Again with the svigermor...

[laguna1]

...som man skulle tro kunne ligge litt lavt etter den forjævlige nøkkelhistorien, men nå har hun krysset alle grenser...Og faktisk gjort følgende: ringt på en jobb jeg har, introdusert seg som min mor (!!!!) og påstått at jeg har/hadde alkoholproblemer i Oslo!

Jeg er egentlig stum, og har absurd vakuumfølelse i hodet, men må dele allikevel.

Hvordan jeg fant det ut : Ved en ren tilfeldighet. Hvem går vel og i det hele tatt tror at noen kunne gjøre noe slikt uten videre? ;p Men altså. Jeg går en tur ut i går kveld, og møter tilfeldigvis sjef for denne jobben, og vi skravler, drikker en øl etc, og han snakker om at han er fornøyd med jobben jeg gjør (en liten entertainer jobb på en bar)..Også sier han plutselig at det eneste han ikke liker er at mora mi hadde ringt han, og bedt om at dette måtte være i hemmelighet, men diskutert personlige (og høyst usanne) ting han selvsagt ikke synes han verken hadde noe med eller trodde på.

????

Selvfølgelig VET jeg at min mor aldri i villeste helvete hadde gjort noe sånt, men jeg står nå der som et lysende spørsmålstegn, så jeg går nå ut for å ringe henne uansett, sånn for å bare dobbeltsjekke at hun ikke har slått seg i hodet eller noe, og faktisk ha gjort det.

Hun blir like mye spørsmålstegn som meg, og bedyrer oppriktig sin uskyld, og begge to føler oss utsatt for en episode av komplottet eller noe.

Såh..Jeg kommer forsiktig inn på temaet med sjef igjen, og ja, han er helt sikker på at det var morra mi som hadde ringt. Og skal vise meg på anropslogg og greier. Og hva står der? Jo nummeret til svigermor!

Bakteppe for at situasjonen kan ha oppstått er langt, men jeg skal forsøke å forklare i rimelig korthet :

Svigermor og svigerfar har vært tilstede på denne jobben min (det er en quiz) og de liker ikke at vi drikker. Jeg drikker alltid noen øl på denne jobben, jeg har vært quizmaster på flere steder i over 10 år, og har alltid drukket noen øl under quizen.Dette er og har vært helt ukomplisert.

Mannen min ble ganske full under akkurat denne quizen, og han fikk drikkevarer av meg, for han kan sette på lista mi. (Den som forøvrig også var svært full var faktisk svigermor..Så sånn sett er det langt mellom liv og lære! ;p)

I rettferdighetens navn er grunnen til at svigersene er redde for alkohol og at vi drikker øl her innimellom, at mannen min hadde en ganske utsvevende ungdomstid, som var preget av noen rusproblemer. Men dette er over 10 år siden, og han har definitivt ikke noen slike nå, og JEG har aldri hatt noen.

Jeg tror også at en niese av mann har ringt og sladret til svigersene om hvor full mann egentlig ble, og om noen oppstrammende ord hans kone sa i den forbindelse, da hun var på denne baren lenge mens svigersene dro tidlig.

Dette nekter de for. svigermor nektet også ganske lenge for at hun hadde ringt, og nekter enda for at hun har presentert og introdusert seg som min mor, log ber langt fra om unnskyldning, men sier ting som at "vi kan skylde oss sjøl" :S

Vi har sagt at vi ikke vil ha noe med noen av dem å gjøre før hun har bedt ettertrykkelig om unnskyldning hit, samt til min mor, som hun faktisk har utgitt seg for.

Men hva mer kan det gærne kvinnfolkhelvete egentlig ha gjort? Og hva kan vi gjøre? Jeg sitter her med pusteproblemer og en stor klump i magen, og føler at jeg er med i en eller annen forvridd dramaserie.

