Mat framfor kjærlighet.

[Gjest virrvarr]

Jeg er ikke særlig stolt av meg selv i kveld. Jeg valgte å prioritere bulimien framfor venner og kjæreste. Hva er det med meg!!. Begynnter å bli ordentlig redd nå, men greier ikke styre dette nå. Tenker bare på mat, og det å ligge i noens armkrok blir underprioritert. Jeg vil ikke ha det sånn og det er utrolig feigt gjort med tanke på de som står meg nær. Er redd for at dette blir trenden framover. Alene med bulimien... og muligens forever fordi de jeg er glad i gir meg opp. De vet ikke om dette her. Ingen vet noe om dette her. I morgen må jeg møte familien og jeg ligger dårlig an, sammenbrudde er ganske nær. Da blir det masse mat. Dette blir stress og jeg er redd jeg kommer til å skulke det hele.

Er så svak og ensom nå.

[mrxx]

Du må i alle fall be om hjelp så du ikke roter det til alene.

Oppsøk en lege i neste uke.

[Gjest virrvarr]

Du må i alle fall be om hjelp så du ikke roter det til alene.

Oppsøk en lege i neste uke.

Det er bare det at det er så flaut. Jeg hater den følelsen. At det oppstår en veldig pinlig situasjon.

Men takk for støtten.

[mrxx]

Det er bare det at det er så flaut. Jeg hater den følelsen. At det oppstår en veldig pinlig situasjon.

Men takk for støtten.

Synes du det er flaut å gå til legen med det eller er det familiemedlemmer du mener?

Men det er bedre å få hjelp enn at det går så langt at du virkelig får problemer og det er jo verre og ikke noe mindre flaut fordi du burde ha bedt om hjelp før.

[Gjest virrvarr]

Synes du det er flaut å gå til legen med det eller er det familiemedlemmer du mener?

Men det er bedre å få hjelp enn at det går så langt at du virkelig får problemer og det er jo verre og ikke noe mindre flaut fordi du burde ha bedt om hjelp før.

De har jo taushetsplikt. Tviler på at jeg sier noe til familie/kjærest. Men en risiko ved å fortelle det er jo at jeg blir innlagt og da får jo alle vite alt. Det synes jeg ihvertfall er flaut.

[huuff]

Skulk det i morgen da, så ringer du fastlegen din mandag. Fortell legen det du skriver her og si at du trenger å bli henvist til noen som har erfaring med spiseforstyrrelser.

[mrxx]

De har jo taushetsplikt. Tviler på at jeg sier noe til familie/kjærest. Men en risiko ved å fortelle det er jo at jeg blir innlagt og da får jo alle vite alt. Det synes jeg ihvertfall er flaut.

Men hva er alternativet?

[Gjest virrarr]

Men hva er alternativet?

Alternative er å fortsette slik jeg har gjort - å leve på kanten av stupet. Enten så ender det med et sammenbrudd til slutt, ellers så får jeg det til å funke slik jeg har greid til nå. Og ta sjansen på at dette er noe som vil forsvinne. Det som er mest skummelt er jo isolasjonen og at det kan være noe jeg kommer til å velge, Å leve i min boble. Er enda såpass oppegående at isolasjon er noe jeg ikke ønsker, men er redd dette er noe som plutselig kan snu. At jeg bare vil være med meg selv og bulimien, slik som i dag. Den tanken har jeg hatt mange ganger og tenkt at kanskje jeg blir lykkelig bare med meg og min egen kropp. Fri fra alles forventninger. Som et slags "selvmord" på en måte.

[Gjest togli]

De har jo taushetsplikt. Tviler på at jeg sier noe til familie/kjærest. Men en risiko ved å fortelle det er jo at jeg blir innlagt og da får jo alle vite alt. Det synes jeg ihvertfall er flaut.

Hva er flaut med det?

Det er tøft gjort å innse at man har et problem - og å ønske å gjøre noe med det!

