Foreldre til overvektige barn provoserer meg

[laban]

''Foreldrene behøver ikke være blinde for dette. De har bare ikke ønsket å diskutere det med deg. Og det kan jeg godt forstå.''

Hadde du ikke skrevet de to siste setningene, så skulle jeg svart deg seriøst på innlegget ditt. Det orker jeg bare ikke, for du prøver å få det til å høres ut som jeg er den jævla bitchen som de bare ikke hæler å snakke med.

Tenk om jeg er ganske trivelig, da? Tenk om jeg er snill og grei og empatisk, og en god venn?

Men kan du svare på spørsmålene hennes?

Det kan jo tenkes at de forsøker å begrense både porsjonene og sausmengden når de ikke har gjester, men lar være å bråke om det når dere er sammen med dem?

På fotballtrening spiller det ikke noen stor rolle om man er spiss eller målvakt. I kamp løper nok en spiss mye mer enn en keeper i barnekamper, men det er en underlig trening dersom de bare spiller mot hverandre og med faste plasser, hvis dette er barnefotball. Og hva skal foreldrene gjøre - ta ungen ut av fotballen, eller blande seg opp i bruken av spillerne? Det er vel ikke ideelt at foreldrene begynner å argumentere for at akkurat deres barn bør få spille i angrep, uansett årsak?

Det kan godt hende du har rett i at dette medvirker til at det ene barnet blir større enn søsknene. Det kan også hende at ting er atskillig mer nyanserte. Poenget mitt er at det uansett ikke er "bare" å ordne opp i det.

[Mammantil3]

Men kan du svare på spørsmålene hennes?

Det kan jo tenkes at de forsøker å begrense både porsjonene og sausmengden når de ikke har gjester, men lar være å bråke om det når dere er sammen med dem?

På fotballtrening spiller det ikke noen stor rolle om man er spiss eller målvakt. I kamp løper nok en spiss mye mer enn en keeper i barnekamper, men det er en underlig trening dersom de bare spiller mot hverandre og med faste plasser, hvis dette er barnefotball. Og hva skal foreldrene gjøre - ta ungen ut av fotballen, eller blande seg opp i bruken av spillerne? Det er vel ikke ideelt at foreldrene begynner å argumentere for at akkurat deres barn bør få spille i angrep, uansett årsak?

Det kan godt hende du har rett i at dette medvirker til at det ene barnet blir større enn søsknene. Det kan også hende at ting er atskillig mer nyanserte. Poenget mitt er at det uansett ikke er "bare" å ordne opp i det.

''Det kan jo tenkes at de forsøker å begrense både porsjonene og sausmengden når de ikke har gjester, men lar være å bråke om det når dere er sammen med dem?''

Det kan selvfølgelig hende, men foreldrene er i alle fall ikke bevisst på dette når de snakker om det med forskjellen på ungenes vekt med meg.

''På fotballtrening spiller det ikke noen stor rolle om man er spiss eller målvakt. I kamp løper nok en spiss mye mer enn en keeper i barnekamper, men det er en underlig trening dersom de bare spiller mot hverandre og med faste plasser, hvis dette er barnefotball.''

Det kommer vel litt an på hvordan treningene legges opp. Hos dem er det i alle fall slik at keeperen kommer hjem uten å ha vært svett, mens de to andre må rett i dusjen.

''Og hva skal foreldrene gjøre - ta ungen ut av fotballen, eller blande seg opp i bruken av spillerne? Det er vel ikke ideelt at foreldrene begynner å argumentere for at akkurat deres barn bør få spille i angrep, uansett årsak?''

Selvfølgelig ikke, og det har jeg da heller aldri sagt. Det jeg sa noe om, var at selv om man mener at ungene trener (like mye), så er det ikke gitt at det blir like mye aktivitet ut av det! Det var det som var mitt poeng i denne kommentaren jeg hadde til Jubalong. Og når det er sagt: Det hjelper jo ikke ungen at den får stå stille i målet og bare forbrenne noen kalorier mens de andre løper og svetter. Ungen forblir overvektig, og som foreldre må man da finne ut hva man skal gjøre.

