Bak svarene, NHD og andre

[huuff]

Hei!

Jeg registrerer at NHD ofte skriver "at man bestemmer seg" for feks å ikke ta sovemedisin hver kveld/ leve annerledes osv. Jeg lurer på hvordan denne mekanismen/prosessen foregår?

Selv har jeg bestemt meg for å spise sunt/trene mer og glemme han jeg ikke får lenge. Resultatet er at jeg ikke får det til! Jeg vil så gjerne, men jeg sitter helt fast i gjørma. Tenker på han, og spiser boller istedenfor egnet mat og blir mer og mer deprimert -og går opp i vekt...

Hvordan bestemmer man seg for at nok er nok? Noen praktiske øvelser, bøker å lese eller noe? Det er ekstremt nedbrytende å ikke komme ut av den negative spiralen. Livet glir jo bare forbi.

[Gjest håper nhd svarer]

Viktig innlegg, jeg lurer virkelig på det samme.

[Gjest Elextra]

Min erfaring er at det er mye lettere å bestemme seg for å _gjøre_ noe enn å bestemme seg for _ikke_ å gjøre noe, så hjelper tiden deg underveis.

I stedet for å konse om ikke å tenke på ham, fyll tiden med positive aktiviteter og vær sosial (selv om du ikke har veldig lyst). I stedet for å la være å spise for ikke å gå opp i vekt, gå inn for å trene mer og spis masse gulrøtter eller annet kalorifattig, så du ikke blir sulten.

[Kalevaala]

Min erfaring er at det er mye lettere å bestemme seg for å _gjøre_ noe enn å bestemme seg for _ikke_ å gjøre noe, så hjelper tiden deg underveis.

I stedet for å konse om ikke å tenke på ham, fyll tiden med positive aktiviteter og vær sosial (selv om du ikke har veldig lyst). I stedet for å la være å spise for ikke å gå opp i vekt, gå inn for å trene mer og spis masse gulrøtter eller annet kalorifattig, så du ikke blir sulten.

''Min erfaring er at det er mye lettere å bestemme seg for å _gjøre_ noe enn å bestemme seg for _ikke_ å gjøre noe, så hjelper tiden deg underveis.''

Det var veldig godt skrevet. Det er min erfaring også, og jeg tror det er selve nøkkelen. Ikke at jeg alltid får det til altså, men det er det eneste som virkelig fungerer.

[tonie]

Jeg tror ikke det er mange som er så heldige at de bare kan bestemme seg for noe, og vips, så blir det sånn. Det krever en solid egeninnsats og målrettehet å klare det. Man må jobbe aktivt med saken over tid, og man må gjøre hva man kan for å fjerne fellene man tror man kan gå i underveis.

[laban]

Jeg tror de fleste av oss må ta litt om gangen. Hvis man skal bli sunn, slank, strukturert og fornuftig sånn over natten, er det lett å sprekke etter en tids askese.

Eksempelvis tenker jeg på å la være å spise tøys mens man ser TV eller slutte med en annen uvane. Når det "suget" har opphørt, kan man forbedre noe annet. Da blir ikke savnet så enormt.

Prøv å finne ut "hvor rutinene svikter", altså hva slags situasjoner som gjør at du havner i det du vil unngå. Det blir som hvis man skal slutte med røyken eller sjokoladen til kaffekoppen - da kan det være lurt å sløyfe hele kaffen en kort periode.

[huuff]

Min erfaring er at det er mye lettere å bestemme seg for å _gjøre_ noe enn å bestemme seg for _ikke_ å gjøre noe, så hjelper tiden deg underveis.

I stedet for å konse om ikke å tenke på ham, fyll tiden med positive aktiviteter og vær sosial (selv om du ikke har veldig lyst). I stedet for å la være å spise for ikke å gå opp i vekt, gå inn for å trene mer og spis masse gulrøtter eller annet kalorifattig, så du ikke blir sulten.

Problemet er at jeg vet alt det der... Skulle vært på lunsj, men orker ikke å delta, gir meg ingenting å sitte med venninner i barselpermisjon nå. Vet alt om kosthold og trening - men er i ferd med å bryte ned løpeferdigheter, stopper og går, og det gir ingen mening. For et år siden kjente jeg mye på runners high. Alt er borte, og jeg må slutte å "ruse" meg på feil mat, som igjen bryter ned alt. Blir helt irrasjonell; kjører rundt i 3-4 timer for jeg orker ikke å ikke la være på et vis..

Når alt er så fastlåst, så skjønner jeg ikke h v o r d a n jeg skal snu mønsteret. Greit at ting tat tid, men nå drar jeg med meg flere problemer underveis.

