer i hele verden, det ER jo verden.

derfor faller jeg så ofte bort hvis jeg ikke skriver eller holder en bok i hendene. Barnelitteratur er en gave og museumene det gir meg muligheten til å være tilstedet for mine barn.

Mine barn er her og nå på en annen måte. En måte som får meg til å føle at bare vi står på og inspirerer dem til å få seg en god utdanning så vil de klare seg for jeg har sett det, de fanges ikke av lysene sånn som meg.

Jeg skal spørre min psykiater og egentlig kunne jeg vel spurt deg du har vel erfaring selv med asperger syndrom om andre aspergere har denne opptattheten av alt som beveger seg eller har sin egen rytme og mønster, jeg kunne jo også spørre Bella Dotte, for hun er blitt min venn og jeg liker henne godt.

Også tror jeg (mer pga av ting min psykiater sa) at en del mennesker med ganske uklare symptomer i dag bare får diagnosen satt feilaktig, slik at hun ser vist frem til en opprydning og det gjør jeg også.

Til slutt er det dette jeg har tenkt på og som jeg heller ikke har funnet hos andre med asperger syndrom. Når min nabo åpnet døren for meg når jeg var 6 år, sa jeg "Ringelihorn kringelihorn linken stinken pind for plunder i et klart horn" hun var ganske irritert over denne merkelige væremåten min fullstendig så et annet sted. Da jeg var 13 år oppdaget de at ting jeg sa var kopy-paste av bøker og ukeblader, jeg forstod ikke hvordan språket kunne brukes til kommunikasjon fordi ingen hadde forklart meg hvordan det hele henger sammen. Jeg forstod dette først da en jente sa til meg når jeg var 14 år at "du lyver", fra den dagen sluttet jeg å snakke i setninger, jeg mumlet kun og sa enstavelsesord. Jeg tenkte meg frem selv til at "hvis man forteller det man leser så sier andre mennesker at man lyver, lyve er dårlig, jeg vil ikke lyve". Derfor ble jeg helt stille.

Til jeg begynte å pugge kronikkene i aftenposten istedet og andre artikler av faglig karakter så begynte jeg noen år senere å formidle dette, men jeg mumlet mer for lyvespøkelset var skummelt og lå der med klør og skrapte i magen.

Jeg var redd det skulle komme frem. (jeg vet ikke om du forstår dette) Men jeg mener vel at isolasjonen er mer tydelig for de med høytfungerende autisme, denne isolasjonen aleneheten er grei nok til man kolliderer med verden og det gjør man vel mest sannsynlig hvis man er normalt begavet på et eller annet tidspunkt. Når pugging av tekster ikke gir mening i dialog, da må man begynner fra start, kanskje når man er 30 år.

Jeg skulle ønske noen hadde tatt tak i meg da jeg var 6 år og sagt "når andre snakker må man høre, ikke bare si noe man kan utenat" "kommunikasjon handler om høre på hverandre" "hvis man ikke hører på det andre menneske kan menneske bli lei seg i hjertet sitt" osv.. enkle forklaringer på hva kommunikasjon er og hvordan det virker og går,

Jeg frykter at du kanskje ikke skjønner hva jeg mener med dette, men jeg håper du gjør det og hvis du gjør det håper jeg du sier et ja eller noe sånt.

Beklager det ble så langt.

[Gjest Hulderen]

Hei!

Ja det er det fint du er glad for det.

Jeg vil ikke ha det heller, men har jeg det er det greit å vite det,

Ja han har asperger syndrom sies det og en del andre som hovedpersonen i Adam og My name is Khan osv... og de er alle ganske tydelige aspergere, men slik er ikke flertallet av de som diagnostiseres i dag sier min psykiater.

Hva med Lisbet Salander, har hun også asperger?

[Kalevaala]

Hei!

Egentlig forklarte min psykiater noe om en forskjell i språkutvikling hos de 2 grupper, som hun forøvrig syns er kunstig skilt, men problemene/mønsteret som voksne er mer likt.

