Gå til innhold

Foreldre til overvektige barn provoserer meg


Anbefalte innlegg

black wealch

Og en perfekt måte til å skremme omsorgsfulle foreldre bort fra å søke hjelp er å møte dem med standard fordommen om at ungene lever av brus og potetgull og ikke gjør annet enn å se på TV og spille data.

mvh

Men det er ikke til å komme fra at overvektige barn er mer glad tv og potetgull, enn tynne barn. Og da må man jobbe med det.

Det samme gjelder skoleprestasjoner som du nevner i et annet innlegg. Noen må jobbe mer enn andre, og foreldre må bidra. Verden er ikke alltid rettferdig :)

Fortsetter under...

  • Svar 117
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    23

  • Mammantil3

    18

  • Mandolaika

    9

  • laban

    6

Gjest Bry deg!

Jo, jeg skjønner det.

Men jeg vet ikke om du skjønner at barn tilværelse hviler på flere variabler enn foreldrenes innsats.

Det er ikke alltid en linjær sammenheng mellom innsats og synlig resultat. Blir helt feil nå du definerer alle problemer inn i bitterheten mot dine egne foreldre.

mvh

Du tar feil.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kunnskapsministeren-mener-foreldre-maa-bli-flinkere-til-aa-motivere-3277223.html

Gjest Ladytron

Enig i det. Jeg gjorde det middels på barne/ungdomskolen fordi jeg hadde foreldre som ikke brydde seg om at jeg gjorde det bra på skolen. De hadde en likeglad holdning, noe jeg arvet.

Jeg gjorde det bra på barne og ungdomsskolen, fordi jeg hadde foreldre som ikke brydde seg om slikt... Jeg tenkte at sånn skal jeg ihvertfall ikke bli. Så det kan vel slå ut begge veier.

Jeg gjorde det bra på barne og ungdomsskolen, fordi jeg hadde foreldre som ikke brydde seg om slikt... Jeg tenkte at sånn skal jeg ihvertfall ikke bli. Så det kan vel slå ut begge veier.

''Jeg gjorde det bra på barne og ungdomsskolen, fordi jeg hadde foreldre som ikke brydde seg om slikt... Jeg tenkte at sånn skal jeg ihvertfall ikke bli. Så det kan vel slå ut begge veier.''

Dette er noe av det jeg synes er vanskeligst med barneoppdragelse. Man vet aldri helt hvordan ulike ting vil slå ut på forskjellige barn. Allikevel kan det blir helt feil å ikke foreta seg noe.

Hva beviser det i forhold til dine påstander?

Generaliseringer omkring innsats alene basert på ytre resultat, blir banalt dumt.

Overvektige barn, kan ha foreldre som bryr seg mye mer enn de som har offentlig godkjent standardkropp. Barn som strever på skolen, kan ha foreldre som gjør en kjempeinnsats.

Spørsmålet man må stille seg er hvor barna ville vært uten foreldrenes innsats. Eller hvor de kunne vært med større innsats fra foreldrene.

Å dømme kun ut fra det som er synlig fra utsiden blir både fordomsfullt og tåpelig.

mvh

Annonse

Men det er ikke til å komme fra at overvektige barn er mer glad tv og potetgull, enn tynne barn. Og da må man jobbe med det.

Det samme gjelder skoleprestasjoner som du nevner i et annet innlegg. Noen må jobbe mer enn andre, og foreldre må bidra. Verden er ikke alltid rettferdig :)

''Men det er ikke til å komme fra at overvektige barn er mer glad tv og potetgull, enn tynne barn. Og da må man jobbe med det.''

Hvordan vet du at det gjelder for absolutt alle barn som ikke er offentlig godkjent tynne? Vekt er mye mer komplisert enn som så. Et overvektig barn kan ha sunnere kosthold og høyere nivå på fysisk aktivitet enn et tilfeldig valgt tynt barn.

Mange møtes med denne standardfordommen fra f.eks. helsesøstre, og det blir et hinder for at foreldre søker hjelp. Folk tar et raskt blikk ungen med ulovlig vekt og babler i vei om potetgull, brus og stillesitting.

''Det samme gjelder skoleprestasjoner som du nevner i et annet innlegg. Noen må jobbe mer enn andre, og foreldre må bidra. Verden er ikke alltid rettferdig :)''

Og nettopp derfor blir det så kronidiotisk å automatisk gå ut fra at foreldrene gjør en elendig innsats basert på barnets vekt- eller skoleprestasjoner sammenlignet med hva andre kan oppvise.

Tre i snitt kan være en langt større prestasjon fra både foreldre og barn, enn et snitt på over fem.

:-)

mvh

Hva beviser det i forhold til dine påstander?

Generaliseringer omkring innsats alene basert på ytre resultat, blir banalt dumt.

Overvektige barn, kan ha foreldre som bryr seg mye mer enn de som har offentlig godkjent standardkropp. Barn som strever på skolen, kan ha foreldre som gjør en kjempeinnsats.

Spørsmålet man må stille seg er hvor barna ville vært uten foreldrenes innsats. Eller hvor de kunne vært med større innsats fra foreldrene.