Hvis noen har noen råd, bortsett fra å flytte, for det har vi ikke råd til akkurat nå, og vi vil ikke la oss fordrive fra det fine huset vårt heller egentlig, så er jeg bare ører!

dessuten er jeg livredd for at forholdet ikke tåler dette i lengden. Jeg elsker mannen min, og det er vice versa, men folka hans er klor gørne og jeg begynner å hate dem og ha vondt for å se de gode sidene de også har, og det er hans foreldre, som han selvsagt og tross alt er glad i. Og jeg klarer ikke å veie mine ord lenger. Jeg er sint og fortvila, og gjør meg dermed dårligere enn vanlig som diplomat. jeg er redd hun klarer å vinne til slutt, for det er begrensa med energi igjen i meg, hvertfall akkurat i dag.

Men HVA kan motivasjonen hennes egentlig være? Bare galskap? En slags forvridd bekymring? Å sverte meg? Å splitte oss? Eller er det bare innfallsmetoden og dårlig impulskontroll?

og sist men ikke minst, hvordan skal jeg klare å drite i det her? jeg vil jo bare kose meg med mann og livet, men jeg klarer ikke å bare plassere dette bak meg helt elegant heller, for jeg er rasende.

Beklager langt og frust innlegg, men igjen, godt å skrive av seg litt damp.

[Gjest prust]

Jeg er helt målløs. Dette er noe av det verste jeg har hørt.

Greit nok - jeg synes kanskje det var litt rart at mannen din drakk seg så full på et utested der både hans foreldre og kusine var til stede - MEN å ringe din sjef og gi seg ut for å være din mor, og lyve på deg alkoholproblemer - der gikk hun jammen over grensa.

Jeg tror ærlig talt at dersom du og mannen din skal klare dere sammen, så må dere kutte all kontakt med hans foreldre. Helst flytte bort derfra, men det vil dere jo ikke.

Mora hans vil nok ha ham tilbake - og du står i veien, dermed angriper hun deg med alle midler.

[nitty-gritty]

Kutt kontakten.

Jeg er forkjemper for aa vaere moden, forstaaelsesfull og taalmodig rundt de med psykiske problemer og personlighetsforstyrrelser spesielt, men ett sted gaar grensen.

Om mannen din ikke tar tak i dette med ryggrad, saa vil han miste deg.

[laguna1]

Jeg er helt målløs. Dette er noe av det verste jeg har hørt.

Greit nok - jeg synes kanskje det var litt rart at mannen din drakk seg så full på et utested der både hans foreldre og kusine var til stede - MEN å ringe din sjef og gi seg ut for å være din mor, og lyve på deg alkoholproblemer - der gikk hun jammen over grensa.

Jeg tror ærlig talt at dersom du og mannen din skal klare dere sammen, så må dere kutte all kontakt med hans foreldre. Helst flytte bort derfra, men det vil dere jo ikke.

Mora hans vil nok ha ham tilbake - og du står i veien, dermed angriper hun deg med alle midler.

takk - jeg er egentlig helt målløs jeg også, og synes det er godt ast andre synes det er like absurd.

Hun synes nok jeg tar for mye plass ja, hun er vant til at yngre damer er lydige og underordner seg eldre damer, og at de eldste har rett, også når de ikke har det.

Greit nok at mann ble full, for det BLE han, i den grad at jeg strammet han ordentelig for det, i og med at det var i en semi-arbeidsituasjon for meg, og at det var mye familie der.

Men de vet så himla godt at vi drikker øl innimellom, selvom de ikke liker det, og de møtte oss på _en bar_!

Og til at hun ringer og juger på meg ting, samt utgir seg for å være en annen, nemlig min kjære mor, er både utilgivelig og utrolig.

Det verste er at dette går utover våren vår, som vi gleder oss til! Nå må vi heller deale med sirkus-svigers.

Vi har kuttet kontakt og utbedt oss unnskyldninger, jeg er bare så himla redd for hva _mer_, de kasn finne på å drive med bak våre rygger! Dette hadde jeg jo aldri funnet ut hadde det ikke vært for rene tilfeldigheter..:S

[laguna1]

Kutt kontakten.

Jeg er forkjemper for aa vaere moden, forstaaelsesfull og taalmodig rundt de med psykiske problemer og personlighetsforstyrrelser spesielt, men ett sted gaar grensen.

