"Jeg får aldri være med på noe"

[Bella Dotte]

Er det unormalt å aldri ha vært i bryllup, ingen dåp annet enn sin egen og tilfeldigvis i en gudstjeneste, bare din brors og din egen konfimasjon? Jeg føler for å boikotte begravelser inntil balansen er gjenopprettet.

[Nøtteskall]

hehe.... ja, synes du har god grunn til å boikotte da: )

Jeg blir heller ikke invitert i bryllup, dåp osv. Men der er nok fordi jeg ikke er flink i sånne situasjoner. Jeg er vel slektas "svarte får". Men jeg er egentlig glad jeg slipper dette her, jeg hater å være i "høytideligheter".

Jeg har ikke stort sosialt nettverk heller, men jeg blir invitert i begravelser da . Det er litt tragikomisk.

Jeg går ikke i begravelser til folk som ikke har vært vennlig mot meg.

[Bella Dotte]

hehe.... ja, synes du har god grunn til å boikotte da: )

Jeg blir heller ikke invitert i bryllup, dåp osv. Men der er nok fordi jeg ikke er flink i sånne situasjoner. Jeg er vel slektas "svarte får". Men jeg er egentlig glad jeg slipper dette her, jeg hater å være i "høytideligheter".

Jeg har ikke stort sosialt nettverk heller, men jeg blir invitert i begravelser da . Det er litt tragikomisk.

Jeg går ikke i begravelser til folk som ikke har vært vennlig mot meg.

Du har jo et viktig poeng, som jeg visst valgte å overse... jeg hater sosiale sammenkomster hvor man må pynte seg, også fordi jeg takler dem dårlig... Så jeg får bare være glad til! Og det er jeg også, når jeg tenker meg om. Takk!

Ber man flere/andre mennesker i begravelser enn i de andre "festlighetene"? Eller blir man ikke bedt, er det derfor jeg har kommet? :-o

[Mirabell]

''Er det unormalt å aldri ha vært i bryllup, ingen dåp annet enn sin egen og tilfeldigvis i en gudstjeneste, bare din brors og din egen konfimasjon?''

Bryllup, konfirmasjon og barnedåp er ofte anledninger hvor man inviterer familie og evt. svært nære venner. Kanskje mer vanlig med venner av brudeparet i bryllup enn i dåp og konfirmasjon. Jeg tror det er nesten 20 år siden sist jeg var i bryllup, uten at jeg føler meg utestengt av den grunn.

Er det noen spesielle anledninger du syns du skulle vært invitert til, eller er det bare en generell betraktning rund å aldri bli invitert?

''Jeg føler for å boikotte begravelser inntil balansen er gjenopprettet.''

Ved begravelser kan man jo møte opp i kirken uinvitert, men minnestunden etterpå er vel gjerne for inviterte (venner av enten avdøde eller pårørende). Jeg går i begravelser enten hvis jeg hadde et nært forhold til avdøde, eller for å støtte avdødes familie. Jeg tror ikke man oppnår å bli invitert ved de mer lykkelige anledninger ved å boikotte begravelser, da ;-)

[Nøtteskall]

Du har jo et viktig poeng, som jeg visst valgte å overse... jeg hater sosiale sammenkomster hvor man må pynte seg, også fordi jeg takler dem dårlig... Så jeg får bare være glad til! Og det er jeg også, når jeg tenker meg om. Takk!

Ber man flere/andre mennesker i begravelser enn i de andre "festlighetene"? Eller blir man ikke bedt, er det derfor jeg har kommet? :-o

De velger vel ut de "glade" menneskene i dåp og bryllup og de "depressive/triste" menneskene i begravelsene :-)

[Lillemus]

Du har jo et viktig poeng, som jeg visst valgte å overse... jeg hater sosiale sammenkomster hvor man må pynte seg, også fordi jeg takler dem dårlig... Så jeg får bare være glad til! Og det er jeg også, når jeg tenker meg om. Takk!

Ber man flere/andre mennesker i begravelser enn i de andre "festlighetene"? Eller blir man ikke bedt, er det derfor jeg har kommet? :-o

''Ber man flere/andre mennesker i begravelser enn i de andre "festlighetene"? Eller blir man ikke bedt, er det derfor jeg har kommet? :-o''

Når man ber til begravelser er det vel de som er velkomne til sammenkomsten etterpå, i kirken kommer jo den som vil og det er ikke vanlig å invitere til det.