''Det kan godt hende du har rett i at dette medvirker til at det ene barnet blir større enn søsknene. Det kan også hende at ting er atskillig mer nyanserte.''

Det kan godt være enda mer nyansert, men jeg tror at dette nettopp er de nyansene man kanskje ikke helt ser bestandig. Og som jeg skrev i et nytt svar til Jubalong, jeg tror at sult og metthetsfølelse og slike ting er medfødt. Det gjør utfordringen større for den det gjelder, men like fullt blir ungen overvektig om man ikke tar grep.

''Poenget mitt er at det uansett ikke er "bare" å ordne opp i det.''

Det har jeg heller aldri sagt.

[PieLill]

''Foreldrene behøver ikke være blinde for dette. De har bare ikke ønsket å diskutere det med deg. Og det kan jeg godt forstå.''

Hadde du ikke skrevet de to siste setningene, så skulle jeg svart deg seriøst på innlegget ditt. Det orker jeg bare ikke, for du prøver å få det til å høres ut som jeg er den jævla bitchen som de bare ikke hæler å snakke med.

Tenk om jeg er ganske trivelig, da? Tenk om jeg er snill og grei og empatisk, og en god venn?

Vekt- og matproblemer er privat og sensitivt. Og dessuten noe man fort lærer er forbundet med mange fordommer, mye kritikk, bedrevitenhet og ikke minst; håpløst lettvindte løsninger.

Derfor forstår jeg godt at foreldre ikke diskuterer dette i det vie og breie med hvem som helst. Forstår også godt om foreldre 'offentlig' forsvarer både seg selv og barnet mot eventuelle/potensielle anklager om stillesitting og håpløse matvaner.

Uten å være en spesielt grusom person, ser du ut til å ha gjort deg opp en del meninger om hva som er galt og hva som bør gjøres. Og at foreldrene ikke har skjønt dette. Slik så mange andre gjør. Nærmest en normalsituasjon for overvektige barn og deres foreldre.

'Alle' ser ut til å ha rett til å veie, måle, anta og dømme både barn og deres foreldre mhp vekt. På dette området er ting stort sett alltid mer komplisert enn man ved første øyekast får inntrykk av.

mvh

[laban]

''Det kan jo tenkes at de forsøker å begrense både porsjonene og sausmengden når de ikke har gjester, men lar være å bråke om det når dere er sammen med dem?''

Det kan selvfølgelig hende, men foreldrene er i alle fall ikke bevisst på dette når de snakker om det med forskjellen på ungenes vekt med meg.

''På fotballtrening spiller det ikke noen stor rolle om man er spiss eller målvakt. I kamp løper nok en spiss mye mer enn en keeper i barnekamper, men det er en underlig trening dersom de bare spiller mot hverandre og med faste plasser, hvis dette er barnefotball.''

Det kommer vel litt an på hvordan treningene legges opp. Hos dem er det i alle fall slik at keeperen kommer hjem uten å ha vært svett, mens de to andre må rett i dusjen.

''Og hva skal foreldrene gjøre - ta ungen ut av fotballen, eller blande seg opp i bruken av spillerne? Det er vel ikke ideelt at foreldrene begynner å argumentere for at akkurat deres barn bør få spille i angrep, uansett årsak?''

Selvfølgelig ikke, og det har jeg da heller aldri sagt. Det jeg sa noe om, var at selv om man mener at ungene trener (like mye), så er det ikke gitt at det blir like mye aktivitet ut av det! Det var det som var mitt poeng i denne kommentaren jeg hadde til Jubalong. Og når det er sagt: Det hjelper jo ikke ungen at den får stå stille i målet og bare forbrenne noen kalorier mens de andre løper og svetter. Ungen forblir overvektig, og som foreldre må man da finne ut hva man skal gjøre.

''Det kan godt hende du har rett i at dette medvirker til at det ene barnet blir større enn søsknene. Det kan også hende at ting er atskillig mer nyanserte.''

