Har du skrevet testamente?

[Gjest Jolioa]

Man vet aldri når det kan ta slutt. Jeg trenger ikke å skrive testamente på nåværende tid da, da alt de arver er gjeld.

[Dorthe]

Ja, det har jeg faktisk

[Dorthe]

Ja, det har jeg faktisk

[Lillemus]

Nei, ungene arver alt og pr. nå hadde det blitt en god slump på hver, men jeg akter ikke å pakke snippeska riktig ennå. ;o)

[Ferskenblomst]

Ja, spesielt viktig siden vi begge har særkullsbarn.

[Gjest Høstløv]

Det er jo egentlig da at det er greit å skrive testamente eller informere arvingene, slik at de ikke "vedgår" arv og gjeld", sådan at de er informert om at det ikke er noe å arve, ellers kan det fort bli dyrt for arvingene.

[Katt-ja]

Ja, spesielt viktig siden vi begge har særkullsbarn.

Vil ikke de vanlige reglene håndtere særkullsbarn-settingen ok?

[Helmi]

Nei, det har jeg ikke. Ungene mine arver alt etter meg.

[Angustia]

''Jeg trenger ikke å skrive testamente på nåværende tid da, da alt de arver er gjeld.''

Vel, akkurat det bør du gjøre noe med

Jeg har heller ikke skrevet testament; har ingen materielle verdier bortsett fra huset.

Men har vært vitne til at familiemedlemmer blir evige uvenner over et eggeglass (bokstavelig talt), så et testament er muligens smart? Og emosjonelle "verdisaker" er gjerne vanskeligere å fordele enn materielle verdisaker?

Hmm, går i tenkeboksen....

[Gjest Pilka]

Jeg trenger det ikke siden jeg regner med at alt blir gjort opp og barna arver det som er igjen. Jeg eier ikke store verdisaker, men noen ting kan ha emosjonell verdi for dem. Jeg greier ikke å sette meg ned å bestemme hvem skal ha hva. Da måtte jeg gjøre det hver gang jeg fikk noe i hus som jeg hadde mistanke om at de kunne evt. krangle om det. Jeg har tenkt å leve lenge til.

[Ferskenblomst]

Vil ikke de vanlige reglene håndtere særkullsbarn-settingen ok?

Nei, ikke i følge min advokat. En viss del skal gå til barn, og så har vi en "fri" del, som vi kan gjøre med hva vi vil. Den har vi testamentert til hverandre. Ellers ville den frie delen gått til barna. Tanken er at den lengstlevende skal få ha sjansen til å bli boende i huset selv om man må kjøpe ut motpartens særkullsbarn. Fikk en lang og innfløkt forklaring om dette hos advokaten, men husker ikke alt nå.

[Katt-ja]

Nei, ikke i følge min advokat. En viss del skal gå til barn, og så har vi en "fri" del, som vi kan gjøre med hva vi vil. Den har vi testamentert til hverandre. Ellers ville den frie delen gått til barna. Tanken er at den lengstlevende skal få ha sjansen til å bli boende i huset selv om man må kjøpe ut motpartens særkullsbarn. Fikk en lang og innfløkt forklaring om dette hos advokaten, men husker ikke alt nå.

Ah, ok.

Hva med arv etter den lengstlevende (til slutt)? Deles det da også mellom alle barna - eller har særkullsbarna til den som dør først blitt litt snytt..?

[Babette]

Nei, ikke i følge min advokat. En viss del skal gå til barn, og så har vi en "fri" del, som vi kan gjøre med hva vi vil. Den har vi testamentert til hverandre. Ellers ville den frie delen gått til barna. Tanken er at den lengstlevende skal få ha sjansen til å bli boende i huset selv om man må kjøpe ut motpartens særkullsbarn. Fikk en lang og innfløkt forklaring om dette hos advokaten, men husker ikke alt nå.

''Tanken er at den lengstlevende skal få ha sjansen til å bli boende i huset selv om man må kjøpe ut motpartens særkullsbarn ''

Vi kan også komme i en slik situasjon, eller rettere sagt jeg, siden han er den eneste av oss som har barn.

Ingen av oss har skrevet testamente, men vi har kjøpt en forsikring som dekker denne situasjonen. Hvis han dør før meg, får jeg en sum til å kjøpe ut barna med, samtidig som gjelden halveres.

Sistnevnte gjelder også for ham hvis jeg dør først, altså at gjelden halveres.

Banken, som også er forsikringsselskap, var på banen og tilbød oss en slik forsikring da vi kjøpte hus sammen og fikk lån til dette.

[Dark-Angel 82]

Jeg har skrevet et brev til barna og mannen min. Sånn i tilfelle.

[Lillemus]

Jeg har skrevet et brev til barna og mannen min. Sånn i tilfelle.

''Jeg har skrevet et brev til barna og mannen min. Sånn i tilfelle.''

Med mindre du har to vitner (som ikke er tilgodesett) som har signert så er det vel ikke juridisk gyldig? Er det ikke sånn da?

[Ferskenblomst]

Ah, ok.

Hva med arv etter den lengstlevende (til slutt)? Deles det da også mellom alle barna - eller har særkullsbarna til den som dør først blitt litt snytt..?

Det har lett for å bli slik at barna til den som dør først, kan bli litt snytt i fht den som lever lengst. Barna til den som dør først kan gi gjenlevende rett til å sitte i uskifte, men er ikke å anbefale da det har lett for å bli mye krøll i etterkant.

[Mammantil3]

Vi har svært enkle familieforhold; vi har ikke vært gift/samboende med tilhørende barn tidligere, vi har bare våre to som vi har sammen. Akkurat nå er det mest gjeld å hente, dessverre.

Dersom vi skulle skille lag og finne nye partnere vil jeg tro at testamente har noe for seg.

[Katt-ja]

Det har lett for å bli slik at barna til den som dør først, kan bli litt snytt i fht den som lever lengst. Barna til den som dør først kan gi gjenlevende rett til å sitte i uskifte, men er ikke å anbefale da det har lett for å bli mye krøll i etterkant.

''Det har lett for å bli slik at barna til den som dør først, kan bli litt snytt i fht den som lever lengst. ''

Ja, det blir jo sånn i utgangspunktet - men når dere testamenterer på den måten blir det vel enda skjevere?

Men, ikke sikkert at det dreier seg om så store differansen, da. Det er vel 3/4 mot 2/3, er det ikke? At 3/4 er den vanlige livsarvingsdelen, mens man sette det til 2/3 istedet.

[Gjest Elextra]

Jeg har skrevet et brev til barna og mannen min. Sånn i tilfelle.

Det er strenge juridiske formkrav til testamenter, så et brev vil ikke ha gyldighet om noen bestrider det.

[Gjest Elextra]

Ja, vi skrev gjensidig testament (med visse unntak for ting av familiær verdi) allerede før vi fikk barn.

Nå har jo situasjonen endret seg, men vi vil dermed stort sett arve hverandre for det som går utover pliktdelen.