[Katt-ja]

Jeg har bare vært i ett bryllup, tror jeg. Selv om familien ikke er så knøttliten. Mange som ikke har giftet seg med sånn standardbryllup...

[Gjest Elextra]

''Er det unormalt å aldri ha vært i bryllup, ingen dåp annet enn sin egen og tilfeldigvis i en gudstjeneste, bare din brors og din egen konfimasjon?''

Bryllup, konfirmasjon og barnedåp er ofte anledninger hvor man inviterer familie og evt. svært nære venner. Kanskje mer vanlig med venner av brudeparet i bryllup enn i dåp og konfirmasjon. Jeg tror det er nesten 20 år siden sist jeg var i bryllup, uten at jeg føler meg utestengt av den grunn.

Er det noen spesielle anledninger du syns du skulle vært invitert til, eller er det bare en generell betraktning rund å aldri bli invitert?

''Jeg føler for å boikotte begravelser inntil balansen er gjenopprettet.''

Ved begravelser kan man jo møte opp i kirken uinvitert, men minnestunden etterpå er vel gjerne for inviterte (venner av enten avdøde eller pårørende). Jeg går i begravelser enten hvis jeg hadde et nært forhold til avdøde, eller for å støtte avdødes familie. Jeg tror ikke man oppnår å bli invitert ved de mer lykkelige anledninger ved å boikotte begravelser, da ;-)

''Ved begravelser kan man jo møte opp i kirken uinvitert, men minnestunden etterpå er vel gjerne for inviterte (venner av enten avdøde eller pårørende). ''

I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå. Men jeg har ikke vært i kjendisers begravelser hvor pågangen har vært plagsomt stor, da .

[tonie]

Har du lite med dem å gjøre sånn ellers, kanskje? Folk flest har verken plass eller råd til å be alle kusiner og tanter og rubbel og bit av folk, så da velger de gjerne ut de de omgås mest med. Eller bor du langt unna dem? Ute av syn, ute av sinn, vet du. Det stemmer ofte:)

[Lillemus]

''Ved begravelser kan man jo møte opp i kirken uinvitert, men minnestunden etterpå er vel gjerne for inviterte (venner av enten avdøde eller pårørende). ''

I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå. Men jeg har ikke vært i kjendisers begravelser hvor pågangen har vært plagsomt stor, da .

''I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå.''

Oj. Jeg var en gang i en begravelse med sikkert 200 tilstede i kirken, om det ikke var enda flere. Det hadde ikke vært mulig å ha noen minnestund med alle disse.

[Gjest Elextra]

''I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå.''

Oj. Jeg var en gang i en begravelse med sikkert 200 tilstede i kirken, om det ikke var enda flere. Det hadde ikke vært mulig å ha noen minnestund med alle disse.

''Oj. Jeg var en gang i en begravelse med sikkert 200 tilstede i kirken, om det ikke var enda flere. Det hadde ikke vært mulig å ha noen minnestund med alle disse.''

De fleste har jo ikke et veldig stort ønske om å være med i minnestunden med mindre de hadde et nært forhold til avdøde eller pårørende. Oppmøtet begrenser seg selv, ofte dropper de fleste minnestunden. Men jeg har også vært i minnestunder med et par hundre innom, tror jeg. Da har de gjerne vært i menighetshus eller annet nærliggende offentlig lokale.

[Gjest Begravelseertrist]

''I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå.''

Oj. Jeg var en gang i en begravelse med sikkert 200 tilstede i kirken, om det ikke var enda flere. Det hadde ikke vært mulig å ha noen minnestund med alle disse.

''Jeg var en gang i en begravelse med sikkert 200 tilstede i kirken, om det ikke var enda flere. Det hadde ikke vært mulig å ha noen minnestund med alle disse.''

Vi var i begravelse for litt siden med ca 450 tilstede, og alle (!) ble invitert med i minnesamvær. DET var trangt, det, selv om slett ikke alle ble med. Så noen gjør det og får det til, visst.

[Bella Dotte]

Jeg gjør det sånn...