Siden jeg ikke har mulighet til å oppdrive et menneske som husker noe fra mitt liv før tre år, samt ikke ønsker noen innblanding fra noen annen enn min mann samt journaler fra Nic Waal og Statens senter så var det ikke mulig for henne å sette diagnosen høytfungerende autisme da man må ha opplysninger om tidlig språkutvikling. Hun mente også at de fleste med høytfungerende autisme ikke har min IQ og at dermed asperger var riktig å sette.

Jeg bryr meg ikke om jeg er i en gruppe med dårligfungerende mennesker med lavere IQ, men jeg føler altså at ting kan tyde på at jeg har noe annet/mer enn feks min sønn som kun har asperger. Han er ikke fjern, han er tilstedet, han har mindre sansefortyrrelser enn meg, en del slike ting, selv om vi også har en del overlappende symtpomer som rigiditet, behov for forusigbarhet, intenst fokus på det vi driver med. Jeg er har et indre univers som jeg mistenker at han ikke har, noe jeg er glad for, for det er en glede som barn men det er ensomt og uheldig som voksen. Dette universet skrev jeg flere sider om i mitt 60 siders brev til Ullevål universitetssukehus og det var dette som fikk hårene på min ellers så rolige psykiater til å reise seg for hun sa det er første gangen jeg kom inn under huden på hvordan det er å ha autisme.

Jeg kjenner få med asperger som har denne egne verdenen(men har ikke spurt mange heller), der lyder og lys fanger en ustanselig og spiller sin egen virkelighet så intens av for en at man glemmer hvor en er, feks på forelesning. Derfor ser jeg ned og bort når jeg ser ting snurre, eller jeg ser mønstre som gjentar seg på en slik måte at man blir sugd inn til sin egen verden. Jeg vil jo ikke bli stående slik som da jeg var liten stirre på en ting og legge hodet på siden, det ville være flaut og jeg vil ikke være sånn, jeg må derfor "holde meg fast" for å ikke falle ut og inn i meg selv, det er svært krevende, for det er mønster og gjentagelser og rytmer i hele verden, det ER jo verden.

derfor faller jeg så ofte bort hvis jeg ikke skriver eller holder en bok i hendene. Barnelitteratur er en gave og museumene det gir meg muligheten til å være tilstedet for mine barn.

Mine barn er her og nå på en annen måte. En måte som får meg til å føle at bare vi står på og inspirerer dem til å få seg en god utdanning så vil de klare seg for jeg har sett det, de fanges ikke av lysene sånn som meg.

Jeg skal spørre min psykiater og egentlig kunne jeg vel spurt deg du har vel erfaring selv med asperger syndrom om andre aspergere har denne opptattheten av alt som beveger seg eller har sin egen rytme og mønster, jeg kunne jo også spørre Bella Dotte, for hun er blitt min venn og jeg liker henne godt.

Også tror jeg (mer pga av ting min psykiater sa) at en del mennesker med ganske uklare symptomer i dag bare får diagnosen satt feilaktig, slik at hun ser vist frem til en opprydning og det gjør jeg også.

Til slutt er det dette jeg har tenkt på og som jeg heller ikke har funnet hos andre med asperger syndrom. Når min nabo åpnet døren for meg når jeg var 6 år, sa jeg "Ringelihorn kringelihorn linken stinken pind for plunder i et klart horn" hun var ganske irritert over denne merkelige væremåten min fullstendig så et annet sted. Da jeg var 13 år oppdaget de at ting jeg sa var kopy-paste av bøker og ukeblader, jeg forstod ikke hvordan språket kunne brukes til kommunikasjon fordi ingen hadde forklart meg hvordan det hele henger sammen. Jeg forstod dette først da en jente sa til meg når jeg var 14 år at "du lyver", fra den dagen sluttet jeg å snakke i setninger, jeg mumlet kun og sa enstavelsesord. Jeg tenkte meg frem selv til at "hvis man forteller det man leser så sier andre mennesker at man lyver, lyve er dårlig, jeg vil ikke lyve". Derfor ble jeg helt stille.