Om mannen din ikke tar tak i dette med ryggrad, saa vil han miste deg.

Takk nitty-gritty Jeg føler at grensen min er veldig nådd. Jeg har prøvd så godt jeg kan å være forståelsesfull og diplomatisk, men sånn oppgulp som hun driver med nå, det orker jeg ikke, merker jeg.

Jeg håper også at mann er sterk og har ryggrad, men jeg har vondt av ham. Det er jo han som er velsigna med ravende gal mor! Jeg hadde syntes det hadde vært enda kjipere enn ravende gal svigermor, slik jeg har.

Men nå merker jeg at jeg har vondt for å passe kjeften i det hele tatt, selvom jeg kanskje burde veie mine ord litt for hans skyld. eller kanskje ikke.

.)

[Gjest Psyk av alt]

Jeg synes hele historien er heeelt utrolig. Fyttekatta. Jeg synes synd på dere og det er ille hvis dette skal gå utover forholdet dere imellom, men kan absolutt skjønne at det gjør det...

Kan mannen din snakke med skrømtet?

Det er nesten på grensen til at du kunne anmeldt henne for trakkasering...og ærekrenkelse. Ville det stoppet henne, om hun fikk en tlf fra politiet og måtte avgi forklaring på politistasjonen?

Hva mener egentlig mannen din om dette?

[Gjest Tatjana]

Hjelpes...

Jeg hadde rømt, var jeg deg. Så fort som mulig og til den andre siden av landet, så langt unna som overhodet mulig. Men det var ikke det rådet du ville ha...

Ellers enig med nitty-gritty: Kutt all kontakt med dem. Prøv å ta vare på deg selv og dere som par.

Og lykke til - det høres ut som du trenger det.

[laguna1]

Jeg synes hele historien er heeelt utrolig. Fyttekatta. Jeg synes synd på dere og det er ille hvis dette skal gå utover forholdet dere imellom, men kan absolutt skjønne at det gjør det...

Kan mannen din snakke med skrømtet?

Det er nesten på grensen til at du kunne anmeldt henne for trakkasering...og ærekrenkelse. Ville det stoppet henne, om hun fikk en tlf fra politiet og måtte avgi forklaring på politistasjonen?

Hva mener egentlig mannen din om dette?

Mannen min er sint og river seg i håret over kjerringa, men er selvsagt også lei seg - det er jo moren, og foreldrene hans det er snakk om.

Jeg nevnte identitetstyveri, og at det faktisk er forbudt ved lov, men jeg kommer nok ikke til å forfølge akkurat den - selvom det kanskje kunne vært en lærepenge-

Desberre er jeg tilbøyelig til å tro at ingen lærepenger lærer dama noe som helst..:S

[Gjest Psyk av alt]

Mannen min er sint og river seg i håret over kjerringa, men er selvsagt også lei seg - det er jo moren, og foreldrene hans det er snakk om.

Jeg nevnte identitetstyveri, og at det faktisk er forbudt ved lov, men jeg kommer nok ikke til å forfølge akkurat den - selvom det kanskje kunne vært en lærepenge-

Desberre er jeg tilbøyelig til å tro at ingen lærepenger lærer dama noe som helst..:S

For et jævla sirkus! :-(

[Gjest Shira :o)]

Mannen min er sint og river seg i håret over kjerringa, men er selvsagt også lei seg - det er jo moren, og foreldrene hans det er snakk om.

Jeg nevnte identitetstyveri, og at det faktisk er forbudt ved lov, men jeg kommer nok ikke til å forfølge akkurat den - selvom det kanskje kunne vært en lærepenge-

Desberre er jeg tilbøyelig til å tro at ingen lærepenger lærer dama noe som helst..:S

''Jeg nevnte identitetstyveri, og at det faktisk er forbudt ved lov, men jeg kommer nok ikke til å forfølge akkurat den - selvom det kanskje kunne vært en lærepenge-

''

Jeg lurer på om jeg hadde fulgt den jeg. For å vise at dette er så uakseptabelt.

