Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg er så urolig og irritabel inni meg. Har ingen grunn for å ha det slik. Får lyst til å skade meg for å roe meg ned, men gjør det ikke. Prøver å rydde i huset, men får det ikke til. Hører på musikk, men jeg veksler mellom å prøve å danse til musikken og til å irritere meg over den. Utad er jeg ganske rolig, det er bare inni meg alt føles kaotisk. Har alle det slik innimellom uten grunn, eller hva er det som feiler meg? 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Plutselig kommer det bare kastende over meg uten at noenting kjipt har skjedd. Har alltid hatt det sånn. Det hjelper selvfølgelig å sprinte rundt huset fire ganger, pusse sølvtøyet to ganger, skrive julekort så blekket spruter etc. Fra spøk til alvor. Det eneste som hjelper for meg er å se en god film og, dette høres sikkert helt teit ut, fortelle meg selv at jeg er glad i meg. Om alle andre synes jeg er en tulling og en slabbedask så er i hvert fall jeg glad i meg selv. Blir litt vanskelig når en stemme i bakgrunnen brøler at nå er jeg virkelig dum. Men det hjelper bare jeg klarer å lure det inn mellom de urolige riene. 0 Siter
Hønemoren Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg kjenner meg veldig godt igjen! 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Plutselig kommer det bare kastende over meg uten at noenting kjipt har skjedd. Har alltid hatt det sånn. Det hjelper selvfølgelig å sprinte rundt huset fire ganger, pusse sølvtøyet to ganger, skrive julekort så blekket spruter etc. Fra spøk til alvor. Det eneste som hjelper for meg er å se en god film og, dette høres sikkert helt teit ut, fortelle meg selv at jeg er glad i meg. Om alle andre synes jeg er en tulling og en slabbedask så er i hvert fall jeg glad i meg selv. Blir litt vanskelig når en stemme i bakgrunnen brøler at nå er jeg virkelig dum. Men det hjelper bare jeg klarer å lure det inn mellom de urolige riene. Se en film ja. Da må det være en triller som setter spenningsnivået høyt. Liker egentlig ikke å se trillere. Greit å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. At det ikke er så unormalt som jeg tror. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Se en film ja. Da må det være en triller som setter spenningsnivået høyt. Liker egentlig ikke å se trillere. Greit å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. At det ikke er så unormalt som jeg tror. Ja, men man føler seg så alene når man har det sånn. Det synes ikke utenpå. Det har vel du også opplevd. Man holder på å bryte sammen av irritasjon og frustrasjon og de rundt deg synes du ser så harmonisk og fredfull ut. Det er jo bra det da på en måte. På den annen side blir ensomhetsfølelsen større. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Ja, men man føler seg så alene når man har det sånn. Det synes ikke utenpå. Det har vel du også opplevd. Man holder på å bryte sammen av irritasjon og frustrasjon og de rundt deg synes du ser så harmonisk og fredfull ut. Det er jo bra det da på en måte. På den annen side blir ensomhetsfølelsen større. Det stemmer. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Det stemmer. Er det nå vi er inne på helt ekstensielle problemstillinger eller har vi ikke kommet dit ennå? 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Er det nå vi er inne på helt ekstensielle problemstillinger eller har vi ikke kommet dit ennå? Jeg vet ikke. Nå holder jeg iallefall på å bli sprø. Trangen til selvskading er sterk nå. Merkelig hvor rolig jeg kan være utad når jeg har det slik. Kanskje det er forsøk på å få det ut, jeg skriver her. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg vet ikke. Nå holder jeg iallefall på å bli sprø. Trangen til selvskading er sterk nå. Merkelig hvor rolig jeg kan være utad når jeg har det slik. Kanskje det er forsøk på å få det ut, jeg skriver her. Ikke skad deg selv da, vær så snill! Jeg har aldri vært noen selvskader, bare det vanlige med å slå seg selv, bite seg selv og spytte på speilet i ungdommen men det er nå lenge siden. Er du veldig ung? 0 Siter
