leahli Skrevet 16. desember 2011 Skrevet 16. desember 2011 Jeg sliter...jeg har verdens beste type. Men han sliter så for tiden, han har vært igjennom masse, og han er så utbrent....jeg er gravid nå å ser frem til dette..men han gjør meg usikker..jeg har det supert, men.....han har nok med seg selv, det er jeg som ender opp med å trøste han, kose med han, backe han opp....jeg backer han alltid opp. Masserer han gir han fotbad. Føler bare jeg vil ha noe igjen i denne tiden..han gleder seg men føler han stresser rundt i sin egenverden, føler eg utenfor og trist, gir allt jeg selv il ha, får ikke noe spesiellt tilbake..dette gjør meg lei meg...første graviditeten min, men......jeg elsker han!! Og han ønsker gjøreasse godt for meg, men er utslitt når han kommer hjem....måtte bare dele dette. Føles sårt når jeg leser om gravide som har god støtte og som får fotmassasje....jeg har ingen her.... 0 Siter
Gjest bcgs Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Må du føde barnet da? Abort må være greit hvis man ikke er sikker på om man kan gi barnet et godt liv. Det finnes alt for mange barn som har det vondt. 0 Siter
leahli Skrevet 17. desember 2011 Forfatter Skrevet 17. desember 2011 Må du føde barnet da? Abort må være greit hvis man ikke er sikker på om man kan gi barnet et godt liv. Det finnes alt for mange barn som har det vondt. Jeg vil og han vil;) vi kan nok få dette til. 0 Siter
Gjest sangsol Skrevet 17. desember 2011 Skrevet 17. desember 2011 Har dere vært hos lege? Ta en tur begge to- hver for dere, eller samlet. Er kjæresten din deprimert? Dere har noen måneder hvor dere er bare dere to. Bruk tiden til å bli sterke og friske. Dvs evt depresjon bør inn under behandling. En baby tar nemlig ingen hensyn til depresjon eller slitenhet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.