Det kan godt være enda mer nyansert, men jeg tror at dette nettopp er de nyansene man kanskje ikke helt ser bestandig. Og som jeg skrev i et nytt svar til Jubalong, jeg tror at sult og metthetsfølelse og slike ting er medfødt. Det gjør utfordringen større for den det gjelder, men like fullt blir ungen overvektig om man ikke tar grep.

''Poenget mitt er at det uansett ikke er "bare" å ordne opp i det.''

Det har jeg heller aldri sagt.

''Hos dem er det i alle fall slik at keeperen kommer hjem uten å ha vært svett, mens de to andre må rett i dusjen.''

Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.

[Mammantil3]

''Hos dem er det i alle fall slik at keeperen kommer hjem uten å ha vært svett, mens de to andre må rett i dusjen.''

Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.

''Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.''

Jeg har ikke nok peiling på barnefotball generelt til å si noe om hva de bedriver, men ja - det er ikke helt bra når en av 3 lukter blomster etter trening. Og nå er de jo ikke helt små lenger heller, de barna jeg snakker om.

Dessuten er det jo ekstra uheldig for den som jo trenger trening m/svette og tung pust aller mest.

[Katt-ja]

''Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.''

Jeg har ikke nok peiling på barnefotball generelt til å si noe om hva de bedriver, men ja - det er ikke helt bra når en av 3 lukter blomster etter trening. Og nå er de jo ikke helt små lenger heller, de barna jeg snakker om.

Dessuten er det jo ekstra uheldig for den som jo trenger trening m/svette og tung pust aller mest.

''Dessuten er det jo ekstra uheldig for den som jo trenger trening m/svette og tung pust aller mest.''

Men, siden treningen er frivillig - kanskje dem som ikke tar seg ut på treningen faktisk ville slutte hvis det ble stilt krav til at man skal slite seg ut...? Og da er det jo bedre at man kan være med - selv om man ikke er så aktiv enn at man ikke er med i det hele tatt.

[Mammantil3]

Vekt- og matproblemer er privat og sensitivt. Og dessuten noe man fort lærer er forbundet med mange fordommer, mye kritikk, bedrevitenhet og ikke minst; håpløst lettvindte løsninger.

Derfor forstår jeg godt at foreldre ikke diskuterer dette i det vie og breie med hvem som helst. Forstår også godt om foreldre 'offentlig' forsvarer både seg selv og barnet mot eventuelle/potensielle anklager om stillesitting og håpløse matvaner.

Uten å være en spesielt grusom person, ser du ut til å ha gjort deg opp en del meninger om hva som er galt og hva som bør gjøres. Og at foreldrene ikke har skjønt dette. Slik så mange andre gjør. Nærmest en normalsituasjon for overvektige barn og deres foreldre.

'Alle' ser ut til å ha rett til å veie, måle, anta og dømme både barn og deres foreldre mhp vekt. På dette området er ting stort sett alltid mer komplisert enn man ved første øyekast får inntrykk av.

mvh

''Vekt- og matproblemer er privat og sensitivt. Og dessuten noe man fort lærer er forbundet med mange fordommer, mye kritikk, bedrevitenhet og ikke minst; håpløst lettvindte løsninger.

Derfor forstår jeg godt at foreldre ikke diskuterer dette i det vie og breie med hvem som helst.''

Det er sikkert riktig, men du vet jo ikke om jeg er "hvem-som-helst" eller om jeg har kritisert dem og kommet med lettvindte løsninger?! Til opplysning har jeg overhode ikke kommet med noe som helst av kommentarer, jeg har svart når de har spurt, og de snakker ganske åpent om dette når ungene ikke er tilstede. Jeg gikk ned mange kilo for noen år siden, og når de har spurt har jeg svart på hva _jeg_ gjorde. Jeg har ALDRI sagt hva de skal gjøre, og jeg tror faktisk ikke folk flest legger seg opp i hva andre gir ungene sine av mat. Kanskje noen i besteforeldregenerasjonen, men jeg tror ikke det er allment snakk venner mellom.

