Mat framfor kjærlighet.

[Gjest Bulemina]

Du og kjæresten er vel ikke sammen hele tida?. Noen ganger kan unskyldninen være at: det er godt å ha noen dager fri fra hverandre, fordi da blir det ekstra hyggelig å møtes. Noe det også er.

Nei vi er kun sammen 1-3 dager per uke. Bor hver for oss, men i samme by. Hadde nok kanskje vært sammen om jeg ikke var så avhengig av spiseritualene mine. Kaster opp av og til når jeg er sammen med ham også, hvis jeg føler jeg har spist for mye. Som deg har jeg lært meg å kaste opp nærmest lydløst, så tror ikke han mistenker noe. Dessuten er jeg normalvektig.

Kjenner derimot på presset om å flytte sammen. jeg har hatt sykdommen i mange år og har nå kommet i den alderen hvor folk stiller spørsmål til hvorfor vi bor hver for oss. Spørsmål om barn dukker også opp. Begge deler skremmer meg, fordi det vil medføre at jeg må g slipp på spiseforstyrrelsen. Noe jeg jo egentlig innerst inne vil, men den er samtidig så trygg og god! Lurer meg selv til å tro at jeg har kontroll på livet mitt med den. Men i virkeligheten er det jo stikk motsatt.

Så som du ser, har jeg akkurat det samme dilemmaet som deg. Skal jeg velge spiseforstyrrelsen eller kjærligheten? Det er nemlig vanskelig å kombinere begge deler uten at det vil gå utover kjæresten, familie og venner på en eller annen måte.

[Gjest virrvarr]

Nei vi er kun sammen 1-3 dager per uke. Bor hver for oss, men i samme by. Hadde nok kanskje vært sammen om jeg ikke var så avhengig av spiseritualene mine. Kaster opp av og til når jeg er sammen med ham også, hvis jeg føler jeg har spist for mye. Som deg har jeg lært meg å kaste opp nærmest lydløst, så tror ikke han mistenker noe. Dessuten er jeg normalvektig.

Kjenner derimot på presset om å flytte sammen. jeg har hatt sykdommen i mange år og har nå kommet i den alderen hvor folk stiller spørsmål til hvorfor vi bor hver for oss. Spørsmål om barn dukker også opp. Begge deler skremmer meg, fordi det vil medføre at jeg må g slipp på spiseforstyrrelsen. Noe jeg jo egentlig innerst inne vil, men den er samtidig så trygg og god! Lurer meg selv til å tro at jeg har kontroll på livet mitt med den. Men i virkeligheten er det jo stikk motsatt.

Så som du ser, har jeg akkurat det samme dilemmaet som deg. Skal jeg velge spiseforstyrrelsen eller kjærligheten? Det er nemlig vanskelig å kombinere begge deler uten at det vil gå utover kjæresten, familie og venner på en eller annen måte.

Ja dette er vanskelig. Spør om hjelp sier jeg (noe jeg sier til alle i samme situasjon). Men gjør jeg det selv? Nei .

Skal ikke ha barn, så enklere for meg dette her. Skal du ha barn så bør du ihvertfall være frisk, ihvertfall under graviditeten.

lykke til :-)

[Gjest Bulimina]

Ja dette er vanskelig. Spør om hjelp sier jeg (noe jeg sier til alle i samme situasjon). Men gjør jeg det selv? Nei .

Skal ikke ha barn, så enklere for meg dette her. Skal du ha barn så bør du ihvertfall være frisk, ihvertfall under graviditeten.

lykke til :-)

''Skal ikke ha barn, så enklere for meg dette her.''

Hvor gammel er du? Har du alltid tenkt du ikke skal ha barn? Skyldes det at du ikke kan få barn eller at du pririterer maten fremfor barn også?

Selv har jeg alltid sett for meg at jeg kom til å få barn en dag. Dvs helt fra spiseforstyrrelsen oppstod for ca 15 år siden. Så de siste 15 årene har tanken om barn nesten ikke vært tilstedet. Har sett på det som uaktuelt slik situasjonen er.

Har likevel sett for eg innerst inne at jeg EN DAG kommer til å få barn, bare jeg blir frisk. Men så tok dette litt lengre tid enn jeg hadde trodd. Og innser jo at det plutselig en dag kan være for sent om jeg ikke skjerper meg..Alt bare fordi jeg altså ikke har greid og greier å gi slipp på spiseforstyrrelsen. Ville aldri at et barn skulle ha vokst opp med en mor med bulimi..!

Det er med andre ord ikke bare kjæreste, venner og familie jeg nedprioriterer for å beholde spiseforstyrrelsen, men også muligheten til å stifte min egen familie.

Når jeg sier det på denne måten ser jeg jo hvor alvorlig det er..

Godt å vite at det er noen der ute som forstår hvordan dette føles.

[Gjest Bulemina]

Ja dette er vanskelig. Spør om hjelp sier jeg (noe jeg sier til alle i samme situasjon). Men gjør jeg det selv? Nei .

Skal ikke ha barn, så enklere for meg dette her. Skal du ha barn så bør du ihvertfall være frisk, ihvertfall under graviditeten.

lykke til :-)

Merker meg at du ikke vil svare på hvor gammel du er og hvorfor du "ikke skal ha barn". Er det fordi du ikke ønsker å svare på det? ...