Folk gjør ikke slik. Ikke en gang dersom dere skulle nå ha alkoholproblemer, som dere ikke har, så gir en seg ikke ut for å være en annen.

Akkurat dette her kan ikke forsvarers i mine øyne, og jeg er egentlig ganske diplomatisk av meg, men dette er bare sykt. Punktum.

*klem*

[laguna1]

Hjelpes...

Jeg hadde rømt, var jeg deg. Så fort som mulig og til den andre siden av landet, så langt unna som overhodet mulig. Men det var ikke det rådet du ville ha...

Ellers enig med nitty-gritty: Kutt all kontakt med dem. Prøv å ta vare på deg selv og dere som par.

Og lykke til - det høres ut som du trenger det.

Tusen takk tatjana! Rømme høres fristende ut!

Men vi har kuttet kontakt, og latt dem få vite hvorfor, og at vi vil ha en ektefølt flat unnskyldning, og en god forklaring om kontakten skal gjennopptas.

[laguna1]

For et jævla sirkus! :-(

Sirkus er ordet! Bare mindre gøy!

[laguna1]

[quote name=Shira )' timestamp='1329909942' post='4724441]

''Jeg nevnte identitetstyveri, og at det faktisk er forbudt ved lov, men jeg kommer nok ikke til å forfølge akkurat den - selvom det kanskje kunne vært en lærepenge-

''

Jeg lurer på om jeg hadde fulgt den jeg. For å vise at dette er så uakseptabelt.

Folk gjør ikke slik. Ikke en gang dersom dere skulle nå ha alkoholproblemer, som dere ikke har, så gir en seg ikke ut for å være en annen.

Akkurat dette her kan ikke forsvarers i mine øyne, og jeg er egentlig ganske diplomatisk av meg, men dette er bare sykt. Punktum.

*klem*

Takk Shira! Det mener jeg også. At selvom det skulle vært sant, hvilket det da ikke er, så er det fortsatt helt uakseptabelt!

Men blander jeg inn anmeldelser, blander jeg inn sjefen min, som allerede er litt forvirret over mødre/svigermødre og telefoner, og jeg vil faktisk gjerne fortsette å ha denne jobben...

Men nevne det igjen om det trengs, kan jeg jo

[Gjest Shira :o)]

Takk Shira! Det mener jeg også. At selvom det skulle vært sant, hvilket det da ikke er, så er det fortsatt helt uakseptabelt!

Men blander jeg inn anmeldelser, blander jeg inn sjefen min, som allerede er litt forvirret over mødre/svigermødre og telefoner, og jeg vil faktisk gjerne fortsette å ha denne jobben...

Men nevne det igjen om det trengs, kan jeg jo

Okay, jeg ser den med sjefen, stakkars forresten.

Hm, har dere poengtert kraftig til dem at dette faktisk er ulovlig? Som i at dere kan anmelde og hun kan få seg en smekk?

[zellica]

Jeg synes hele historien er heeelt utrolig. Fyttekatta. Jeg synes synd på dere og det er ille hvis dette skal gå utover forholdet dere imellom, men kan absolutt skjønne at det gjør det...

Kan mannen din snakke med skrømtet?

Det er nesten på grensen til at du kunne anmeldt henne for trakkasering...og ærekrenkelse. Ville det stoppet henne, om hun fikk en tlf fra politiet og måtte avgi forklaring på politistasjonen?

Hva mener egentlig mannen din om dette?

Jeg er helt enig med deg, Psyk, at her må det sterkere lut til. Meld saken inn til politiet. Meld henne for æreskrenkelser og identitetstyveri.

Det er mulig at svigermor da eskalerer, men det kan også være det som gjør at hun tar til vettet.

[laguna1]

[quote name=Shira )' timestamp='1329910450' post='4724445]

Okay, jeg ser den med sjefen, stakkars forresten.

Hm, har dere poengtert kraftig til dem at dette faktisk er ulovlig? Som i at dere kan anmelde og hun kan få seg en smekk?