''Forstår også godt om foreldre 'offentlig' forsvarer både seg selv og barnet mot eventuelle/potensielle anklager om stillesitting og håpløse matvaner.''

Som sagt, jeg har overhode ikke anklaget dem for noe som helst, og jeg har heller ikke fått inntrykk av at andre har gjort det.

''Uten å være en spesielt grusom person, ser du ut til å ha gjort deg opp en del meninger om hva som er galt og hva som bør gjøres.''

La meg spørre deg rett ut: Tror du ikke at 6 ss smelta smør inneholder mer kalorier enn 3? Tror du ikke at 2 dl bernaisesaus utgjør mer kalorier enn 1? Tror du ikke at 4 pizzabiter utgjør mer kalorier enn 2? Tror du ikke at det å stå rimelig stille på trening utgjør mindre energi enn å løpe seg svett?

Poenget mitt var at foreldrene ikke er så bevisste på disse småtingene, men for all del - det er ikke sikkert det betyr noe som helst for vekta. Det kan sikkert være helt andre ting. Men tror du ikke at slike "småting" kunne være en måte å få ned kaloriinntaket på?

''Og at foreldrene ikke har skjønt dette. Slik så mange andre gjør. Nærmest en normalsituasjon for overvektige barn og deres foreldre.''

Javel? Hvis man som forelder til ett overvektig og to normalvektige barn har et bevisst forhold til at det er disse tingene i hverdagen som påvirker den enes vekt i feil retning, hvorfor gjør man ikke noe med det da? For det _er_ ganske greit å gjøre noe med slike ting, alt er ikke kjempekomplisert.

'''Alle' ser ut til å ha rett til å veie, måle, anta og dømme både barn og deres foreldre mhp vekt.''

Men hvem dømmer av oss to, PieLill???

''På dette området er ting stort sett alltid mer komplisert enn man ved første øyekast får inntrykk av.''

Hva overvekt angår, så tror jeg faktisk at man overkompliserer mange ganger. Og når man kan si at "det er ikke så lett, det er veldig vanskelig og veldig sammensatt" så slipper man å gjøre noe med det. Og den det går ut over, er ungen.

[PieLill]

''Hos dem er det i alle fall slik at keeperen kommer hjem uten å ha vært svett, mens de to andre må rett i dusjen.''

Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.

''Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.''

Treningsviljen er hos barn, som hos voksne, svært ulikt fordelt.

Akkurat som noen sløver i skoletimene mens andre har topp konsentrasjon og innsats, sluntrer noen på trening mens andre gir jernet. Det skal en uttrolig god trener til for å få alle like svette på en frivillig trening.

Et problem er at det meste av fysisk aktivitet går ensidig på konkuranse og prestasjon. Mange barn (og voksne) ville fungert bedre med fysisk arbeid og/eller ikke sammenlignende og konkuransepregede aktiviteter.

Ungene oppdager fort at om man ikke er best eller blant de beste, er det de gjør null verdt. Så hvorfor gidde å anstrenge seg? En ond sirkel.

Karakterene i gym på ung.skolen og vid. er blant det mest kontraproduktive som er funnet på i så måte.

mvh

[Mammantil3]

''Dessuten er det jo ekstra uheldig for den som jo trenger trening m/svette og tung pust aller mest.''

Men, siden treningen er frivillig - kanskje dem som ikke tar seg ut på treningen faktisk ville slutte hvis det ble stilt krav til at man skal slite seg ut...? Og da er det jo bedre at man kan være med - selv om man ikke er så aktiv enn at man ikke er med i det hele tatt.

''Men, siden treningen er frivillig - kanskje dem som ikke tar seg ut på treningen faktisk ville slutte hvis det ble stilt krav til at man skal slite seg ut...? Og da er det jo bedre at man kan være med - selv om man ikke er så aktiv enn at man ikke er med i det hele tatt.''

Kanskje. Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?

[PieLill]

''Vekt- og matproblemer er privat og sensitivt. Og dessuten noe man fort lærer er forbundet med mange fordommer, mye kritikk, bedrevitenhet og ikke minst; håpløst lettvindte løsninger.