Ingen i min nærmeste familie har giftet seg eller fått barn, det nærmeste er søskenbarn og deres barn. Jeg har heller ikke hatt venner etter at jeg ble voksen, inntil nylig, og de jeg kjenner nå er stort sett etablert, enten som par eller som enslige.

Når jeg tenker meg om, så er vel "innbydelsen" til begravelse dødsannonsen i avisen, dvs åpent for alle, mens sammenkomsten etterpå er for de nærmeste.

It makes sense. Men jeg liker likevel ikke begravelser.

[Gjest Tatjana]

''Ved begravelser kan man jo møte opp i kirken uinvitert, men minnestunden etterpå er vel gjerne for inviterte (venner av enten avdøde eller pårørende). ''

I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå. Men jeg har ikke vært i kjendisers begravelser hvor pågangen har vært plagsomt stor, da .

På hjemstedet mitt, altså der jeg kommer fra, er det vanlig at minnesamvær er for spesielt inviterte. Som regel slekt og nære venner.

Her hvor jeg bor nå er det omvendt, og minnesamvær er åpent for alle som kommer i kirken og føler en eller annen tilknytning til avdøde. Dette har vært litt vanskelig for meg, jeg har brukt noen år på å venne meg til at jeg bare kan møte opp i minnesamvær uten å være i nær slekt/ være invitert.

[fresja]

Har ikke vært i så mange sånne sammenkomster jeg heller. Tror det er 15 år siden jeg var i bryllup, og da var jeg med for at min mor skulle ha noen med seg.

Jeg var ikke i bryllup til min egen datter engang. Hun ringte og sa at de hadde giftet seg! Har en god del tanteunger, men foreløbig har ingen av dem giftet seg. Heller ikke mine mange søsken har vært særlig flinke til å gifte seg.

Vi pleier ha minnestund i bedehuset etter begravelsen etter gamle personer. Alle som er i kirken blir invitert, men alle kommer jo ikke. Da treffer vi gjerne fjerne slektninger som vi ser nesten bare i begravelser, så det er faktisk litt hyggelig også.

[Gjest Pilka]

''I de fleste begravelser jeg har vært har presten eller en av de pårørende gjerne nevnt etter seremonien at alle er velkommen i minnestunden etterpå.''

Oj. Jeg var en gang i en begravelse med sikkert 200 tilstede i kirken, om det ikke var enda flere. Det hadde ikke vært mulig å ha noen minnestund med alle disse.

Mulig er det selvfølgelig. Jeg har vært i minnestund med ca. 1000 mennesker tilstede.

I min brors minnestund var det mellom 300 og 400.

[Dorthe]

Jeg har vært i et bryllup utenom mitt eget og i dåp to ganger utenom da guttene mine døpte seg på samme dag så du er ikke alene

[cathlin]

Det er ikke så mange som gifter seg for tiden, men folk dør uansett, så da blir det flest gravferder.

[Angustia]

Jeg gjør det sånn...

Ingen i min nærmeste familie har giftet seg eller fått barn, det nærmeste er søskenbarn og deres barn. Jeg har heller ikke hatt venner etter at jeg ble voksen, inntil nylig, og de jeg kjenner nå er stort sett etablert, enten som par eller som enslige.

Når jeg tenker meg om, så er vel "innbydelsen" til begravelse dødsannonsen i avisen, dvs åpent for alle, mens sammenkomsten etterpå er for de nærmeste.

It makes sense. Men jeg liker likevel ikke begravelser.

''Ingen i min nærmeste familie har giftet seg eller fått barn, det nærmeste er søskenbarn og deres barn. Jeg har heller ikke hatt venner etter at jeg ble voksen, inntil nylig, og de jeg kjenner nå er stort sett etablert, enten som par eller som enslige.''

Der har du svaret!

Personlig arrangerte jeg konfirmasjon, barnedåp og begravelse i løpet av en måned for noen år siden - dette har med livssituasjon å gjøre.

''Når jeg tenker meg om, så er vel "innbydelsen" til begravelse dødsannonsen i avisen, dvs åpent for alle, mens sammenkomsten etterpå er for de nærmeste.''

Ja. Om sammenkomsten etterpå er viktig for deg, vurderer du sjøl. Slike sammenkomster er åpne, med mindre annet er presisert.

''It makes sense. Men jeg liker likevel ikke begravelser.''

Ingen liker begravelser