Splitting?

[Gjest Ladytron]

Jeg har begynt å merke et mønster ved meg selv og forholdet til samboeren min... Vi har hatt våre problemer og jeg hadde egentlig bestemt meg for å gjøre det slutt, noe jeg gjorde... Så ba han innstendig om å få en sjanse til, og sa at han ville gjøre sitt for å prøve å endre på de tingene som jeg ikke kunne leve med (dårlig kommunikasjon, etc.). Jeg ga han en ny sjanse, det er vel en måned siden nå...

Jeg føler selv at for det meste har vi det fint sammen nå, det har blitt en del bedre. Jeg elsker han høyt, han gjør meg glad og gir livet mitt en ekstra dimensjon. Men saken er at når jeg først irriterer meg over noe ved han (ofte er det veldig lite som skal til, en bagatell), så gjør jeg det veldig sterkt... Da kommer alle de tingene jeg ikke liker ved han og negative opplevelser fra tidligere sammen, og jeg klarer ikke å la være å tenke på hvor misfornøyd jeg er med alt, og jeg får tanker om at jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg gidder, og vil helst gjøre det slutt... Jeg blir veldig opphengt i disse tankene.

Objektivt ser jeg at han er en person som har gode sider og dårlige sider, som alle andre... Men følelsesmessig så er han for meg enten en drittsekk eller en flott fyr, alt ettersom. Dette er veldig slitsomt... Er det dette som er splitting? Hvordan kan jeg eventuelt prøve å bevege meg ut av et slikt mønster? Kan psykologen min hjelpe meg med dette?

Når jeg tenker meg om har jeg vel gjort dette i andre relasjoner/tidligere forhold også...

[frosken]

''Kan psykologen min hjelpe meg med dette?''

Dette tror jeg er velegnet til å jobbe med i terapi. Inntil videre så tror jeg det kan være en god strategi å ikke handle når du har sterke negative følelser, bestem deg for å bruke tid på å reflektere over det du føler før du uttrykker det.

Lykke til :-)