Alvorlig bekymret for 9 åringen...

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Ja, jeg og. Noe jeg har tenkt på, er det med øyekontakt og heslt berøring samtidig (som Persille skrev om i går): Det har vi testet ut, og det virker som om kommunikasjonen går mye bedre når øyekontakten er der og vi tar på henne.

Ja det hjelper for oss også. Dette lærte vi på Duå kurset - å gi direkte og tydelige beskjeder. Spesielt mannen min fikk seg en aha opplevelse da. (Jeg hadde jo lest dette før). Bare ikke alltid han husker det - han kan ennå sitte i sofaen i stuen og se på tv mens ungene er på kjøkkenet og spørre "skal dere gå opp og legge dere nå?" stikk i strid med det vi lærte...

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Jeg har ikke lest den boka du referer til, om røde og grønne tanker. Skal se om jeg finner den.

Fint at det gikk greit for dere i går, tross det dillet med rosa/lilla.

Jenta mi er ute og leker i snøen nå, prøvde det nye akebrettet. Hun kom inn og byttet tøy fordi hun var våt - og da var det på'an igjen med litt bråk om hva hun skulle ha på, men det gikk bedre enn da hun gikk ut første gang.

Jeg hadde en lang prat med henne på morgenen, da kom hun og koste i senga mi, og vi pratet om det å være misunnelig. Hun syntes helt klart at de andre fikk mest pakker og best pakker. Hen skjønner ikke at det er galt å være misunnelig og gi uttrykk for det.

Men hun skal få lov til å kjøpe et par øredobber for egne penger på tirsdag, og det hjalp.

http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Psykologi/Generell-psykologi/Psykologisk-foerstehjelp-barn

Er en for ungdom også - må bestille den. Bruker denne på de to største også. Veldig bra!

[Gjest togli]

Slike episoder som med adventskalenderen er så dagligdagse for oss, at jeg nærmest forventer det...

Jeg sier jo i fra til henne at vi ikke kan ha det slik, men det hjelper lite.

Men en gang i høst overrasket hun meg: Hun hadde besøk av ei venninne, og jeg hadde laget smoothie med noen hele bær oppi. Da hun skulle dele ut glass, ville hun først ta det med mest bær i selv, men så tok hun seg i det og sa: "Det kan X få, for hun er jo gjest"

Da trodde jeg omtrent ikke mine egne ører....

Så flott! Da vet hun hva som er riktig å gjøre:) Når slike ting skjer så får dere skryte masse av henne:)

Hva om du tar en samtale med henne om slike ting en gang til, og forteller hva du forventer av henne siden hun nå er så gammel som hun er - for så å fortelle henne at neste gang hun viser tydelig misnøye overfor en gave e.l., så fjerner du gaven og hun får den ikke tilbake. Fortell også at dette kommer du til å gjøre hver gang helt til hun har lært seg å følge "regelen". Kanskje er eneste mulighet å sette hardt mot hardt, og være konsekvent på at sånn blir det heretter (selv om det ikke er moro verken for henne eller for dere...)?

[Gjest togli]

Jeg tenker at man ikke skal komplisere ting. Uansett diagnose eller ikke. Her er jeg urokkelig.

Det var når jeg kompliserte og tenkte mulige diagnoser at ting stoppet opp. Dette er min erfaring.

Ja, der er jeg helt enig med deg! Men slik du skrev det så kunne det oppfattes som at det entydig var dårlig/feil oppdragelse som var årsaken til at barn kunne oppføre seg slik - og så enkelt er det dessverre ikke

[Gjest togli]

''De første gangene dette skjedde, sa jeg vel: "Jo, selvsagt er du også fin".

Men nå sier jeg som regel: "Nå snakker jeg til lillesøster, ikke til deg."''

Jeg føler det blir mest riktig med det første i en slik situasjon og kanskje ta i litt ekstra hvis hun er ei jente som er utrygg på seg selv. Tør ikke si om det er riktig oppskrift, men det er det jeg hadde gjort. Noe sånt: - Selvsagt er du også fin. Du er kjempefin jenta mi etterfuldt av en klem. Men nå kjenner jo ikke jenta di, så det er vanskelig å vite om dette blir riktig.

Jeg er enig med deg der tror jeg.... Ville nok svart i en hyggelig tone tilbake uten å gi mer oppmerksomhet enn det (på en måte bagatellisert det at hun _måtte_ kommentere på en negativ måte;))

[Gjest togli]

Kanskje du kan forklare hvorfor du synes det i stedet for å bare kommentere på en lite voksen måte?

Jeg tror at oppskriften på å få misunnelige barn, er å aldri la dem oppleve at søskenene får noe de ikke får.... Det er uhyre viktig at man tidlig lærer at det føles godt å "unne" andre gode ting. Hvis man alltid kun skryter av det ene barnet blir det selvsagt feil, men det blir minst like mye feil å la barnet tro at "jeg er den beste av oss, for jeg er den eneste mamma og pappa skryter av"...