Derfor forstår jeg godt at foreldre ikke diskuterer dette i det vie og breie med hvem som helst.''

Det er sikkert riktig, men du vet jo ikke om jeg er "hvem-som-helst" eller om jeg har kritisert dem og kommet med lettvindte løsninger?! Til opplysning har jeg overhode ikke kommet med noe som helst av kommentarer, jeg har svart når de har spurt, og de snakker ganske åpent om dette når ungene ikke er tilstede. Jeg gikk ned mange kilo for noen år siden, og når de har spurt har jeg svart på hva _jeg_ gjorde. Jeg har ALDRI sagt hva de skal gjøre, og jeg tror faktisk ikke folk flest legger seg opp i hva andre gir ungene sine av mat. Kanskje noen i besteforeldregenerasjonen, men jeg tror ikke det er allment snakk venner mellom.

''Forstår også godt om foreldre 'offentlig' forsvarer både seg selv og barnet mot eventuelle/potensielle anklager om stillesitting og håpløse matvaner.''

Som sagt, jeg har overhode ikke anklaget dem for noe som helst, og jeg har heller ikke fått inntrykk av at andre har gjort det.

''Uten å være en spesielt grusom person, ser du ut til å ha gjort deg opp en del meninger om hva som er galt og hva som bør gjøres.''

La meg spørre deg rett ut: Tror du ikke at 6 ss smelta smør inneholder mer kalorier enn 3? Tror du ikke at 2 dl bernaisesaus utgjør mer kalorier enn 1? Tror du ikke at 4 pizzabiter utgjør mer kalorier enn 2? Tror du ikke at det å stå rimelig stille på trening utgjør mindre energi enn å løpe seg svett?

Poenget mitt var at foreldrene ikke er så bevisste på disse småtingene, men for all del - det er ikke sikkert det betyr noe som helst for vekta. Det kan sikkert være helt andre ting. Men tror du ikke at slike "småting" kunne være en måte å få ned kaloriinntaket på?

''Og at foreldrene ikke har skjønt dette. Slik så mange andre gjør. Nærmest en normalsituasjon for overvektige barn og deres foreldre.''

Javel? Hvis man som forelder til ett overvektig og to normalvektige barn har et bevisst forhold til at det er disse tingene i hverdagen som påvirker den enes vekt i feil retning, hvorfor gjør man ikke noe med det da? For det _er_ ganske greit å gjøre noe med slike ting, alt er ikke kjempekomplisert.

'''Alle' ser ut til å ha rett til å veie, måle, anta og dømme både barn og deres foreldre mhp vekt.''

Men hvem dømmer av oss to, PieLill???

''På dette området er ting stort sett alltid mer komplisert enn man ved første øyekast får inntrykk av.''

Hva overvekt angår, så tror jeg faktisk at man overkompliserer mange ganger. Og når man kan si at "det er ikke så lett, det er veldig vanskelig og veldig sammensatt" så slipper man å gjøre noe med det. Og den det går ut over, er ungen.

Du velger å ta alt jeg skriver personlig.

Overvektige barn og foreldre møtes _generelt_ av veldig mye både uttalt og uuttalte fordommer og fordømmelse. Dette vil stort sett påvirke hvordan de snakker med andre om barnets vektproblem og det vil ligge mye bevisst og ubevisst forsvar i hva de sier.

''Javel? Hvis man som forelder til ett overvektig og to normalvektige barn har et bevisst forhold til at det er disse tingene i hverdagen som påvirker den enes vekt i feil retning, hvorfor gjør man ikke noe med det da? For det _er_ ganske greit å gjøre noe med slike ting, alt er ikke kjempekomplisert.''

Å nekte sultne barn mat er teoretisk enkelt. I praksiss er det langt vanskeligere fordi barn er belemret med egen vilje. Det samme problemet med egen vilje er inne i bildet når de ikke kommer like svette hjem fra fotballtrening.