Stå på! Dette fikser du!

[Sør]

Alternative er å fortsette slik jeg har gjort - å leve på kanten av stupet. Enten så ender det med et sammenbrudd til slutt, ellers så får jeg det til å funke slik jeg har greid til nå. Og ta sjansen på at dette er noe som vil forsvinne. Det som er mest skummelt er jo isolasjonen og at det kan være noe jeg kommer til å velge, Å leve i min boble. Er enda såpass oppegående at isolasjon er noe jeg ikke ønsker, men er redd dette er noe som plutselig kan snu. At jeg bare vil være med meg selv og bulimien, slik som i dag. Den tanken har jeg hatt mange ganger og tenkt at kanskje jeg blir lykkelig bare med meg og min egen kropp. Fri fra alles forventninger. Som et slags "selvmord" på en måte.

Hei,

Jeg tror ikke jeg trenger fortelle deg hvor farlig SF kan være, men jeg tror faktisk du også er på god vei til å innse at du trenger hjelp for å komme ut av denne onde sirkelen.

Lytt til det de andre i tråden har skrevet til deg, men husk at du også kan ta kontakt med

Senter for Spiseforstyrrelser

http://www.senterforspiseforstyrrelser.no

og/eller Interessegruppen for Kvinner med Spiseforstyrrelser

http://www.iks.no

Du har tatt det første skrittet ved å skrive her på DOL. Ta neste skrittet ved å kontakte en eller begge av disse når de åpner etter påsken.

SF er veldig alvorlig, men det finnes også gode veier ut. Grip dem!

Alt godt,

[Gjest virrvarr]

Hei,

Jeg tror ikke jeg trenger fortelle deg hvor farlig SF kan være, men jeg tror faktisk du også er på god vei til å innse at du trenger hjelp for å komme ut av denne onde sirkelen.

Lytt til det de andre i tråden har skrevet til deg, men husk at du også kan ta kontakt med

Senter for Spiseforstyrrelser

http://www.senterforspiseforstyrrelser.no

og/eller Interessegruppen for Kvinner med Spiseforstyrrelser

http://www.iks.no

Du har tatt det første skrittet ved å skrive her på DOL. Ta neste skrittet ved å kontakte en eller begge av disse når de åpner etter påsken.

SF er veldig alvorlig, men det finnes også gode veier ut. Grip dem!

Alt godt,

Ok. Takk skal dere ha.

[frosken]

De har jo taushetsplikt. Tviler på at jeg sier noe til familie/kjærest. Men en risiko ved å fortelle det er jo at jeg blir innlagt og da får jo alle vite alt. Det synes jeg ihvertfall er flaut.

'' Men en risiko ved å fortelle det er jo at jeg blir innlagt og da får jo alle vite alt.''

Du blir ikke innlagt mot din vilje som følge av spiseforstyrrelsen.

[XbellaX]

Ditt liv, ditt ansvar, ditt valg. Der finnes god hjelp å få, både medikamentell og samtaleterapi men du må bestemme deg for det.

[Gjest Hulderen]

Det er veldig mange som har eller har hatt bulimi, så det trenger du ikke være flau over. Til og med prinsesse Vicktoria i Sverige har fortalt om sin bulimi. Fortell det til dine nærmeste, så de kan støtte deg. Du må også kontakte fastlegen.

[frosken]

''Jeg vil ikke ha det sånn og det er utrolig feigt gjort med tanke på de som står meg nær. Er redd for at dette blir trenden framover. Alene med bulimien... og muligens forever fordi de jeg er glad i gir meg opp.''

Hvis du ikke vil ha det sånn, hvorfor gjør du da ikke noe for å oppnå endring? Du ser jo faresignalene og vet hvor du kan søke hjelp.

Det er mange før deg som har spist og spydd seg inn i ensomheten.

[Gjest søk hjelp!!]

