Forberede time

[fedup]

Jeg slapp å avlyse i dag da psykologen selv avlyste pga sykdom! Det første jeg tenkte var at han hadde lest innlegget mitt her, og at de nå vurderer å kaste meg ut ettersom jeg var full i går.

Men du sa at man bør stille forberedt. Så da lurer jeg på hva slags forberedelser er det man skal gjøre? Skal man ha en egen plan for timen? Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?

Unnskyld min uvitenhet, men har ikke blitt stilt krav til på denne måten så da har jeg aldri tenkt over det heller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?''

Å fortelle om hvor elendig dagene har vært, forandrer ingenting og hjelper ingenting. Det hører til time 1 og 2.

Deretter bør en prøve å finne ut hvorfor det er slik, og deretter finne tiltak som gjør dagene bedre.

I forberedelse ligger bla: Tenke gjennom forrige time. Hva ble dere enige om, hva skaulle du prøve ut, hvordan gikk det, hvorfor gikk det dårlig eller bra?

Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.

[Bella Dotte]

''Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?''

Å fortelle om hvor elendig dagene har vært, forandrer ingenting og hjelper ingenting. Det hører til time 1 og 2.

Deretter bør en prøve å finne ut hvorfor det er slik, og deretter finne tiltak som gjør dagene bedre.

I forberedelse ligger bla: Tenke gjennom forrige time. Hva ble dere enige om, hva skaulle du prøve ut, hvordan gikk det, hvorfor gikk det dårlig eller bra?

Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.

Da vil jeg gjerne vite hvordan en behandler forbereder seg til timen! Hva og hvor mye er normalt?

[Madelenemie]

Da vil jeg gjerne vite hvordan en behandler forbereder seg til timen! Hva og hvor mye er normalt?

Hei!

Enig et interessant spørsmål Bella Dotte

[Madelenemie]

''Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?''

Å fortelle om hvor elendig dagene har vært, forandrer ingenting og hjelper ingenting. Det hører til time 1 og 2.

Deretter bør en prøve å finne ut hvorfor det er slik, og deretter finne tiltak som gjør dagene bedre.

I forberedelse ligger bla: Tenke gjennom forrige time. Hva ble dere enige om, hva skaulle du prøve ut, hvordan gikk det, hvorfor gikk det dårlig eller bra?

Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.

Hei!

Jeg pleier skrive i gjennomsnitt 5 A 4 sider, jeg blir hver time overrasket over at min psykiater kommer med en såpass tykk bunke papirer, men hun sier det er utmerket, samt lærerrikt for henne også (det er hyggelig sagt, men jeg tenker av og til hun må bli passe lei)

Der er det litt gammelt grum som jeg begraver i tidsaktuelle spørsmål, eks hva gjør jeg i denne situasjonen, vi rekker derfor sjelden å berøre grumset, noe jeg syns er bra da jeg liker å være glad etter timene, men med oppskriften på hva jeg skal si/gjøre, hva noe betydde.

Jeg tror at det å være så forberedet for min del til timene har bidratt til at behandlingen har gått frem med det min psykiater kaller stormskritt, likevel jeg blir ikke kvitt asperger, men jeg får altså et bedre liv for jeg får et redskap og en oversikt jeg tidligere ikke hadde, samt en indre trygghet på at jeg er akkurat bra som jeg er.

(det siste setter jeg stor pris på, det gjør meg trygg og glad

[Gjest trauma and recovery]

''Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?''

Å fortelle om hvor elendig dagene har vært, forandrer ingenting og hjelper ingenting. Det hører til time 1 og 2.

Deretter bør en prøve å finne ut hvorfor det er slik, og deretter finne tiltak som gjør dagene bedre.

I forberedelse ligger bla: Tenke gjennom forrige time. Hva ble dere enige om, hva skaulle du prøve ut, hvordan gikk det, hvorfor gikk det dårlig eller bra?

Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.

''Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.''

Jeg stilte et litt kritisk spørsmål til min psykolog om det var noen vits i å gå der og snakke og snakke. Da fikk jeg til svar at "psykologien handler mye om å lette sitt hjerte." Virkelig?

Etter å ha spurt konkret et par ganger etter spesifikke kognitive teknikker for å stoppe/håndtere noe som plager meg, fikk jeg imidlertid det. Synes bare det er litt rart at jeg må be om det. Burde ikke psykologen komme med det uoppfordret?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da vil jeg gjerne vite hvordan en behandler forbereder seg til timen! Hva og hvor mye er normalt?

Behandleren skriver journalnotat etter hver time. Før neste time leser en gjennom dette. I tillegg forbereder en timen og neste ukes hjemmeoppgaver.