Det var enklere når mat var et knapphetsgode og alle vanlige folk sultet. Og hverdagen for øvrig var et blodslit for både store og små.

Som utenforstående har man sjeldent full oversikt over hva som skjer i andres hjem og hva andre foreldre tenker.

Jeg har sjeldent eller aldri truffet foreldre som ikke vet omtrent hvor mye mat ungene putter på talerkenen og i munnen under et måltid. Heller ikke foreldre som ikke skjønner sammenhengen mellom mengde og vekt.

Full kontroll over hva og hvor mye barn spiser uten store negative bivirkninger er vanskelig å oppnå, med mindre man befinner seg et sted der mat er et knapphetsgode og ingen får spise seg mette.

mvh

[laban]

''Det er både underlig og uheldig (av mange andre årsaker enn kaloriforbruk). Men det foregår mye underlig og uheldig i barnefotballen.''

Treningsviljen er hos barn, som hos voksne, svært ulikt fordelt.

Akkurat som noen sløver i skoletimene mens andre har topp konsentrasjon og innsats, sluntrer noen på trening mens andre gir jernet. Det skal en uttrolig god trener til for å få alle like svette på en frivillig trening.

Et problem er at det meste av fysisk aktivitet går ensidig på konkuranse og prestasjon. Mange barn (og voksne) ville fungert bedre med fysisk arbeid og/eller ikke sammenlignende og konkuransepregede aktiviteter.

Ungene oppdager fort at om man ikke er best eller blant de beste, er det de gjør null verdt. Så hvorfor gidde å anstrenge seg? En ond sirkel.

Karakterene i gym på ung.skolen og vid. er blant det mest kontraproduktive som er funnet på i så måte.

mvh

''Treningsviljen er hos barn, som hos voksne, svært ulikt fordelt.

(...) Det skal en utrolig god trener til for å få alle like svette på en frivillig trening.''

Joda. Men her var det jo snakk om en som ikke var blitt varm etter trening i hele tatt, angivelig pga. posisjonen på banen. Og sånn skal det ikke være i barnefotballen (under 13 år), uansett kroppsfasongen på spillerne. Å innføre så faste plasser på banen er imot alle retningslinjer for sjuer- og femmerfotball. Det er massevis av grunner til dette - at keeperen får rørt lite på seg, er langt nede på lista.

Men nå skal ikke jeg gjøre dette til en fotballtråd ;-)

[PieLill]

''Men, siden treningen er frivillig - kanskje dem som ikke tar seg ut på treningen faktisk ville slutte hvis det ble stilt krav til at man skal slite seg ut...? Og da er det jo bedre at man kan være med - selv om man ikke er så aktiv enn at man ikke er med i det hele tatt.''

Kanskje. Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?

''Kanskje. Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?''

Enig.

Jo eldre barna blir, jo vanskeligere blir det å finne aktivitetstilbud som ikke er konkuransepregede og til dels høyt spesialiserte. Dessverre.

Særlig for gutter kan fotball være et sosialt must. Samtidig har fotball kjempestort frafall når det begynner å bli alvor omkring 10-12-årsalderen. Da er det ofte for sent å begynne i noe annet fordi det er for spesialisert.

Synd at fysisk trening er nesten uløselig knyttet til konkuranse i vårt samfunn.

mvh

[PieLill]

''Treningsviljen er hos barn, som hos voksne, svært ulikt fordelt.

(...) Det skal en utrolig god trener til for å få alle like svette på en frivillig trening.''

Joda. Men her var det jo snakk om en som ikke var blitt varm etter trening i hele tatt, angivelig pga. posisjonen på banen. Og sånn skal det ikke være i barnefotballen (under 13 år), uansett kroppsfasongen på spillerne. Å innføre så faste plasser på banen er imot alle retningslinjer for sjuer- og femmerfotball. Det er massevis av grunner til dette - at keeperen får rørt lite på seg, er langt nede på lista.

Men nå skal ikke jeg gjøre dette til en fotballtråd ;-)

Der er vi enige.

