Again with the svigermor...

[Gjest Har endelig kontroll her.]

for alle de fine svarene! Noen ganger er det jo ren terapi å skrive her inne!

Jeg beklager at jeg ikke har svart hver og en av alle dere snille menneskene som har kommet med både gode råd, og oppmuntringer..! Men jeg har vært litt til og fra, og det kom mange svar (takk!), og jeg mistet litt oversikt her.

Men det er veldig hyggelig å lese svar, det hjelper oppi hele sirkuset, også mot tanker jeg får om at jeg også må være noe "gal" siden dette i det hele tatt skjer - jeg får litt uverikelighetsfølelse på at det ikke går ann å bare be skvært om undskyldning..Jeg pleier å være grei sånn, tilgir og bærer sjelden nag..Men dørmatte gidder jeg jo heller ikke å være - og jeg føler at dette er skikkelig mindfuck, unnskyld utrykket, siden det er løgner, anklager, ting som ikke sies etc.

Jeg blir så forvirra at jeg har fått meg en skikkelig psykisk smikk, med panikkangst, pusteproblemer, dårlig mage og full pakke - og jeg er egentlig ganske robust.

Hun har bare truffet ordentelig godt med meg her - jeg er litt sårbar sånn for å føle meg eksenstensiellt gal (sånn har jeg drømt dette? Er det JEG som sa noe? Møtte jeg han karen? (det har jeg vitner på altså, det er bare en sånn angstreaksjon jeg kan få under sterkt press ;P)) så nå sitter jeg bare og puster rolig og med magen, og leser på forum..trygt og godt!

Og siden ut i solen, og på mandag snakke godt og lenge med psykolog. Og da håper jeg det ordner seg for snille jenter (eller, vel, hvertfall sånne som gjør så godt de kan;)) også skal vi seriøst tenke på dette med flytting.

Også skal jeg seriøst jobbe litt med huet mitt for å forsøke å ta det litt lettere, fordi det går jo bare utover meg og mann at jeg sitter og får panikkannfall, gråtetokter og blir syk. Jeg skal også prøve å ikke hate henne - jeg har faen meg aldri kasta bort energi på å gå rundt å hate folk før, og har ikke lyst til å begynne nå. Å ikke like, ha forbigående irritert på, og noen antipatier her og der ja - men ikke vondt i magen hat jeg ikke klarer å legge vekk. Det skal bort!

Igjen takk for svarene! Dere er greie!

Nå er det ikke plassen Østfold, eller østfoldingene, det er noe galt med, som noen påstår her. Slike galinger finner du over alt. Og det er nok fler av dem i Oslo

Jeg kan huske innlegg fra deg laaaaaangt tilbake, om problemer med svigers. Så jeg antar du allerede har prøvd å snakke fra levra og ordne det på den skvær, rett ut måten?

Du bør ta en prat med typen og sette en standard på hverddagen. Når du kan fortelle at dere alle, svigers inkludert, er på samme bar og drikker og fester så har du allerede et for nært forhold til dem. Og slikt kan lage problemer.

Dere skal leve deres liv, og de sitt, og så er det meningen dere alle skal ha vanlige sammenkomster som "normalt" er familie mellom. Ikke noe mer enn det. De skal da ikke vite når dere voksne folka drikker, fester eller hva dere ellers må finne på i hverddagen.

Og det må det bli en slutt på. De skal IKKE ha noe med deres hverddag å gjøre. Besøk dem en gang i blant (eller etter historiene her å dømme så er det vel greit at bare han gjør det kanskje) og nok med det.

Utover det så er det å avvise alle forsøk på å infiltrere seg, fra deres side. Klar tale og klare grenser. Et "nei" og ferdig med det.

Hadde det vært meg i denne situasjonen og jeg hadde fått min kjære med på det så hadde vi kuttet all kontakt i en god tid fremover. Bare lagt på røret osv. Dette for å vise at en grense var nådd og at vi faktisk var i stand til å kutte dem helt ut om ting skulle fortsette på denne gale måten. Det kunne gi dem et sjokk og det kan muligens være nok til at de skjerper seg litt. Så lenge kontakten fortsetter så får de ingen grunn til å gi seg på galskapen.