Til jeg begynte å pugge kronikkene i aftenposten istedet og andre artikler av faglig karakter så begynte jeg noen år senere å formidle dette, men jeg mumlet mer for lyvespøkelset var skummelt og lå der med klør og skrapte i magen.

Jeg var redd det skulle komme frem. (jeg vet ikke om du forstår dette) Men jeg mener vel at isolasjonen er mer tydelig for de med høytfungerende autisme, denne isolasjonen aleneheten er grei nok til man kolliderer med verden og det gjør man vel mest sannsynlig hvis man er normalt begavet på et eller annet tidspunkt. Når pugging av tekster ikke gir mening i dialog, da må man begynner fra start, kanskje når man er 30 år.

Jeg skulle ønske noen hadde tatt tak i meg da jeg var 6 år og sagt "når andre snakker må man høre, ikke bare si noe man kan utenat" "kommunikasjon handler om høre på hverandre" "hvis man ikke hører på det andre menneske kan menneske bli lei seg i hjertet sitt" osv.. enkle forklaringer på hva kommunikasjon er og hvordan det virker og går,

Jeg frykter at du kanskje ikke skjønner hva jeg mener med dette, men jeg håper du gjør det og hvis du gjør det håper jeg du sier et ja eller noe sånt.

Beklager det ble så langt.

Du skriver så fantastisk :-)

[Bella Dotte]

Hei!

Egentlig forklarte min psykiater noe om en forskjell i språkutvikling hos de 2 grupper, som hun forøvrig syns er kunstig skilt, men problemene/mønsteret som voksne er mer likt.

Siden jeg ikke har mulighet til å oppdrive et menneske som husker noe fra mitt liv før tre år, samt ikke ønsker noen innblanding fra noen annen enn min mann samt journaler fra Nic Waal og Statens senter så var det ikke mulig for henne å sette diagnosen høytfungerende autisme da man må ha opplysninger om tidlig språkutvikling. Hun mente også at de fleste med høytfungerende autisme ikke har min IQ og at dermed asperger var riktig å sette.

Jeg bryr meg ikke om jeg er i en gruppe med dårligfungerende mennesker med lavere IQ, men jeg føler altså at ting kan tyde på at jeg har noe annet/mer enn feks min sønn som kun har asperger. Han er ikke fjern, han er tilstedet, han har mindre sansefortyrrelser enn meg, en del slike ting, selv om vi også har en del overlappende symtpomer som rigiditet, behov for forusigbarhet, intenst fokus på det vi driver med. Jeg er har et indre univers som jeg mistenker at han ikke har, noe jeg er glad for, for det er en glede som barn men det er ensomt og uheldig som voksen. Dette universet skrev jeg flere sider om i mitt 60 siders brev til Ullevål universitetssukehus og det var dette som fikk hårene på min ellers så rolige psykiater til å reise seg for hun sa det er første gangen jeg kom inn under huden på hvordan det er å ha autisme.

Jeg kjenner få med asperger som har denne egne verdenen(men har ikke spurt mange heller), der lyder og lys fanger en ustanselig og spiller sin egen virkelighet så intens av for en at man glemmer hvor en er, feks på forelesning. Derfor ser jeg ned og bort når jeg ser ting snurre, eller jeg ser mønstre som gjentar seg på en slik måte at man blir sugd inn til sin egen verden. Jeg vil jo ikke bli stående slik som da jeg var liten stirre på en ting og legge hodet på siden, det ville være flaut og jeg vil ikke være sånn, jeg må derfor "holde meg fast" for å ikke falle ut og inn i meg selv, det er svært krevende, for det er mønster og gjentagelser og rytmer i hele verden, det ER jo verden.

derfor faller jeg så ofte bort hvis jeg ikke skriver eller holder en bok i hendene. Barnelitteratur er en gave og museumene det gir meg muligheten til å være tilstedet for mine barn.