Våre barn har hatt veldig godt treningsopplegg. Så jeg er nok bortskjemt slikt. Uansett sitter det langt inne for meg å kritisere en fotballtrener. Har nemlig ingen ønsker om å overta jobben...

mvh

[trollemor;o)]

Hvis andre viser meg respekt så gjengjelder jeg det.

Du ber ikke akkurat om å bli respektert når du skriver at noen bør skamme seg over ungene sine.

[trollemor;o)]

Les igjennom tråden så kanskje du ser at jeg har forholdt meg seriøs, men har svart med samme mynt.

Å skrive at noen bør skamme seg over ungen sin er ikke seriøst.

[trollemor;o)]

Det er ikke veldig seriøst eller intelligent av deg å vise til intelligens når det gjelder overvektsproblematikk.

Hvis det hadde vært så enkelt som du tror, så hadde ikke problemer med overvekt vært så store.

Mange rører seg helt klart alt for lite og dytter feil ting inn i kroppen sin, men det virker heller ikke som om du forstår at kropp og sinn henger sammen. Mye overvektsproblematikk er knyttet til psykisk helse, ikke bare fysisk.

Det er like ille uansett og problemet må tas tak i. Det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna deres får hjelp, men dette er nok mer sammensatt enn du tror.

Bra skrevet!!

[Mammantil3]

Du velger å ta alt jeg skriver personlig.

Overvektige barn og foreldre møtes _generelt_ av veldig mye både uttalt og uuttalte fordommer og fordømmelse. Dette vil stort sett påvirke hvordan de snakker med andre om barnets vektproblem og det vil ligge mye bevisst og ubevisst forsvar i hva de sier.

''Javel? Hvis man som forelder til ett overvektig og to normalvektige barn har et bevisst forhold til at det er disse tingene i hverdagen som påvirker den enes vekt i feil retning, hvorfor gjør man ikke noe med det da? For det _er_ ganske greit å gjøre noe med slike ting, alt er ikke kjempekomplisert.''

Å nekte sultne barn mat er teoretisk enkelt. I praksiss er det langt vanskeligere fordi barn er belemret med egen vilje. Det samme problemet med egen vilje er inne i bildet når de ikke kommer like svette hjem fra fotballtrening.

Det var enklere når mat var et knapphetsgode og alle vanlige folk sultet. Og hverdagen for øvrig var et blodslit for både store og små.

Som utenforstående har man sjeldent full oversikt over hva som skjer i andres hjem og hva andre foreldre tenker.

Jeg har sjeldent eller aldri truffet foreldre som ikke vet omtrent hvor mye mat ungene putter på talerkenen og i munnen under et måltid. Heller ikke foreldre som ikke skjønner sammenhengen mellom mengde og vekt.

Full kontroll over hva og hvor mye barn spiser uten store negative bivirkninger er vanskelig å oppnå, med mindre man befinner seg et sted der mat er et knapphetsgode og ingen får spise seg mette.

mvh

Det blir veldig personlig når du svarer som du gjør.

''Å nekte sultne barn mat er teoretisk enkelt. I praksiss er det langt vanskeligere fordi barn er belemret med egen vilje.''

Jeg snakker ikke om å nekte sultne barn mat, men det er ikke SULTEN som tar ekstra mye smør på skiva/på fisken, det er ikke SULTEN som tar ekstra mye bernaisesaus, det er ikke SULTEN som styrer mengden sjokolade i godteriskåla eller fettranda på koteletten. Det er LYSTEN. Og denne lysten må man faktisk lære å kontrollere. Når ungene er små, er det foreldrene som må lære bort den kontrollen og ikke minst ta kontrollen. Ved f.eks. å ikke ha smør til fisken, ved å servere sausen på tallerknen, ved å ha en tilmålt mengde godteri, ved å skjære bort fettranda. Osv., osv.

''Det samme problemet med egen vilje er inne i bildet når de ikke kommer like svette hjem fra fotballtrening.''

