Unnvikende PF og snart helt frisk

[Gjest Deilig å være så fri :)]

Jeg har lidd under denne personlighetsforstyrrelsen siden tidlig ungdom, og før det igjen av kraftig sjenanse.

Nå er jeg 35, og jeg ble diagnostisert med denne pf'en og med paranoide, tvangsmessige, avhengige, og ustabile/eupf trekk.

Har det stort sett bra inni meg, og jeg fungerer veldig bra sosialt. Jeg er lite avhengig av hva andre mener og synes om meg, og jeg takler nye utfordringer på strak arm. Det er godt å slippe alle de negative tankene jeg hadde om meg selv i så mange år som følge av feiltolkninger overdrivelser osv osv.

Har et yrke som setter store krav til sosial fungering, selvtillit og selvstendighet.

Ville dele min erfaring med dere og gi dere med tilsvarende problemer håp om at det er mulig å få det godt og finne mening med livet. Oppskriften er motivasjon med alt det innebærer å være det, trening og en bestemt og profesjonell behandler. det koster men er verdt det.

[Gjest det lure æ på]

Hvor lenge gikk du i behandling, og har du akkurat begynt å føle at "alt" er bra eller har det vært slik lenge?

[Gjest det lure æ på]

Det var ikke mye håp å få når du ikke engang svarer på oppfølgingsspørsmål. Jaja, sånn går no dagan...