Mine barn er her og nå på en annen måte. En måte som får meg til å føle at bare vi står på og inspirerer dem til å få seg en god utdanning så vil de klare seg for jeg har sett det, de fanges ikke av lysene sånn som meg.

Jeg skal spørre min psykiater og egentlig kunne jeg vel spurt deg du har vel erfaring selv med asperger syndrom om andre aspergere har denne opptattheten av alt som beveger seg eller har sin egen rytme og mønster, jeg kunne jo også spørre Bella Dotte, for hun er blitt min venn og jeg liker henne godt.

Også tror jeg (mer pga av ting min psykiater sa) at en del mennesker med ganske uklare symptomer i dag bare får diagnosen satt feilaktig, slik at hun ser vist frem til en opprydning og det gjør jeg også.

Til slutt er det dette jeg har tenkt på og som jeg heller ikke har funnet hos andre med asperger syndrom. Når min nabo åpnet døren for meg når jeg var 6 år, sa jeg "Ringelihorn kringelihorn linken stinken pind for plunder i et klart horn" hun var ganske irritert over denne merkelige væremåten min fullstendig så et annet sted. Da jeg var 13 år oppdaget de at ting jeg sa var kopy-paste av bøker og ukeblader, jeg forstod ikke hvordan språket kunne brukes til kommunikasjon fordi ingen hadde forklart meg hvordan det hele henger sammen. Jeg forstod dette først da en jente sa til meg når jeg var 14 år at "du lyver", fra den dagen sluttet jeg å snakke i setninger, jeg mumlet kun og sa enstavelsesord. Jeg tenkte meg frem selv til at "hvis man forteller det man leser så sier andre mennesker at man lyver, lyve er dårlig, jeg vil ikke lyve". Derfor ble jeg helt stille.

Til jeg begynte å pugge kronikkene i aftenposten istedet og andre artikler av faglig karakter så begynte jeg noen år senere å formidle dette, men jeg mumlet mer for lyvespøkelset var skummelt og lå der med klør og skrapte i magen.

Jeg var redd det skulle komme frem. (jeg vet ikke om du forstår dette) Men jeg mener vel at isolasjonen er mer tydelig for de med høytfungerende autisme, denne isolasjonen aleneheten er grei nok til man kolliderer med verden og det gjør man vel mest sannsynlig hvis man er normalt begavet på et eller annet tidspunkt. Når pugging av tekster ikke gir mening i dialog, da må man begynner fra start, kanskje når man er 30 år.

Jeg skulle ønske noen hadde tatt tak i meg da jeg var 6 år og sagt "når andre snakker må man høre, ikke bare si noe man kan utenat" "kommunikasjon handler om høre på hverandre" "hvis man ikke hører på det andre menneske kan menneske bli lei seg i hjertet sitt" osv.. enkle forklaringer på hva kommunikasjon er og hvordan det virker og går,

Jeg frykter at du kanskje ikke skjønner hva jeg mener med dette, men jeg håper du gjør det og hvis du gjør det håper jeg du sier et ja eller noe sånt.

Beklager det ble så langt.

Jeg lurer selv på om jeg har "noe mer" i tillegg til Asperger - har startet utredning for ADHD, og jeg vet at jeg har vært utsatt for mild omsorgssvikt. Men DIN historie er mye verre enn min... Barna dine har et mye bedre utgangspunkt enn vi hadde: en trygg oppvekst med oppmerksomme foreldre - og vil derfor heller ikke fremvise like mange symptomer.

Asperger er på autisme"spekteret", og Asperger i seg selv har/er et "spekter": grader av fungering, sanseforstyrrelser, læreevne, språk, intelligens er forskjellig fra person til person. Ujevn evneprofil er ett av tegnene på AS.