Så jeg hadde møtt opp med min kjære, sakt nok er nok og så bedt dem ikke kontakte oss. Det vil kanskje gå en tid og de vil forstå at nå er grensa virkelig nådd. Ved kontakt igjen så hadde jeg holdt god avstand, bare tollerert "normal" oppførsel og så klart ikke delt hverddagsliv med dem, festing, barbesøk ol.

Jeg har selv kuttet ut hele oppvekstfamilien min, dvs.søsken og mor, pga at det virkelig ikke går å omgås dem. Det går helt greit å leve slik også, jeg synes det er synd at det skal være sånn, men jeg har det mye bedre etter at jeg kuttet dem ut. Stresset, maset og skuffelsene tok hardt på, det er en god følelse å ha mer kontroll på sitt eget liv og heller være "alene".

Dere snakker om å flytte. Det er bare å flytte problemene. Du må få kontroll over situasjonen og "dressere dem". Dette har ingen ting med bosted å gjøre. Klart det er enklere å ha kontakt dess nærmere dere bor hverandre, men telefoner og mas kan vel så gjerne skje om dere bor lengre vekk. Så ikke la dere skremmes vekk fra hus og hjem dere egentlig er fornøyd med. Finn en måte å få kontroll på heller.

[mariaflyfly]

...Nå var svigerfar her, med en pose bøker og sånn, som svigermor da ville levere tilbake. oppi der lå ting som julegave fra meg fra i forfjor, morsdagskort, souvernirer man har kjøpt på tur, kjøleskapsmagneter etc! Melodrama! Vet ikke om jeg skal le eller grine!

Hun ville dessuten gjerne ha tilbake en ring hun ga meg før jeg og mann giftet oss. Jeg sa nei, litt for å være litt jævlig, for jeg mener at man krever ei tilbake gaver, og det er ikke lov å være så jævla melodramatisk og Glenn Close.

Burde jeg gi henne den der forbanna ringen eller? Kanskje det var dumt det der.

Jeg bare tok i mot posen sa takk, og svarte "nei, den fikk jeg" på spørmål om ring.

Deretter sa jeg bare hadet, og lukket dør.

''Burde jeg gi henne den der forbanna ringen eller? ''

Den ringen hadde jeg jaggumeg stampa og lagt det jeg fikk for den i sparekassa for flytting. (Evt. brukt penga på ny lås!)

Håper den er verd litt.

[laguna1]

Jeg sa jo til deg at disse østfoldingene er spik, spenna gale, men hørte du? Nei, du gjorde ikke det.

Løsningen på problemet er opplagt: Hevn! Kan ikke du ta noen pinlige telefoner i hennes navn? Eller hva med å "låne" kredittkortet hennes neste gang du er på besøk, og svi av noen tusenlapper på Kondomeriet og få rumpepluggene sendt sammen med S/M-drakta til kirken hennes?

Kun et par forslag tidlig på morrakvisten, men du har sikkert bedre fantasi enn meg, så dette ordner du glatt.

Dessuten tror jeg du må komme deg ut av Østfold. Dette er typisk Østfoldoppførsel, så røm før du blir som din svigermor du også. Før eller siden vil det skje, det er uunngåelig. Du merker sannsynligvis allerede at oslodialekta har begynt å skli ut og at du sier bilær og båtær. Det er sånn det begynner!

Hvis det ikke er mulig å dra allerede nå bør du i hvert fall drikke flaskevann, for jeg har en mistanke om at det er vannet der borte som det er noe galt med. Det har jeg også sagt lenge.

Haha, østfolddialekt har jeg ikke pådratt meg da, det er da noe..;D

Hevn har slått meg, og artige tanker om småting jeg kunne finne på for å være jævlig og samtidig more meg er i hvertfall fint dagdrømmer materiale! fantasien har det heller ikke vært noe gæli med, men takk for nye og gode innspill!

