Bipolare

[Gjest TTTTT76]

Hei Fikk for syv årsiden diagnosen bipolare, skjønte egenltig veldi lite av dette siden jeg aldri før hadde vært borti noe som helst psykisk.. Det å få ett sånt "stempel" var veldi hardt for meg, det var heilt utenkelig for meg selv og de rundt meg at dette kunne hende meg.. Årsaken var kort fortalt, jeg ble med i ett pyramidespill lignene selskap, der jeg skulle selge telefonabbonomenter og verve folk til å gjøre det samme, Ville ikke bruke mye tid på det eller innvolere meg stort, men tenkte jeg kunne nå prøve litt.. Så jo at dette var veldi enkelt, alle vil jo ringe billigere.. Begynte å regne, bare teori, på å mye enn kunne tjene hvis enn solgte så og så mye, verva så og så mange osv.. I teorien dreide jo dette seg om mange penger, men realistisk lite gjennomførbart.. Men jeg begynte å tenke på at hvis vi bare nøyde oss med litt, litt passelig, så ville alle tjene litt ekstra på dette.. Så begynte jeg å tenke på at dette er jo egentlig penger vi ikke på en måte "regner" med i tillegg til den vanlige lønninga.. Så tenkte jeg at hvem trenger disse pengene bedre enn jeg?? Jau, Redd Barna og folk i nød.. Det var da jeg merka det begynte å "svive" litt i toppen, ble litt besatt på at dette var noe vi måtte få dette Selskapet til å satse på..La fram den ene ideen etter den andre for folk, men de skjønte jo ikke hvorfor jeg plutselig hadde begynt å få sånne tanker.. Vel skjønner det, men har bestandig vært opptatt av å hjelpe jeg.. Med den teorien om at hvis de som solgte telefonabbonomenter og verva folk og tjente litt ekstra på dette, kunne alle gi vekk ett beløp hver måned til fattige barn som tregner det, da ville mange mennesker få det bedre.. Og tenk hvis alle i nabokommunen, nabofylket og nabolandet hadde tenkt det samme? Ja, da kunne man "reddet" mange.. Alt dette gikk jeg rundt å snakka om, veldi engasjert og fortvila, fordi ingen tok me på alvor.. Jeg gikk nesten 3 dager uten å sove noe særlig, innså sjøl at e måtte komme meg på sykehuset å få noe for å sove.. Skulle bare legge fram ideen min for de andre som var med på dette telefonsalg opplegget for å så kjøre bort på sykehuset for å få noe til å sove.. Da jeg hadde prata ferdig kom min mor og far å henta meg, de hadde fått beskjed av min samboer som var livredd.. De kjørte meg hjem til dem og gikk å la meg og sov i ett i 14 timer. Da jeg våkna føltes det ut som jeg var veldi "ferdi" med det jeg hadde jobba så med... Min samboer og mine foreldre ville at jeg skulle til doktor, det gikk jeg med på, jeg skjønte de hadde vært bekymra.. Doktoren forklarte at dette var å være manisk depressiv, hadde aldri hørt om dette.. Manisk javel, det er vel å være veldi opphengt/konsentrert i noe tenkte jeg, ja det kan jeg være når det er noe jeg engasjerer meg i, men hvem kan ikke det.. Depressiv=deprimert, Nei det har jeg aldri vært. Det fekk jeg overhodet ikke til å stemme.. På psykiatrisk det bar, blei intervjua i alle bøyer og kanter og blei banka inn masse ting om å være manisk depressiv.. Kort sagt ett helvete for en som aldri har hatt noe erfaring med psykisk helse i det hele tatt.. Leste og har lest litt om diagnosen, men ikke mye, føler det ikke er bra, jeg blir hele tiden gåenede å føle på ditt og føle på datt og det er tungt.. Nå etter 7 år og samlivsbrudd, noe som jeg mener hadde vært unngått pga min oppståtte diagnose og måten helsevesenet går fram.. Har jeg etter samtaler med doktorer, sykepleiere, gruppeterapier og samtaler med venner