Forskjellen på HFA og AS er som jeg forstår det, både forvirret, upraktisk og uklar: forsinket språkutvikling før fylte tre år = HFA, normal språkutvikling = AS. Status presens er likegyldig. HFA er forresten ikke noen skikkelig diagnose, samtidig brukes den også for mer "oppegående" klassiske autister (ikke noen som kommer i nærheten av deg intelligens- og funksjonsmessig). Men: autisme er autisme; alle autister sliter med den samme grunnproblematikken, om man så har Asperger, Rett syndrom eller klassisk autisme.

Ang. språkutvikling: Som du beskriver, bruker ikke autister (heller ikke aspergere) språket på en helt normal måte. Jeg husker selv (det er ikke mange år siden, jeg måtte få diagnosen for å kunne gjøre noe med det, og jeg er ikke helt "der" ennå, heller) at jeg sa mye rart, nesten som du beskriver, men istedenfor punchlines fra eventyr, brukte jeg det samme fra vitser og sketsjer. Feks kunne jeg ha svart "Jeg vetta faen hvor det er hen, jeg vel" om noen spurte meg om adressen til et sted, fordi jeg tenkte på sketsjen med Oslolosen og forestilte meg at alle andre måtte gjøre den samme koblingen og synes det var like hysterisk morsomt som jeg syntes. Nå vet jeg ikke om dette er nok til å kvalifisere for "forsinket språkutvikling" - men noe særlig funksjonelt språk er det ikke. I beste fall ville jeg bli sett på som ufordragelig, i verste fall som tilbakestående... Jeg skulle også virkelig ønske at noen hadde "satt seg ned med meg" og forklart meg litt om hvorfor det og det er lurt, og hva som skjer hvis man gjør sånn og sånn osv.

Du har fortalt at du ikke klarte å lese bøkene om Donna Williams. Hun skrev for påtrengende om livet ditt... Har ikke hun en beskrivelse av farger og mønstre og fargeprikker osv? Skjønner deg i grunnen godt. Men poenget mitt - jeg tror dette er en del av autismen!

[Bella Dotte]

Du skriver så fantastisk :-)

Ja, det gjør hun virkelig!!

[Madelenemie]

Jeg lurer selv på om jeg har "noe mer" i tillegg til Asperger - har startet utredning for ADHD, og jeg vet at jeg har vært utsatt for mild omsorgssvikt. Men DIN historie er mye verre enn min... Barna dine har et mye bedre utgangspunkt enn vi hadde: en trygg oppvekst med oppmerksomme foreldre - og vil derfor heller ikke fremvise like mange symptomer.

Asperger er på autisme"spekteret", og Asperger i seg selv har/er et "spekter": grader av fungering, sanseforstyrrelser, læreevne, språk, intelligens er forskjellig fra person til person. Ujevn evneprofil er ett av tegnene på AS.

Forskjellen på HFA og AS er som jeg forstår det, både forvirret, upraktisk og uklar: forsinket språkutvikling før fylte tre år = HFA, normal språkutvikling = AS. Status presens er likegyldig. HFA er forresten ikke noen skikkelig diagnose, samtidig brukes den også for mer "oppegående" klassiske autister (ikke noen som kommer i nærheten av deg intelligens- og funksjonsmessig). Men: autisme er autisme; alle autister sliter med den samme grunnproblematikken, om man så har Asperger, Rett syndrom eller klassisk autisme.

Ang. språkutvikling: Som du beskriver, bruker ikke autister (heller ikke aspergere) språket på en helt normal måte. Jeg husker selv (det er ikke mange år siden, jeg måtte få diagnosen for å kunne gjøre noe med det, og jeg er ikke helt "der" ennå, heller) at jeg sa mye rart, nesten som du beskriver, men istedenfor punchlines fra eventyr, brukte jeg det samme fra vitser og sketsjer. Feks kunne jeg ha svart "Jeg vetta faen hvor det er hen, jeg vel" om noen spurte meg om adressen til et sted, fordi jeg tenkte på sketsjen med Oslolosen og forestilte meg at alle andre måtte gjøre den samme koblingen og synes det var like hysterisk morsomt som jeg syntes. Nå vet jeg ikke om dette er nok til å kvalifisere for "forsinket språkutvikling" - men noe særlig funksjonelt språk er det ikke. I beste fall ville jeg bli sett på som ufordragelig, i verste fall som tilbakestående... Jeg skulle også virkelig ønske at noen hadde "satt seg ned med meg" og forklart meg litt om hvorfor det og det er lurt, og hva som skjer hvis man gjør sånn og sånn osv.