En av mine egne ideer var foreksempel å få fatt i en nøkkel (siden det skal være så forbanna naturlig å ha nøkkel, liksom) hadde vært å låse meg inn å omøblere kjøkkenskapene hennes og å gjemme støvsugeren. Hadde vært gøy

[laguna1]

Nå er det ikke plassen Østfold, eller østfoldingene, det er noe galt med, som noen påstår her. Slike galinger finner du over alt. Og det er nok fler av dem i Oslo

Jeg kan huske innlegg fra deg laaaaaangt tilbake, om problemer med svigers. Så jeg antar du allerede har prøvd å snakke fra levra og ordne det på den skvær, rett ut måten?

Du bør ta en prat med typen og sette en standard på hverddagen. Når du kan fortelle at dere alle, svigers inkludert, er på samme bar og drikker og fester så har du allerede et for nært forhold til dem. Og slikt kan lage problemer.

Dere skal leve deres liv, og de sitt, og så er det meningen dere alle skal ha vanlige sammenkomster som "normalt" er familie mellom. Ikke noe mer enn det. De skal da ikke vite når dere voksne folka drikker, fester eller hva dere ellers må finne på i hverddagen.

Og det må det bli en slutt på. De skal IKKE ha noe med deres hverddag å gjøre. Besøk dem en gang i blant (eller etter historiene her å dømme så er det vel greit at bare han gjør det kanskje) og nok med det.

Utover det så er det å avvise alle forsøk på å infiltrere seg, fra deres side. Klar tale og klare grenser. Et "nei" og ferdig med det.

Hadde det vært meg i denne situasjonen og jeg hadde fått min kjære med på det så hadde vi kuttet all kontakt i en god tid fremover. Bare lagt på røret osv. Dette for å vise at en grense var nådd og at vi faktisk var i stand til å kutte dem helt ut om ting skulle fortsette på denne gale måten. Det kunne gi dem et sjokk og det kan muligens være nok til at de skjerper seg litt. Så lenge kontakten fortsetter så får de ingen grunn til å gi seg på galskapen.

Så jeg hadde møtt opp med min kjære, sakt nok er nok og så bedt dem ikke kontakte oss. Det vil kanskje gå en tid og de vil forstå at nå er grensa virkelig nådd. Ved kontakt igjen så hadde jeg holdt god avstand, bare tollerert "normal" oppførsel og så klart ikke delt hverddagsliv med dem, festing, barbesøk ol.

Jeg har selv kuttet ut hele oppvekstfamilien min, dvs.søsken og mor, pga at det virkelig ikke går å omgås dem. Det går helt greit å leve slik også, jeg synes det er synd at det skal være sånn, men jeg har det mye bedre etter at jeg kuttet dem ut. Stresset, maset og skuffelsene tok hardt på, det er en god følelse å ha mer kontroll på sitt eget liv og heller være "alene".

Dere snakker om å flytte. Det er bare å flytte problemene. Du må få kontroll over situasjonen og "dressere dem". Dette har ingen ting med bosted å gjøre. Klart det er enklere å ha kontakt dess nærmere dere bor hverandre, men telefoner og mas kan vel så gjerne skje om dere bor lengre vekk. Så ikke la dere skremmes vekk fra hus og hjem dere egentlig er fornøyd med. Finn en måte å få kontroll på heller.

Jeg har ikke noen kontakt nå etter dette her. Jeg kan ha litt, møte høflig i burdager etc, om jeg får en unnskyldning, men holde det på et minimum. Jeg er i MYE bedre humør etter bare en ukes tid uten psykobabbelet og den emosjonelle utpressingen derifra.

Kamerat ektemann har kontakt, jeg skulle ønske han kunne korte inn noe han også, men jeg innser jo at jeg selv hadde hatt vondt for å for eksempel slutte å ha kontakt med mine foreldre uansett hva de hadde gjort (selvom det er vanskelig å oversette,de er ikke klore gærne, og selvom jeg har hatt opp til 3 måneders time outs med min far som kan være noe vanskelig), men jeg skulle for eksempel, godt kunne ønske meg at han ikke skulle opp der og hjelpe faren sin med noe greier i ettermiddag, men han gjør så godt han tør og kan, og han MÅ jo ikke føle akkurat det samme som meg, selvom det hadde vært deilig..