Vet ikke omdet kan hjelpe, men vil gjerne tipse om en dokumentar jeg hørte på for en stund siden (radio). En jente som har hatt alvorlige spiseforstyrrelser og er på vei ut av det.. Det viser hvertfall at det er mulig å få hjelp og du er ikke alene om å ha det sånn!!

http://p3.no/dokumentar/tanker-fra-post-4/

[Gjest Bulimina]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Prioriterer maten og bulimien fremfor kjæreste, familie og venner.

Selv om jeg elsker kjæresten min, gleder jeg meg mer til å være alene en kveld, kjøpe inn masse god mat og spise/spy, enn å sitte foran tv med kjæresten og legge på meg av det jeg spiser.

Ikke for å gi deg støtte i at det er ok å holde på slik. Vi vet jo begge at det ikke er bra og at vi risikerer å miste de vi er glad i ved å isolere oss, men vil ihvertfall vite at jeg og mange andre der ute sliter med det samme og vet hvordan du har det..

[Gjest Bulimina]

Et spørsmål. Hva sier du til kjæresten når du heller vil være alene enn å være med ham? Akkurat dette synes jeg er litt vanskelig. Pleier å komme med unnskyldninger som at jeg skal være med venner eller jobbe..Men ser jo at disse løgnene lett kan avsløres en dag. Om jeg bare hadde sagt til ham at jeg heller ville være alene, hadde han nok blitt veldig såret og regner med han ville gjort det slutt om jeg fortsatte å si det.

Hva tenker du om det å flytte sammen med kjæresten? Dette skremmer meg veldig. Er ikke klar for å kvitte meg med bulimien og om jeg flytter sammen med kjæresten må jeg jo ofre den..

På samme måte som deg vet ikke kjæresten eller noen andre hva jeg sliter med og jeg ønsker som deg å la det forbli hemmelig. Både fordi jeg synes det er flaut og fordi jeg vet at den dagen det røpes vil folk følge meg med haukeblikk og jeg vil lettere bli avslørt om jeg skulle sprekke..

[Gjest virrvarr]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Prioriterer maten og bulimien fremfor kjæreste, familie og venner.

Selv om jeg elsker kjæresten min, gleder jeg meg mer til å være alene en kveld, kjøpe inn masse god mat og spise/spy, enn å sitte foran tv med kjæresten og legge på meg av det jeg spiser.

Ikke for å gi deg støtte i at det er ok å holde på slik. Vi vet jo begge at det ikke er bra og at vi risikerer å miste de vi er glad i ved å isolere oss, men vil ihvertfall vite at jeg og mange andre der ute sliter med det samme og vet hvordan du har det..

Jeg skjuler det for kjæresten fordi jeg greier å være ganske lydløs dvs at han ikke hører hva jeg driver med. Vi bor ikke sammen så jeg har også mine overspisinger, der jeg spiser ganske mye kaloririk mat og da må jeg selvsagt være for meg selv fordi da springer jeg jo fram og tilbake fra doen.

I dag fikk jeg faktisk ikke opp alt, og da blir det til at jeg ikke spiser neste dag.

[Gjest virrvarr]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Prioriterer maten og bulimien fremfor kjæreste, familie og venner.

Selv om jeg elsker kjæresten min, gleder jeg meg mer til å være alene en kveld, kjøpe inn masse god mat og spise/spy, enn å sitte foran tv med kjæresten og legge på meg av det jeg spiser.

Ikke for å gi deg støtte i at det er ok å holde på slik. Vi vet jo begge at det ikke er bra og at vi risikerer å miste de vi er glad i ved å isolere oss, men vil ihvertfall vite at jeg og mange andre der ute sliter med det samme og vet hvordan du har det..

Du og kjæresten er vel ikke sammen hele tida?. Noen ganger kan unskyldninen være at: det er godt å ha noen dager fri fra hverandre, fordi da blir det ekstra hyggelig å møtes. Noe det også er.