Du har fortalt at du ikke klarte å lese bøkene om Donna Williams. Hun skrev for påtrengende om livet ditt... Har ikke hun en beskrivelse av farger og mønstre og fargeprikker osv? Skjønner deg i grunnen godt. Men poenget mitt - jeg tror dette er en del av autismen!

Hei!

Takk.

Ja hun skrev og jeg ble sur for jeg tenkte hvorfor utleverer hun meg.

Jeg leverte bøkene i redsel og sinne, vil aldri lese dem.

Men har du denne indre verden av mønster og rytmer og lys som blinker og bare velbehag av å være der?

Mine barn har ikke dette, jeg ser hvordan de slett ikke fanges av ting jeg fanges av, det er jeg glad for, men jeg syns det er en ganske stor forskjell.

[Madelenemie]

Hvorfor er det så viktig for deg hvilken diagnose de har satt på deg? Får det noen praktisk betydning for deg i hverdagen?

Hei!

Nei det gjør det ikke.

Det gir meg bare en bedre forståelse for at min historie er ganske problematisk, jeg skriver det jeg sier til mennesker i stor grad.

Da jeg var til tannlegen nå leverte jeg 3 A 4 sider med en forklaring for jeg finner det vanskelig å snakke.

Dette er mer vanlig ved høytfungerende autisme

[Madelenemie]

Du skriver så fantastisk :-)

Hei!

det er hyggelig å høre

[Madelenemie]

Hei!

Egentlig forklarte min psykiater noe om en forskjell i språkutvikling hos de 2 grupper, som hun forøvrig syns er kunstig skilt, men problemene/mønsteret som voksne er mer likt.

Siden jeg ikke har mulighet til å oppdrive et menneske som husker noe fra mitt liv før tre år, samt ikke ønsker noen innblanding fra noen annen enn min mann samt journaler fra Nic Waal og Statens senter så var det ikke mulig for henne å sette diagnosen høytfungerende autisme da man må ha opplysninger om tidlig språkutvikling. Hun mente også at de fleste med høytfungerende autisme ikke har min IQ og at dermed asperger var riktig å sette.

Jeg bryr meg ikke om jeg er i en gruppe med dårligfungerende mennesker med lavere IQ, men jeg føler altså at ting kan tyde på at jeg har noe annet/mer enn feks min sønn som kun har asperger. Han er ikke fjern, han er tilstedet, han har mindre sansefortyrrelser enn meg, en del slike ting, selv om vi også har en del overlappende symtpomer som rigiditet, behov for forusigbarhet, intenst fokus på det vi driver med. Jeg er har et indre univers som jeg mistenker at han ikke har, noe jeg er glad for, for det er en glede som barn men det er ensomt og uheldig som voksen. Dette universet skrev jeg flere sider om i mitt 60 siders brev til Ullevål universitetssukehus og det var dette som fikk hårene på min ellers så rolige psykiater til å reise seg for hun sa det er første gangen jeg kom inn under huden på hvordan det er å ha autisme.

Jeg kjenner få med asperger som har denne egne verdenen(men har ikke spurt mange heller), der lyder og lys fanger en ustanselig og spiller sin egen virkelighet så intens av for en at man glemmer hvor en er, feks på forelesning. Derfor ser jeg ned og bort når jeg ser ting snurre, eller jeg ser mønstre som gjentar seg på en slik måte at man blir sugd inn til sin egen verden. Jeg vil jo ikke bli stående slik som da jeg var liten stirre på en ting og legge hodet på siden, det ville være flaut og jeg vil ikke være sånn, jeg må derfor "holde meg fast" for å ikke falle ut og inn i meg selv, det er svært krevende, for det er mønster og gjentagelser og rytmer i hele verden, det ER jo verden.

derfor faller jeg så ofte bort hvis jeg ikke skriver eller holder en bok i hendene. Barnelitteratur er en gave og museumene det gir meg muligheten til å være tilstedet for mine barn.