Ja, jeg nevnte at det kunne mamma ha gjort, om hun var kjip. Men det er hun ikke, men at hun også vil ha en unnskyldning for at noen bruker identiteten hennes for å sværte hennes datter.

Og kanskje kunne lagd uvennskap mellom oss også. Hun ble jo til og med litt redd, lurte på om hun hadde blitt sinnsyk, eller hadde hatt et drypp eller noe..;p For hun VISSTE jo aty hun ikke hadde ringt, også satt det altså en fremmed mann og sa noe annet.

Hadde det ikke vært så tragisk, og så kjipt gjort hadde det vært på kanten til artig! ;p

[PieLill]

Dette er så absurd at jeg skulle ønske det var et trolleinnlegg.

Både du, din arbeidsgiver og din mor har grunn til å anmelde din svigermor. Kanskje du burde vurdere om det likevel kan være en idé. Ikke minst med tanke på hva annet hun kan koke sammen. Her har du bevis på hennes løgnaktighet og galskap.

Jeg vet ikke andre måter å takle slikt på enn avstand. Vet ikke om jeg hadde annonsert at jeg ikke ville ha noe med dem å gjøre eller bare stille og rolig trukket meg unna.

Selv om det ikke er ideelt å måtte flytte pga slike ting, kan det kanskje likevel være den laveste prisen å betale. Noen fjell imellom er å foretrekke.

mvh

[PieLill]

Takk Shira! Det mener jeg også. At selvom det skulle vært sant, hvilket det da ikke er, så er det fortsatt helt uakseptabelt!

Men blander jeg inn anmeldelser, blander jeg inn sjefen min, som allerede er litt forvirret over mødre/svigermødre og telefoner, og jeg vil faktisk gjerne fortsette å ha denne jobben...

Men nevne det igjen om det trengs, kan jeg jo

''Men blander jeg inn anmeldelser, blander jeg inn sjefen min, som allerede er litt forvirret over mødre/svigermødre og telefoner, og jeg vil faktisk gjerne fortsette å ha denne jobben...;)''

Det kan hende at en politianmeldelse vil virke deforvirrende på din sjef og at h*n ikke har noe imot å evt. avgi forklaring.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Mannen min er sint og river seg i håret over kjerringa, men er selvsagt også lei seg - det er jo moren, og foreldrene hans det er snakk om.

Jeg nevnte identitetstyveri, og at det faktisk er forbudt ved lov, men jeg kommer nok ikke til å forfølge akkurat den - selvom det kanskje kunne vært en lærepenge-

Desberre er jeg tilbøyelig til å tro at ingen lærepenger lærer dama noe som helst..:S

Jeg har tenkt litt på dette. og det er fullt mulig at politiet blir kontaktet uten at sjefen din blir berørt.

Hvis du tar en tur på politistasjonen og forteller hva som har skjedd så er nok politiet meget velvillige ifh å ta en tlf til svigermor og fortelle henne hvor landet ligger. De gjør gjerne slike ting for å unngå en anmeldelse.

Politiet kan forklare henne at om hun ikke gir seg, vil du anmelde.

Har personlig erfaring med dette. Politiet kan være gode på konfliktløsning og kan for enkelte (de fleste) ha en avskrekkende effekt.

Jeg synes seriøst du skal gjøre dette. Denne historien kommer ikke til å stoppe her uten at du gjør noe drastisk.

[Gjest Psyk av alt]

''Men blander jeg inn anmeldelser, blander jeg inn sjefen min, som allerede er litt forvirret over mødre/svigermødre og telefoner, og jeg vil faktisk gjerne fortsette å ha denne jobben...;)''

Det kan hende at en politianmeldelse vil virke deforvirrende på din sjef og at h*n ikke har noe imot å evt. avgi forklaring.

mvh

Det er ikke sikkert sjefen behøver å blandes inn heller :-)

Om laguna1 ikke ønsker det pga arbeidsforhold så kan man ta hensyn til det.

Men jeg er enig med deg, kan hende sjefen hennes synes det er heeelt ok!