Å dømme kun ut fra det som er synlig fra utsiden blir både fordomsfullt og tåpelig.

mvh

Amen!

Ting er ikke alltid svart/hvitt.

Ei venninne av meg hadde en mor som brydde seg noe så altfor mye. Venninnen min visste alt om kalorier allerede på barneskolen. Og hun syntes det var blodig urettferdig at hun ikke fikk godsaker når andre unger fikk. Med det resultat at hun ble helt desperat etter å spise det som var "ulovlig".

I utgangspunktet var ikke venninnen min spesielt tykk, men litt valpefett hadde hun. Men mora var tykk i oppveksten, og var livredd for at datteren skulle bli tykk.

Alt fokuset på vekt hadde motsatt virkning, og selvsagt ble hun tykk. Hun greide riktignok å slanke seg igjen i voksen alder, da ved hjelp av kaloritelling.

Men det er ikke til å komme fra at overvektige barn er mer glad tv og potetgull, enn tynne barn. Og da må man jobbe med det.

Det samme gjelder skoleprestasjoner som du nevner i et annet innlegg. Noen må jobbe mer enn andre, og foreldre må bidra. Verden er ikke alltid rettferdig :)

''Men det er ikke til å komme fra at overvektige barn er mer glad tv og potetgull, enn tynne barn.''

Dette vitner om uvitenhet, veldig ofte er det langt mer sammensatt enn det du skisserer her.

Gjest Bry deg!

''Men det er ikke til å komme fra at overvektige barn er mer glad tv og potetgull, enn tynne barn.''

Dette vitner om uvitenhet, veldig ofte er det langt mer sammensatt enn det du skisserer her.

Nei, det er ikke mer komplisert enn det. Jeg elsket majones og brukte tiden foran dataen.

Nei, det er ikke mer komplisert enn det. Jeg elsket majones og brukte tiden foran dataen.

Siden du spiste for mye majones og ble sofagris så er alle andre barn også slik? Der er mange tilfeller med for mye inntak for lite aktivitet -det er riktig, MEN det er svært mange tilfeller hvor det faktisk ikke er så enkelt men langt mer sammensatt.

Hva beviser det i forhold til dine påstander?

Generaliseringer omkring innsats alene basert på ytre resultat, blir banalt dumt.

Overvektige barn, kan ha foreldre som bryr seg mye mer enn de som har offentlig godkjent standardkropp. Barn som strever på skolen, kan ha foreldre som gjør en kjempeinnsats.

Spørsmålet man må stille seg er hvor barna ville vært uten foreldrenes innsats. Eller hvor de kunne vært med større innsats fra foreldrene.

Å dømme kun ut fra det som er synlig fra utsiden blir både fordomsfullt og tåpelig.

mvh

Klokt svar som støttes 100% :-)

Annonse

Nei, det er ikke mer komplisert enn det. Jeg elsket majones og brukte tiden foran dataen.

''Nei, det er ikke mer komplisert enn det. Jeg elsket majones og brukte tiden foran dataen.''

Og hadde foreldrene dine brydd seg, ville du selvsagt hatet majones.

Med andre ord kan vi slutte at majonessalget er omvendt proposjonalt med antallet omsorgsfulle foreldre.

;-)

mvh

Gjest Bry deg!

''Nei, det er ikke mer komplisert enn det. Jeg elsket majones og brukte tiden foran dataen.''

Og hadde foreldrene dine brydd seg, ville du selvsagt hatet majones.

Med andre ord kan vi slutte at majonessalget er omvendt proposjonalt med antallet omsorgsfulle foreldre.

;-)

mvh

Å jøye meg. Kan du ikke tenke at hvis foreldrene mine hadde lært meg litt om kosthold så hadde jeg ikke blitt overvektig.

Å jøye meg. Kan du ikke tenke at hvis foreldrene mine hadde lært meg litt om kosthold så hadde jeg ikke blitt overvektig.

Problemet er at du ikke klarer å skille mellom deg selv, din bitterhet og korstog mot dine foreldre og alle andre.

Noen får vektproblemer fordi foreldrene gnåler for mye om mat, kalorier og kosthold. Noen får vektproblemer pga ubalanse i stoffskiftet eller andre hormonelle forstyrrelser.

Mat, vekt, metthet, sult(følelse) og forbrenning er svært kompliserte prosesser. Det blir ikke enklere av alle mulige ulike psykiske faktorer som kan påvirke.

Så når du ser noen som er overvektige kan du gjøre noen statistiske antagelser om årsak og virkning. Men du _vet_ ikke noe som helst før du har satt deg grundig inn i den enkeltes situasjon.

Alt annet blir fordomsfullt og tåpelig.

mvh

Gjest grublendeikveld

Det at barn får servert den samme maten, betyr ikke at de spiser det samme eller like mye. Det skal også noe til at de har samme aktivitetsnivå. Barn har egen vilje.

Så her har foreldre et stort ansvar og må inn og overstyre.

Her er jeg faktisk enig. Jeg vokste opp med fire søsken. Fire av oss var tynne som spiker, den femte, var god og rund. Den femte spiste også mye mer enn oss andre. og unnet ikke andre noe, hvis det skulle deles på godteri, feks. hun ville ha alt eller ingenting.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...