og bekjente. Kommet fra til det at jeg har tatt mitt tilfelle altfor alvorlig, jeg har trudd at det å ha bipolsare er nesten livsfarlig, har vært livredd for å få tilbakefall, gått å følt å følt, vurdert og vurdert.. Trur mitt tilfelle bare var en engangsgreie som enn hører mange kan ha i løpet av livet.. Jeg synes personlig at det som står skrevet om det å være bipolare er så utrulig feigt skrevet.. Fordi jeg føler det omfatter alle menneskertyper.. Mange av de punktene/symtomene som står under det å være bipolare, jeg kunne skrevet opp mange personer på hvert punkt som har disse, som jeg kjenner.. Det står om de to yterpunktene i stemmingsleiet til mennesker, at man svinger mellom dette. Det er beskrivd med en sånn kuleramme med 5 kuler der de to ytterste står rett ut fra de andre.. Mitt spørsmål, er ikke alle mennesker innefor disse?? Er det ikke normalt å være oppglød når man er glad eller engasjert i noe?? Er det ikke normalt å prate fort når det er ting man har greie på og kanskje kan synes at andre er litt trege?? Er det ikkje normalt for en veldig flott dame eller mann å tru at "alle vil ha meg",når det faktisk er sant, hvis vedkommende tørr å "benytte" seg av det.. Hvem ville ikkje ha sløst litt med penger hvis enn plutselig hadde fått "nok av dem", hvem kunne ikkje da kommet med mange ideer som kanskje ingen andre hadde hørt deg si før du har penger til å gjennomføre de?? Hvem kan ikkje plutselig bli trist å begynne å grine?? Hvem ville ikke gått "rett til toppen" hvis man kjente dem som satt der? Hvem får vel ikkje nye interresser med alderen?? Kunne holdt på lenge sånn som dette, jeg har sett så mange i hver eneste nevnte ting.. Det blir så mye prat om stemningsleier eller tilstander. Javel, er ikke alle mennesker i forskjellige tilstander i løpet av ett liv, et år, en måned, en uke eller en dag?? Jeg mener du er familiemann/kvinne i hjemmet, da er du en "tilstand", du er en tilstand på jobb, du er i en tilstand på gymen eller i fotballaget og lignene, du er i en tilstand i vennegjengen sov. I alle "tilstandene" er du i forskjellige stemmingsleier, i familien kan du være den som prater mest, bestemmer mest har det kjempebra, på jobb kan du være den mest pliktoppfyllende men mest sjenerte(noe som gjør deg litt deppa av og til), på fotballaget er du den dårligste, men synes det er moro fordi andre venner er der, men til syvende og sist er du litt deppa pga dette, i vennegjengen er du gjengens humørspreder og entertainer, bare moro.. Dette vil jeg si er svinginger i stemmningsleiet og kan føre til depresjon.. Jeg føler selv at jeg er litt over midten i alle disse "tilstandene", men jeg er ikke deprimert eller nedførr i noen av Dem, jeg er så jevn eller meg sjøl i alle tilstandene.. Jeg nekter ikkje for at der skjedde noe med meg og at jeg kan være litt gira i noen situasjoner, kan bli lett rørt og alt som står i diagnosen, men er ikke det bare mennesklig mange av disse tinga da???? Vi mennesker er alle forskjellig, så det må være forferdelig vanskelig for de som jobber med dette å ska behandle folk med bipolare, det som kan være sykdom for en person kan jo være helt normalt for en annen osv.. Jeg har tenkt og grubla i 7 år på mitt tilfelle, jeg blåser i andres, de kan ikke jeg tenke på, for det er ikke helt likt.. Jeg føler nå jeg på en måte er utlært i mitt tilfelle med bipolare, føler meg voksen rett og slett. Jeg føler jeg har trukket de to kulene i ytterkantene helt inntil meg jeg føler meg endelig komplett