[Gjest luftslott]

Ikke tenk. Bare gjør det.

Legger du feil varer i handlekorga i butikken, legg fra deg handlekorga og gå din vei. Gå en runde rundt bygget eller noe, og prøv igjen.

Ta på deg treningstøy og joggesko og kom deg ut. Bruk gjerne musikk om det hjelper deg.

DU er ansvarlig for din egen lykke. Ingen kommer til å komme og dra deg opp av sofaen. Det må du gjøre selv.

Det er ikke vanskelig å velge å gjøre livet sitt bedre, men det krever at du slutter å vente på at noen andre skal ordne opp for deg.

[Gondor]

Min erfaring er at det er mye lettere å bestemme seg for å _gjøre_ noe enn å bestemme seg for _ikke_ å gjøre noe, så hjelper tiden deg underveis.

I stedet for å konse om ikke å tenke på ham, fyll tiden med positive aktiviteter og vær sosial (selv om du ikke har veldig lyst). I stedet for å la være å spise for ikke å gå opp i vekt, gå inn for å trene mer og spis masse gulrøtter eller annet kalorifattig, så du ikke blir sulten.

Veldig godt sagt.

[Gjest ntbst]

Kanskje det hjelper å tenke på seg selv som en skute man skal styre i riktig retning?

[Gjest ambrose]

Være bestemt og målrettet?

[huuff]

Ikke tenk. Bare gjør det.

Legger du feil varer i handlekorga i butikken, legg fra deg handlekorga og gå din vei. Gå en runde rundt bygget eller noe, og prøv igjen.

Ta på deg treningstøy og joggesko og kom deg ut. Bruk gjerne musikk om det hjelper deg.

DU er ansvarlig for din egen lykke. Ingen kommer til å komme og dra deg opp av sofaen. Det må du gjøre selv.

Det er ikke vanskelig å velge å gjøre livet sitt bedre, men det krever at du slutter å vente på at noen andre skal ordne opp for deg.

DU er ansvarlig for din egen lykke. Ingen kommer til å komme og dra deg opp av sofaen. Det må du gjøre selv.

Det er ikke vanskelig å velge å gjøre livet sitt bedre, men det krever at du slutter å vente på at noen andre skal ordne opp for deg.

Ja, kanskje det er her jeg må jobbe... Jeg er så forvirret at jeg føler meg som en unge som venter på veiledning fra foreldrene. Takk for svar.

[Gjest Psyk av alt]

Problemet er at jeg vet alt det der... Skulle vært på lunsj, men orker ikke å delta, gir meg ingenting å sitte med venninner i barselpermisjon nå. Vet alt om kosthold og trening - men er i ferd med å bryte ned løpeferdigheter, stopper og går, og det gir ingen mening. For et år siden kjente jeg mye på runners high. Alt er borte, og jeg må slutte å "ruse" meg på feil mat, som igjen bryter ned alt. Blir helt irrasjonell; kjører rundt i 3-4 timer for jeg orker ikke å ikke la være på et vis..

Når alt er så fastlåst, så skjønner jeg ikke h v o r d a n jeg skal snu mønsteret. Greit at ting tat tid, men nå drar jeg med meg flere problemer underveis.

Kanskje du må havne helt på bunnen før du greier å snu?

Detbeste hadde vært om du klarer å innse at du kanskje er på veg dit og heller snu nå.

Faren ved å si dette til deg er at du da bare setter deg tilbake med god samvittighet og venter på at bunnen skal komme.

Samtidig har jeg sett utallige eksempler på folk som kaver og ikke kommer seg videre før de er på bunnen. Da er det jo kun en vei og den er opp.

[huuff]

Kanskje du må havne helt på bunnen før du greier å snu?

Detbeste hadde vært om du klarer å innse at du kanskje er på veg dit og heller snu nå.

Faren ved å si dette til deg er at du da bare setter deg tilbake med god samvittighet og venter på at bunnen skal komme.

Samtidig har jeg sett utallige eksempler på folk som kaver og ikke kommer seg videre før de er på bunnen. Da er det jo kun en vei og den er opp.

Er redd for å komme enda lenger ned. Mtp kosthold, tror jeg kanskje du har rett i; jeg vet at det er nytt år om 2 uker,

og da er det full skjerpings. Ergo lettere å unnskylde seg litt ekstra nå - er snart slutt likevel. Blir dog deprimert av å tenke på at jeg har brukt et halvt år på å synke i formkurven... Da vil jeg bruke lang tid på å komme tilbake også.

Skulle ønske jeg klarte å bestemme meg for at nok er nok; nå tenker jeg ikke mer på han og går for enten eksen eller å være helt singel.