[trollemor;o)]

Jeg tror at dette er helt normalt og at det blir feil å gi henne en diagnose fordi hun oppfører seg slik. I tillegg får hun MASSE oppmerksomhet av deg og sikert andre familiemedlemmer, du snakker med henne og forstår henne ihel.

La henne skrike og ikke gi henne et snev av oppmerksomhet.

[trollemor;o)]

Sorry - men det måtte jeg bare le av :-)

Jeg er enig med psyk av alt.

[trollemor;o)]

og hvordan gjør de det? Det er jo dette trådstarter lurer på... jeg tror at kun foreldre med barn uten noen "avvik" kan svare slik du svarer.... det er ikke alltid slik at barn følger "reglene" bare man oppdrar dem "riktig" - dessverre...

All denne oppmerksomheten 9 åringen får hver gang hun skriker gjør det ikkebedre.... diagnose eller ikke.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Jeg tror at dette er helt normalt og at det blir feil å gi henne en diagnose fordi hun oppfører seg slik. I tillegg får hun MASSE oppmerksomhet av deg og sikert andre familiemedlemmer, du snakker med henne og forstår henne ihel.

La henne skrike og ikke gi henne et snev av oppmerksomhet.

Når skulle jeg ha begynt med dette da - da hun var nyfødt?

Ignorering er forresten også en metode vi har prøvd. Og bruker i gitte situasjoner.

Hun har en enormt kraftig stemme - skal vi ignorere uansett situasjon? Kirken feks?

Det er nok ikke så lett som du vil ha det til...

[Lillemus]

Når skulle jeg ha begynt med dette da - da hun var nyfødt?

Ignorering er forresten også en metode vi har prøvd. Og bruker i gitte situasjoner.

Hun har en enormt kraftig stemme - skal vi ignorere uansett situasjon? Kirken feks?

Det er nok ikke så lett som du vil ha det til...

''Hun har en enormt kraftig stemme - skal vi ignorere uansett situasjon? Kirken feks?''

Jeg ville gjort som man gjør med småunger - om du frykter en situasjon på forhånd så si fra om at dersom hun begynner å lage spetakkel så går dere ut. Dersom hun gjør det så går dere ut, men dere setter dere bare i bilen og venter på de andre. Der kan hun hyle så mye hun orker uten å få noe mer oppmerksomhet på det.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

''Hun har en enormt kraftig stemme - skal vi ignorere uansett situasjon? Kirken feks?''

Jeg ville gjort som man gjør med småunger - om du frykter en situasjon på forhånd så si fra om at dersom hun begynner å lage spetakkel så går dere ut. Dersom hun gjør det så går dere ut, men dere setter dere bare i bilen og venter på de andre. Der kan hun hyle så mye hun orker uten å få noe mer oppmerksomhet på det.

Ja vi bruker/har brukt denne strategien...

Nå virker det som regel bra å snakke om det på forhånd.

Poenget mitt var at man kan ikke bare la være å gi oppmerksomhet i alle situasjoner...

Og trollemor mener tydelig at enhver slik oppførsel kun er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Tilbake til "alt er et resultat av foreldrenes feil"...

Jeg tror ikke hun var "utspekulert" da hun var nyfødt feks...

[Lillemus]

Ja vi bruker/har brukt denne strategien...

Nå virker det som regel bra å snakke om det på forhånd.

Poenget mitt var at man kan ikke bare la være å gi oppmerksomhet i alle situasjoner...

Og trollemor mener tydelig at enhver slik oppførsel kun er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Tilbake til "alt er et resultat av foreldrenes feil"...

Jeg tror ikke hun var "utspekulert" da hun var nyfødt feks...

''Poenget mitt var at man kan ikke bare la være å gi oppmerksomhet i alle situasjoner...''

Det kommer vel an på hva man mener med oppmerksomhet. Man trenger jo ikke alltid gi positiv oppmerksomhet med masse snakking og kroppkontakt f.eks., men fjerne barnet fra situasjonen og ikke gi det mer oppmerksomhet før det roer seg ned.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

''Poenget mitt var at man kan ikke bare la være å gi oppmerksomhet i alle situasjoner...''

Det kommer vel an på hva man mener med oppmerksomhet. Man trenger jo ikke alltid gi positiv oppmerksomhet med masse snakking og kroppkontakt f.eks., men fjerne barnet fra situasjonen og ikke gi det mer oppmerksomhet før det roer seg ned.

Ja og som sagt så bruker vi også den strategien... Det er en del av Duå kurset også.

[Gjest mamma til jente med adhd...]

''Poenget mitt var at man kan ikke bare la være å gi oppmerksomhet i alle situasjoner...''

Det kommer vel an på hva man mener med oppmerksomhet. Man trenger jo ikke alltid gi positiv oppmerksomhet med masse snakking og kroppkontakt f.eks., men fjerne barnet fra situasjonen og ikke gi det mer oppmerksomhet før det roer seg ned.