[Bella Dotte]

Behandleren skriver journalnotat etter hver time. Før neste time leser en gjennom dette. I tillegg forbereder en timen og neste ukes hjemmeoppgaver.

''I tillegg forbereder en timen''

Ja, det var denne biten jeg lurte på. Må/bør man lese seg opp, psyke seg opp, "forberede seg metalt", meditere et kvarters tid, eller hva?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''I tillegg forbereder en timen''

Ja, det var denne biten jeg lurte på. Må/bør man lese seg opp, psyke seg opp, "forberede seg metalt", meditere et kvarters tid, eller hva?

Emn leser seg opp, forbereder tema og intervensjoner.

[Bella Dotte]

Emn leser seg opp, forbereder tema og intervensjoner.

Takk for svar. Er det mer krevende hvis pasienten stiller mange spørsmål? Hva er en ikke-krevende pasient? (Finnes de?)

[motorPrøysen]

''Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.''

Jeg stilte et litt kritisk spørsmål til min psykolog om det var noen vits i å gå der og snakke og snakke. Da fikk jeg til svar at "psykologien handler mye om å lette sitt hjerte." Virkelig?

Etter å ha spurt konkret et par ganger etter spesifikke kognitive teknikker for å stoppe/håndtere noe som plager meg, fikk jeg imidlertid det. Synes bare det er litt rart at jeg må be om det. Burde ikke psykologen komme med det uoppfordret?

"Etter å ha spurt konkret et par ganger etter spesifikke kognitive teknikker for å stoppe/håndtere noe som plager meg, fikk jeg imidlertid det. Synes bare det er litt rart at jeg må be om det. Burde ikke psykologen komme med det uoppfordret?"

Ikke hvis psykologen praktiserer noe annet enn kognitiv terapi, f.eks. psykodynamisk, interpersonlig, eksistensiell, etc. Det er dessverre slik i Norge at pasienter har feil forventning til hvilken terapi de får, ikke mulighet til å velge mellom ulike retninger, ikke er opplyst om ulike retninger, osv.

Bor du på et lite sted må du ta til takke med den behandleren du får, om noen, og den retningen han praktiserer innafor. Bor du i en større by har du som regel mulighet til å i hvert fall formidle et ønske til henvisende lege, men å skaffe informasjon om hvilke behandlere som bedriver hva er ofte innvikla og tidkrevende.

Hva er løsningen? Kanskje et lett tilgjengelig register over behandlere på nett der det framgår hvilken retning de praktiserer innafor og hvor de ulike retningene er beskrevet.

Har sett flere innlegg her hvor folk tydeligvis har forventninger om annen metode/teknikk enn det behandleren de går til praktiserer.

[marlenexxx27]

''Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?''

Å fortelle om hvor elendig dagene har vært, forandrer ingenting og hjelper ingenting. Det hører til time 1 og 2.

Deretter bør en prøve å finne ut hvorfor det er slik, og deretter finne tiltak som gjør dagene bedre.

I forberedelse ligger bla: Tenke gjennom forrige time. Hva ble dere enige om, hva skaulle du prøve ut, hvordan gikk det, hvorfor gikk det dårlig eller bra?

Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.

Hvordan forbereder man seg til time når man ikke bedriver kognitiv atferdsterapi?

[Bella Dotte]

"Etter å ha spurt konkret et par ganger etter spesifikke kognitive teknikker for å stoppe/håndtere noe som plager meg, fikk jeg imidlertid det. Synes bare det er litt rart at jeg må be om det. Burde ikke psykologen komme med det uoppfordret?"

Ikke hvis psykologen praktiserer noe annet enn kognitiv terapi, f.eks. psykodynamisk, interpersonlig, eksistensiell, etc. Det er dessverre slik i Norge at pasienter har feil forventning til hvilken terapi de får, ikke mulighet til å velge mellom ulike retninger, ikke er opplyst om ulike retninger, osv.

Bor du på et lite sted må du ta til takke med den behandleren du får, om noen, og den retningen han praktiserer innafor. Bor du i en større by har du som regel mulighet til å i hvert fall formidle et ønske til henvisende lege, men å skaffe informasjon om hvilke behandlere som bedriver hva er ofte innvikla og tidkrevende.

Hva er løsningen? Kanskje et lett tilgjengelig register over behandlere på nett der det framgår hvilken retning de praktiserer innafor og hvor de ulike retningene er beskrevet.

Har sett flere innlegg her hvor folk tydeligvis har forventninger om annen metode/teknikk enn det behandleren de går til praktiserer.