Hønemoren Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Skrev at jeg kjente meg igjen, men ikke i det med selvskading, det har jeg aldri tenkt på eller følt for. Leste ikke innlegget ditt ordentlig da jeg svarte. Uroen kjenner jeg veldig godt igjen, ja. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Ikke skad deg selv da, vær så snill! Jeg har aldri vært noen selvskader, bare det vanlige med å slå seg selv, bite seg selv og spytte på speilet i ungdommen men det er nå lenge siden. Er du veldig ung? Unnskyld. Nå blir jeg for personlig. Bare glem det 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Ikke skad deg selv da, vær så snill! Jeg har aldri vært noen selvskader, bare det vanlige med å slå seg selv, bite seg selv og spytte på speilet i ungdommen men det er nå lenge siden. Er du veldig ung? Det er lenge siden sist jeg skadet meg, så jeg skal prøve å fortsatt holde meg klar. Jeg er nok ikke ung. Hadde kanskje vært mer forståelig med slike reaksjoner da. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Skrev at jeg kjente meg igjen, men ikke i det med selvskading, det har jeg aldri tenkt på eller følt for. Leste ikke innlegget ditt ordentlig da jeg svarte. Uroen kjenner jeg veldig godt igjen, ja. Uroen kan nok være like sterk selv om en ikke skader seg. Selvskading er bare en dårlig måte å takle det på. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Det er lenge siden sist jeg skadet meg, så jeg skal prøve å fortsatt holde meg klar. Jeg er nok ikke ung. Hadde kanskje vært mer forståelig med slike reaksjoner da. Vet ikke. Er ikke så sikker på det. Jeg er i midten av førtiårene og føler at jeg ikke er i havn med så veldig mye. Blir man så klok med alder? Jeg vet ikke. Noen er ferdig utviklet når de er tredve, andre fortsetter på usikkert hav resten av livet. Og hva er galt med det? Det blir mer spennende og mer smertefult. 0 Siter
Hønemoren Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Uroen kan nok være like sterk selv om en ikke skader seg. Selvskading er bare en dårlig måte å takle det på. Hva om vi kjøper oss en sånn boksepute.....(eller hva det heter) Slå løs på den når uroen kommer over oss. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Hva om vi kjøper oss en sånn boksepute.....(eller hva det heter) Slå løs på den når uroen kommer over oss. Hørtes ikke dumt ut. 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Vet ikke. Er ikke så sikker på det. Jeg er i midten av førtiårene og føler at jeg ikke er i havn med så veldig mye. Blir man så klok med alder? Jeg vet ikke. Noen er ferdig utviklet når de er tredve, andre fortsetter på usikkert hav resten av livet. Og hva er galt med det? Det blir mer spennende og mer smertefult. Blir kanskje klokere på enkelte områder, men følelser og reaksjoner spør ikke om alder. Det føles likevel feil når jeg oppdrar ungdommer til å bli fornuftige voksne og ikke klarer å være det selv. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Blir kanskje klokere på enkelte områder, men følelser og reaksjoner spør ikke om alder. Det føles likevel feil når jeg oppdrar ungdommer til å bli fornuftige voksne og ikke klarer å være det selv. Jeg er i samme båt og jeg tror mer på kjærlighet enn noe annet. Mine barn vet at jeg er psyk, de ser meg ta medisiner, jeg innser at jeg kommer til kort på enkelte områder, jeg er slett ikke perfekt, jeg har ingen garanti for å ikke oppleve en ny episode men jeg gir dem all den kjærligheten jeg har. Det får være godt nok. Fatt mot! (har du fremdeles like stor trang?) 0 Siter
Gjest bølger Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg er i samme båt og jeg tror mer på kjærlighet enn noe annet. Mine barn vet at jeg er psyk, de ser meg ta medisiner, jeg innser at jeg kommer til kort på enkelte områder, jeg er slett ikke perfekt, jeg har ingen garanti for å ikke oppleve en ny episode men jeg gir dem all den kjærligheten jeg har. Det får være godt nok. Fatt mot! (har du fremdeles like stor trang?) Jeg har roet meg litt ned etter å ha fått skrevet litt. Barna mine vet også at jeg går på medisiner og har vært hos psykolog, men ellers prøver jeg nok å skjule det mest mulig at jeg sliter psykisk. 0 Siter
Gondor Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg har roet meg litt ned etter å ha fått skrevet litt. Barna mine vet også at jeg går på medisiner og har vært hos psykolog, men ellers prøver jeg nok å skjule det mest mulig at jeg sliter psykisk. Det gjør jeg også. Det er ikke noe daglig tema akkurat. Men det er bra at barna vet. Skriv mer hvis det hjelper deg. Enten her eller i en dagbok. Både min psykolog og min psykiater mener jeg bør skrive mer og det er en god ide. Takk for at du har delt så mye av deg selv! God bedring og inderlig god natt fra 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.