... kan tro jeg har tenkt at barnevernet sikkert kommer på døren noen ganger...

På tur - gått 50 meter - lillesøster skriker og bærer seg "Jeg er så trett - dere kan ikke tvinge meg til å gå" osv osv...

Syklister og andre turgåere... kjempekjekt.

Ignorering - etter 5-10 min med store prøvelser for oss foreldre så roer hun seg kanskje og senere er det "den beste turen hun har vært på"...

Her ignorerte vi altså. Det betyr ikke at neste tur blir bedre.

[jubalong70]

''Sender en juleklem :)''

Tusen takk

Har begynt på en søknad om hjelpestønad. Når jeg beskriver "problemene" så føler jeg selv det er Asperger symptomer jeg beskriver og ikke ADHD symptomer... Men blir aldri ferdig med den søknaden.... Har jo lært på alle kursene vi har gått på å fokusere på det positive. Så litt vanskelig å skrive den søknaden. (Men det negative forsvinner jo ikke for det om...)

Men - egentlig går det jo bedre enn noen gang før - bortsett fra dette som skjedde i helga og i dag. Kanskje det er "ferie" hun takler dårlig... (Det er vel i såfall også et Asperger symptom...)

Skjønner at det er vanskelig å skulle skrive en slik søknad. Har du noen som kan hjelpe deg? En lærer, fastlege, venninne el. noe?

[Gjest mamma til jente med adhd...]

Skjønner at det er vanskelig å skulle skrive en slik søknad. Har du noen som kan hjelpe deg? En lærer, fastlege, venninne el. noe?

Nei da jeg klarer det selv :-)

Det er vanskelig da jeg ikke forstår helt at hun kan ha adhd... Og så er vi "opplært" til å tenke positivt men når jeg skal skrive den søknaden så må jeg jo fokusere på det negative. Så jeg har utsatt det i disse travle tider...

Er rimelig oppegående sånn ellers så skal nok få det til til slutt :-)

[Madelenemie]

Nei da jeg klarer det selv :-)

Det er vanskelig da jeg ikke forstår helt at hun kan ha adhd... Og så er vi "opplært" til å tenke positivt men når jeg skal skrive den søknaden så må jeg jo fokusere på det negative. Så jeg har utsatt det i disse travle tider...

Er rimelig oppegående sånn ellers så skal nok få det til til slutt :-)

Hei!

Fint at du får det til for jeg fikk det ikke til.

Vi har mange barn med asperger, men vi får ikke grunnstønad påp mer enn en for jeg kan ikke med sånt, hvorfor man skal skrive om den verstw dagen og ikke mer objektivt og nøytralt hvordan hver dag fungerer, og slik for det meste greit og normalt

Da noen fikk høre at vi ikke har mer i grunnstønad ble de forundret, men jeg kan ikke fylle ut sånne skjemaer og vi klarer oss sikkert, men det er jammen ikke lett.

Derfor håper jeg at vi kan starte et autismesenter der man kan kan få hjelpt til også slike ting som finne rettigheter og ting man har krav på, for keg tror mange foreldre med asperger syndrom ikke klarer sånt selv.

Jeg er glad du klarer det.

[Gjest Psyk av alt]

''normalrespons på uhøflighet ''

Hva er det?

Min umiddelbare reaksjon hvis hun er frekk og/eller uhøflig vil jo være å "bite tilbake" i samme tone. Fordi det er frekt det hun gjør. Automatisk respons. Men siden jeg er den voksne i situasjonen så gjør jeg det vanligvis ikke. Det skaper jo bare et enda verre "forhold" mellom oss og driver oss enda mer fra hverandre.

Får da lett en kommunikasjonsform i heimen som er veldig negativ og hakkete på hverandre. Det er jo ikke slik vi vil omgås. Det kan jo påvirke hele famlien negativt når hun er så konstant sur og misfornøyd.

Rådet fra familiesenteret er jo å ikke være med henne på alle opp- og nedturene. Men holde oss stabile. Det er jo det vi prøver på men det kan være vanskelig.

Normalrespons på uhøflighet er rett og slett å ikke tillate uhøflighet, hunn er jo bare 9 år og skal oppdras. Man behøver ikke være uhøflig tilbake eller være krass eller"bite til".

Bare si at man ikke tolererer uhøfligheten.

Og man skal velge sine kamper, men jeg slo alltid ned på uhøflighet uansett.

[Gjest prust]

Normalrespons på uhøflighet er rett og slett å ikke tillate uhøflighet, hunn er jo bare 9 år og skal oppdras. Man behøver ikke være uhøflig tilbake eller være krass eller"bite til".

Bare si at man ikke tolererer uhøfligheten.

Og man skal velge sine kamper, men jeg slo alltid ned på uhøflighet uansett.

Og hva skjer når jeg sier: "Jeg aksepterer ikke at du snakker slik"?

Jo, da svarer mi jente gjerne: "Jeg gjør som jeg vil", eller "Det bestemmer ikke du"

Hva gjør/sier du da?