på en måte og det er en nydlig følelse!! Føler meg verken høy eller lav akkurat passe av alt.. Jeg kan bare snakke for min egen del, men jeg er sikker på at ting hadde vært anderledes hvis de hadde gått fram litt anderledes på sykehuset den gangen.. Jeg mener når de får inn en pasient som aldri før har vært borti noe i psykiatrien før, da bør de "kartlegge" denne personen gjennom grundige samtaler med ektefeller, samboere, kjærster, mor og far, søsken og venner.. De må vite alt om pasientens personlighet før de kan fastsette diagnoser for å så hive innpå med sterke medisiner på folk som kanskje aldri har tatt noe av dette.. De må innvolvere ektefeller og samboere mye mer i behandligen for å sette de inn i situasjonen. Jeg opplevde at noen av mine nærmeste hørte mer på det doktoren sa enn hva jeg prøvde å si.. Klar det er lettere å høre på enn med tittel, men det blåser jeg i, ingen kan sette seg 100% inn i enn annens persons hjerne.. Hva mener du om bipolare?? Er det egenltig ikke noe alle har, bare du får ikke påvist det før du går litt "på veggen"? Hadde jeg sagt det enkelt det med de pengene som jeg ville ha gitt bort, kunne jeg bare sagt: "jeg synes det burde innføres en lov i alle land at alle innbyggerne skal betale 360 kr i året til Redd Barna lignende organisasjoner. 360 kr?? det er ikkje 1 kr pr dag en gang, det har ALLE råd til!! Tenk deg 360 kr ganger med Noges befolking, ville bli ett godt bidrag til fattige det itillegg til det vi allerede bidrar med. Tenkt hvis alle de andre landene au hadde fulgt dette, kunne blitt bra det? De sier det er en plikt å hjelpe folk i havsnød, vel , der er vel flere fattige barn nød enn folk i havsnød å hjelpe?? Sikkert store tanker dette, men fullt gjennomførbare, det gjelder bare å tenke enkelt, å gjøre ting enkelt!!Men de rette folka må gjøre det.. Jeg tørr ikke å gjøre noe med dette, begyner jeg å prate om dette til folk, trur de jeg er blir litt smågal igjen og då er det sikkert inn på psykiatrisk igjen og der får ingen i verden meg inn igjen!! Til tross for dette sover jeg godt, spiser jeg godt, trener godt, jobber hver dag, er sosial og har det veldi godt med meg sjøl.. Dere for kalle det hva dere vil, jeg føler jeg bestandig har vært ett følesesmenneske, som bare vil det beste for folk og som bestandig har vært 100% meg sjøl i alle situasjoner.. Hvis det er å være bipolare, vel da er jeg veldi lykkelig som bipolare!! Hilsen en som er litt oppgitt

[Gondor]

Du verden for en historie! Du prikker virkelig borti det bipolare trollet ved det du forteller. Du har rett i så mye av det du sier. Ønsker deg et heidundranes godt liv!

[Gjest ambrose]

Jeg tror sjansen for at du får svar er større om du deler inn innlegget ditt i avsnitt...Det er svært tungt å lese det.

[Gjest hvorfor all denne korreksjonen av andre?]

Jeg tror sjansen for at du får svar er større om du deler inn innlegget ditt i avsnitt...Det er svært tungt å lese det.

''Jeg tror sjansen for at du får svar er større om du deler inn innlegget ditt i avsnitt...Det er svært tungt å lese det.''

Dersom innlegget er postet gjennom ekspertsvar-systemet, så er det ikke mulig å dele det inn i avsnitt.

[Gjest ambrose]

''Jeg tror sjansen for at du får svar er større om du deler inn innlegget ditt i avsnitt...Det er svært tungt å lese det.''

Dersom innlegget er postet gjennom ekspertsvar-systemet, så er det ikke mulig å dele det inn i avsnitt.

Beklager at jeg blandet meg. Det var kun et velment råd til trådstarter.