Han er jo ihvertfall helt enig i alle hovedsaker, og støtter meg hjertelig på dette, og på at jeg skal ha en uforbeholden unnskyldning.

Flytting sitter langt inne, men det er deilig å ha det åpent som en gjennomførbar oppsjon, og vi har kikket litt på leiligheter, og satt oss frist til høsten, for å se hvordan ståa er da. Så slipper vi hvertfall å flytte midt på sommeren, og koser oss her, uten å føle oss helt fanga

[laguna1]

''Burde jeg gi henne den der forbanna ringen eller? ''

Den ringen hadde jeg jaggumeg stampa og lagt det jeg fikk for den i sparekassa for flytting. (Evt. brukt penga på ny lås!)

Håper den er verd litt.

Aner ikke hva den er verdt, det er en vanlig gullring. Haha, å bruke den til innskudd i ny læs var sannelig ingen dum ide!

[laban]

Jeg har ikke lest dette før nå - har vært bortreist fra DOL noen dager.

Jeg har ingen problemer med å tro deg, for jeg har sett noe liknende. Min søsters (nå avdøde) svigermor hadde liknende oppførsel i perioder. Jeg velger å beskrive hvordan de taklet situasjonen, så får du hente det du synes gir mening.

"Fordelen" deres var at det hadde kommet fram at hun ikke var helt god, lenge før min søster kom inn i bildet. Derfor hadde min svoger (altså min søsters mann / dragens sønn) allerede rukket å etablere en viss avstand. Han er ikke enebarn, foreldrene hans var skilt og faren var relativt normal. (Noe av årsaken til alle konfliktene var at han nektet å bryte all kontakt med faren sin etter skilsmissen, men dette er irrelevant i din situasjon. Søsteren min hadde altså svigerforeldre som ikke lenger var gift.)

Du trenger ikke gå rundt å være redd for at mannen din har arvet galskapen. Man kan selvsagt aldri være sikker, men min svoger er snart 50 år og klart innenfor alle normaler.

De tok henne på ordet når hun ble sint pga. diverse ting (som valg av etternavn) da han giftet seg med søsteren min. Hun ville ikke ha noe mer med dem å gjøre, og det aksepterte de. De bodde i samme by, men hadde ingen direktekontakt på flere år.

Etter at de hadde fått barn, fikk svigermoren litt lyst til å være farmor. Det lot seg gjennomføre (på nivået bursdagsselskap o.l.), men de involverte henne _aldri_ i noe som hadde med hverdagen deres å gjøre. Vi i resten av familien var også inneforstått med at vi ikke skulle snakke om noe som hadde informasjonsverdi mens hun var til stede. F.eks. var hennes eksmann og hans nye barn tabuemner.

Alle intriger ble avvist eller ignorert, uten forsøk på å gå inn i dem eller på å komme henne i møte. De lot være å gi informasjon de ikke syntes hun hadde noe med, og de tviholdt på at hun ikke hadde injurierende kraft, slik at de ikke prøvde å rettferdiggjøre noe som helst. Jeg (vi to har ikke andre søsken) visste at jeg bare skulle si ja og ha og være uinteressert og avvisende hvis hun kontaktet meg. Min mann hadde en tante som også var glad i å baktale familien, så vi hadde litt trening i å jatte uten å si noe.

Det var sikkert episoder som ikke var trivelige og som jeg ikke kjenner til. Men de slapp å flytte, og de klarte å være på lag _sammen_. Det var imidlertid nødvendig at min svoger ikke forsøkte å gjøre henne til lags, han visste at det var umulig uansett.

Konklusjon: Ignorer, forsøk å parkere følelser, si høflig neitakk til alt - omtrent som om hun skulle være en telefonselger. Bestem dere for at hun ikke er viktig (så lenge ingenting tyder på at hun har gjennomgått en omfattende personlighetsforvandling).

Og du - man mister ikke jobben (eller huset eller barna for den saks skyld) fordi det ringer noen og sprer rare rykter. Skjer det noe liknende, så bare rist oppgitt på hodet, fortell at svigermoren din har problemer og at det enkleste er å ignorere dama, slik du selv gjør.