Mine barn er her og nå på en annen måte. En måte som får meg til å føle at bare vi står på og inspirerer dem til å få seg en god utdanning så vil de klare seg for jeg har sett det, de fanges ikke av lysene sånn som meg.

Jeg skal spørre min psykiater og egentlig kunne jeg vel spurt deg du har vel erfaring selv med asperger syndrom om andre aspergere har denne opptattheten av alt som beveger seg eller har sin egen rytme og mønster, jeg kunne jo også spørre Bella Dotte, for hun er blitt min venn og jeg liker henne godt.

Også tror jeg (mer pga av ting min psykiater sa) at en del mennesker med ganske uklare symptomer i dag bare får diagnosen satt feilaktig, slik at hun ser vist frem til en opprydning og det gjør jeg også.

Til slutt er det dette jeg har tenkt på og som jeg heller ikke har funnet hos andre med asperger syndrom. Når min nabo åpnet døren for meg når jeg var 6 år, sa jeg "Ringelihorn kringelihorn linken stinken pind for plunder i et klart horn" hun var ganske irritert over denne merkelige væremåten min fullstendig så et annet sted. Da jeg var 13 år oppdaget de at ting jeg sa var kopy-paste av bøker og ukeblader, jeg forstod ikke hvordan språket kunne brukes til kommunikasjon fordi ingen hadde forklart meg hvordan det hele henger sammen. Jeg forstod dette først da en jente sa til meg når jeg var 14 år at "du lyver", fra den dagen sluttet jeg å snakke i setninger, jeg mumlet kun og sa enstavelsesord. Jeg tenkte meg frem selv til at "hvis man forteller det man leser så sier andre mennesker at man lyver, lyve er dårlig, jeg vil ikke lyve". Derfor ble jeg helt stille.

Til jeg begynte å pugge kronikkene i aftenposten istedet og andre artikler av faglig karakter så begynte jeg noen år senere å formidle dette, men jeg mumlet mer for lyvespøkelset var skummelt og lå der med klør og skrapte i magen.

Jeg var redd det skulle komme frem. (jeg vet ikke om du forstår dette) Men jeg mener vel at isolasjonen er mer tydelig for de med høytfungerende autisme, denne isolasjonen aleneheten er grei nok til man kolliderer med verden og det gjør man vel mest sannsynlig hvis man er normalt begavet på et eller annet tidspunkt. Når pugging av tekster ikke gir mening i dialog, da må man begynner fra start, kanskje når man er 30 år.

Jeg skulle ønske noen hadde tatt tak i meg da jeg var 6 år og sagt "når andre snakker må man høre, ikke bare si noe man kan utenat" "kommunikasjon handler om høre på hverandre" "hvis man ikke hører på det andre menneske kan menneske bli lei seg i hjertet sitt" osv.. enkle forklaringer på hva kommunikasjon er og hvordan det virker og går,

Jeg frykter at du kanskje ikke skjønner hva jeg mener med dette, men jeg håper du gjør det og hvis du gjør det håper jeg du sier et ja eller noe sånt.

Beklager det ble så langt.

Hei!

Flere ting skiller finner ikke listen nå som jeg har et sted, men fant et punkt:

Siterer "Gjennomsnittlig verbal IQ var signifikant høyere i gruppen med Asperger syndrom enn i gruppen med høytfungerende autisme"

Jeg må nesten skrive alt jeg skal si, både før timene og før jeg treffer andre mennesker, jeg sier nå ting jeg skiver, det er således mitt eget, før siterte jeg tekster jeg kunne utenat.