Tiltredes!! Jeg har etterlyst dette jeg også!

[Gjest Trodde det jeg]

''Selv om jeg ikke hadde forberedt meg noe spesielt til i dag, så kunne jeg jo bare fortalt om hvor elendig de siste dagene har vært. Trenger jeg å forberede det?''

Å fortelle om hvor elendig dagene har vært, forandrer ingenting og hjelper ingenting. Det hører til time 1 og 2.

Deretter bør en prøve å finne ut hvorfor det er slik, og deretter finne tiltak som gjør dagene bedre.

I forberedelse ligger bla: Tenke gjennom forrige time. Hva ble dere enige om, hva skaulle du prøve ut, hvordan gikk det, hvorfor gikk det dårlig eller bra?

Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.

Du skriver at det ikke har noe for seg å fortelle om hvor fælt man har (hatt) det mellom timene (korriger meg om jeg tar feil).

Hører ikke dette til å vise følelser og snakke om det for å komme seg videre? det er jo høyst reellt?

[XbellaX]

Du skriver at det ikke har noe for seg å fortelle om hvor fælt man har (hatt) det mellom timene (korriger meg om jeg tar feil).

Hører ikke dette til å vise følelser og snakke om det for å komme seg videre? det er jo høyst reellt?

Det største/tyngste arbeidet i terapien er ofte det som skjer mellom timene. Å sitte å snakke om at man har hatt det fælt er ikke spesielt nyttig, du kan kanskje heller forsøke å se på hva du gjorde når du hadde det fælt/hvordan taklet du det/hva hjalp/ hva fikk du ut av det/ hva skjedde etterpå osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skriver at det ikke har noe for seg å fortelle om hvor fælt man har (hatt) det mellom timene (korriger meg om jeg tar feil).

Hører ikke dette til å vise følelser og snakke om det for å komme seg videre? det er jo høyst reellt?

En kommer ikke en millimeter videre ved å fortelle hvor fælt en har hatt det siste uke.

Derimot kan en prøve å se på situasjonen. Hvorfor har jeg hatt det så fælt? Kan jeg se en sammenheng/et mønster? Hva kan jeg gjøre annerledes om jeg kommer i samme situasjon igjen for at resultatet skal bli et annet og bedre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Å fortelle hvor begredelig en har det er ikke terapi. Det er i beste fall prat.''

Jeg stilte et litt kritisk spørsmål til min psykolog om det var noen vits i å gå der og snakke og snakke. Da fikk jeg til svar at "psykologien handler mye om å lette sitt hjerte." Virkelig?

Etter å ha spurt konkret et par ganger etter spesifikke kognitive teknikker for å stoppe/håndtere noe som plager meg, fikk jeg imidlertid det. Synes bare det er litt rart at jeg må be om det. Burde ikke psykologen komme med det uoppfordret?

Å ha et behov for å tømme seg, kjøpe seg 45 minutter hos en terapeut, tømme seg uten noen forpliktelser og gå igjen. Det kaller jeg prostitusjon uten sex. Det har ingenting med terapi å gjøre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvordan forbereder man seg til time når man ikke bedriver kognitiv atferdsterapi?

Man leser journalen, memorerer siste time, husker hvor en er i prosessen, planlegger evt intervensjoner, forbereder seg på evt blindspor som en kan komme inn i osv osv

[Gjest Trodde det jeg]

En kommer ikke en millimeter videre ved å fortelle hvor fælt en har hatt det siste uke.

Derimot kan en prøve å se på situasjonen. Hvorfor har jeg hatt det så fælt? Kan jeg se en sammenheng/et mønster? Hva kan jeg gjøre annerledes om jeg kommer i samme situasjon igjen for at resultatet skal bli et annet og bedre?

Skulle ønske dere kunne vært flinkere til å opplyse oss om slike ting i fra starten av.. Mye tid kunne kanskje vært spart. Hva med å lage et slikt infohefte som vi plikter å lese før terapi starter? Eller noe sånt..

[Gjest trauma and recovery]

Å ha et behov for å tømme seg, kjøpe seg 45 minutter hos en terapeut, tømme seg uten noen forpliktelser og gå igjen. Det kaller jeg prostitusjon uten sex. Det har ingenting med terapi å gjøre.

Det er ikke bare å tømme seg som skjer i timene, men sannsynligvis blir det for mye av det. Kunne nok ønske meg litt mer struktur og hjemmelekser. Har fått hjemmelekser to ganger, men fikk ikke spørsmål om jeg hadde gjennomført det timen etter.