Bella Dotte Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Jeg har snakket med legen min om det og han har spurt meg hva jeg vil/om diagnosen vil hjelpe meg. Svaret er nok at det ikke vil hjelpe meg på noen måte. Jeg trenger tilrettelegging ved utdanning pga dårlig konsentrasjon, spesielt ved verbal læring og det holder for meg. Jeg ville aldri brukt ritalin eller andre meds, har prøvd å bruke ritalin, det gjorde ingenting for meg. Jeg strever mest med lite energi, kludrete følelsesliv, angst og depresjon. Det var interessant. Jeg prøver ut Ritalin nå, kjenner ingen effekt. Må jo trappe opp, er bare på 30 mg/dag ennå, men det kan hende det ikke er medisinen for meg - at jeg må prøve noe annet. Jeg er innstilt på det. Jeg er generelt skeptisk til medisiner, man akkurat det sentralstimulerende skal hjelpe for, trøtthet og dårlig konsentrasjon, er så sentralt i livet mitt at jeg vil forsøke. Jeg føler sterkt, både i negativ og positiv retning, men jeg ville aldri gått på medisiner for å dempe dette (jeg ble "lurt" til det av en lege en gang, for noe piss det var). Samtaler med min veldig flinke og flotte psykolog har mye å si for mitt velvære og min fungering. Jeg har veldig lite angstsymptomer når jeg har ham "i bakhånd" (jeg kan skrive med ham nesten hver dag, og da gjør jeg jo det. Ikke for at det oppstår så mange problemer, men han skriver så morsomt og hyggelig). For meg var diagnose Asperger det som skulle til for at jeg skulle kunne komme videre i livet (jaja, det ga meg uføretrygd... men også et sosialt liv...), mens ADHD-diagnosen trengte jeg bare for å få forsøke medisiner. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Og jeg bruker ikke en "vanlig" psykolog, men en psykologspesialist De fleste "vanlige" psykologer er psykologspesialister - de må være det for å komme med i refusjonsorningen - alle som får refundert psykologutgifter over trygdekassen, går til psykologspesialister. Den vanligste spesialiseringen er klinisk psykologi - dvs å snakke med pasienter. Altså ikke speseilt spesielt. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 På nåværende tidspunkt, pga konflikt med venninnen, tror jeg heller at hun nok har en ubehandlet EUPF i tillegg til eller istedenfor adhd. Og det er selvfølgelig utelukkende hun som står bak konflikten? ;-) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Det var interessant. Jeg prøver ut Ritalin nå, kjenner ingen effekt. Må jo trappe opp, er bare på 30 mg/dag ennå, men det kan hende det ikke er medisinen for meg - at jeg må prøve noe annet. Jeg er innstilt på det. Jeg er generelt skeptisk til medisiner, man akkurat det sentralstimulerende skal hjelpe for, trøtthet og dårlig konsentrasjon, er så sentralt i livet mitt at jeg vil forsøke. Jeg føler sterkt, både i negativ og positiv retning, men jeg ville aldri gått på medisiner for å dempe dette (jeg ble "lurt" til det av en lege en gang, for noe piss det var). Samtaler med min veldig flinke og flotte psykolog har mye å si for mitt velvære og min fungering. Jeg har veldig lite angstsymptomer når jeg har ham "i bakhånd" (jeg kan skrive med ham nesten hver dag, og da gjør jeg jo det. Ikke for at det oppstår så mange problemer, men han skriver så morsomt og hyggelig). For meg var diagnose Asperger det som skulle til for at jeg skulle kunne komme videre i livet (jaja, det ga meg uføretrygd... men også et sosialt liv...), mens ADHD-diagnosen trengte jeg bare for å få forsøke medisiner. Ja, det finnes flere typer adhd medisin. Jeg har selvsagt bare prøvd en type, relativt høy dose. Fikk bare mer angst av det, mener det kan være en bivirkning. Min forhenværende venn sa hun måtte ta ritalin for å greie seg på jobb, men da i tillegg vival fordi hun fikk angst av ritalinen. Meget spesielt. Godt å høre at du har en flott psykolog! Det er alfa omega og har og vært det for meg. Min psykolog kunne jeg aldri skrevet med på daglig basis, hun er av den gamle skolen og relativt "streng". Men hun har humor, altså. Men en kontakt daglig ville blitt for "nært", både for meg og henne. Men alle er foskjellige! 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 De fleste "vanlige" psykologer er psykologspesialister - de må være det for å komme med i refusjonsorningen - alle som får refundert psykologutgifter over trygdekassen, går til psykologspesialister. Den vanligste spesialiseringen er klinisk psykologi - dvs å snakke med pasienter. Altså ikke speseilt spesielt. Ok... 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Og det er selvfølgelig utelukkende hun som står bak konflikten? ;-) Å nei, hvis det er noe jeg har lært etter 7 år i terapi så er det egenanalysering. Dette var kort versjonen. 0 Siter
Bella Dotte Skrevet 18. januar 2012 Skrevet 18. januar 2012 Å nei, hvis det er noe jeg har lært etter 7 år i terapi så er det egenanalysering. Dette var kort versjonen. :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 F.eks. ble jeg i julen ønsket uvelkommen på 1,dags feiring (både jeg og sønnen min) av min far og min søster fordi jeg sovnet sittende i sofaen på julaften. Dette pga 2 netter uten søvn pga nyresteinsanfall. Da troppet jeg opp i beste borderline stil hos foreldrene mine, skrek og ba dem ALDRI å kontakte meg igjen!! vi er blitt venner igjen, min far sendte sjokolade, blomster og et kort med unnskyld. Det kan helt sikkert forsvares å bli såret og sint. Men ikk å troppe opp hjemme hos dem og skrike. Hei! Slike ting hadde jeg ikke akseptert, at noen kom hjem til meg og skrek meg inn i ørene. Ikke rart jeg vil ha avstand til Personlighetsforstyrrede. (eupf) 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Hei! Slike ting hadde jeg ikke akseptert, at noen kom hjem til meg og skrek meg inn i ørene. Ikke rart jeg vil ha avstand til Personlighetsforstyrrede. (eupf) Du bør være en smule mer forsiktig med hva du sier. Ting kan bli tatt litt ille opp vet du. Hva hadde du sagt om jeg sa at ikke syntes det var noe rart at jeg ikke ønsket kontakt med noen med asberger? 0 Siter
Gjest meibi Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Du bør være en smule mer forsiktig med hva du sier. Ting kan bli tatt litt ille opp vet du. Hva hadde du sagt om jeg sa at ikke syntes det var noe rart at jeg ikke ønsket kontakt med noen med asberger? Enig. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Du bør være en smule mer forsiktig med hva du sier. Ting kan bli tatt litt ille opp vet du. Hva hadde du sagt om jeg sa at ikke syntes det var noe rart at jeg ikke ønsket kontakt med noen med asberger? Hei! Hm.. jeg hadde tenket "så rart", jeg er bare redd for alle som ikke er i stabilt humør, jeg er mere redd for det enn for kriminelle og våpen. Jeg tror det sier noe om meg. Ja jeg bør være mer forsikitg takk for påminnelsen. 0 Siter
Gjest Psyk av alt Skrevet 19. januar 2012 Skrevet 19. januar 2012 Hei! Hm.. jeg hadde tenket "så rart", jeg er bare redd for alle som ikke er i stabilt humør, jeg er mere redd for det enn for kriminelle og våpen. Jeg tror det sier noe om meg. Ja jeg bør være mer forsikitg takk for påminnelsen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.