Barn greier ikke å se at det er et stort poeng å røre seg, voksne styrer sin egen vilje. Barn må styres. Det er foreldrene som må gjøre disse ekstra tingene for å få barnet til å røre seg mer. På fotballtreningene styrer ikke - stort sett - egne foreldre. Utenfor fotballbana, utenfor treningene, kan foreldrene ta styringa. Som ved å sykle på tur, gå på tur, blir med på trampolina, spille badminton, kaste ball osv.

''Som utenforstående har man sjeldent full oversikt over hva som skjer i andres hjem og hva andre foreldre tenker.''

Selvfølgelig ikke, men man forholder seg til hva de sier og hva de gjør allikevel. Og man trenger faktisk ikke å være fordømmende selv om man ser at det hadde vært ting å gjøre.

''Jeg har sjeldent eller aldri truffet foreldre som ikke vet omtrent hvor mye mat ungene putter på talerkenen og i munnen under et måltid.''

Men da sier du jo at foreldre ikke gjør noe med sitt barns overvekt, da, hvis de er fullt ut klar over alt og allikevel lar det skje?

''Heller ikke foreldre som ikke skjønner sammenhengen mellom mengde og vekt.''

Tja... De fleste vet vel at det er en sammenheng, men det er utrolig mange som allikevel ikke vet hvor mye kalorier ulik mat inneholder. Bare se f.eks. på så godt som alle Grethe Roede-deltagerne, så godt som alle sier at de ikke visste hva de faktisk har puttet i seg. Det handler ikke om dumskap, det handler om bevisstgjøring.

På generelt grunnlag får så godt som alle mennesker i seg for mye energi i forhold til hva de forbruker. At ikke alle er overvektige handler mye om aktivitet og endel om gener. For mange er det ren flaks at de er normalvektige tross elendig kosthold.

Det er vanskelig for barn å styre unna usunnheter. I løpet av et år er det uhyggelig mange dager hvor man må "kose seg litt ekstra" i tillegg til at mange må ty til hurtige matløsninger i hverdagen for å rekke alt man skal gjøre. Det er massevis av bursdager for venner, familiebursdager, jul og nyttår, vinterferie, påskeferie, høytidsdagene i mai skal gjerne inneholde noe ekstra godt også, sommerferien blir for mange en lang orgie i sukker osv.

Overvekt har for noen kompliserte årsaker, men for de aller fleste handler det om for mye stillesitting og for mange kalorier i forhold til aktivitet.

[Mammantil3]

''Kanskje. Og for noen ville det kanskje være smart å slutte med fotball, og så heller begynne med noe annet?''

Enig.

Jo eldre barna blir, jo vanskeligere blir det å finne aktivitetstilbud som ikke er konkuransepregede og til dels høyt spesialiserte. Dessverre.

Særlig for gutter kan fotball være et sosialt must. Samtidig har fotball kjempestort frafall når det begynner å bli alvor omkring 10-12-årsalderen. Da er det ofte for sent å begynne i noe annet fordi det er for spesialisert.

Synd at fysisk trening er nesten uløselig knyttet til konkuranse i vårt samfunn.

mvh

Helt enig, og jeg skjønner ikke at klubbene ikke forstår at det måtte ha vært mulig å lage rene treningstilbud?!

Og dette med det sosiale rundt fotball (spesielt): Hvis alle f.eks. gikk på lengdeløpsskøyter, ville jo det blitt like sosialt. Dette handler jo mye om foreldrene, for det er jo ikke alle 5-åringene som spiller fotball som har startet av sterk egenmotivasjon.

[PieLill]

Det blir veldig personlig når du svarer som du gjør.

''Å nekte sultne barn mat er teoretisk enkelt. I praksiss er det langt vanskeligere fordi barn er belemret med egen vilje.''

Jeg snakker ikke om å nekte sultne barn mat, men det er ikke SULTEN som tar ekstra mye smør på skiva/på fisken, det er ikke SULTEN som tar ekstra mye bernaisesaus, det er ikke SULTEN som styrer mengden sjokolade i godteriskåla eller fettranda på koteletten. Det er LYSTEN. Og denne lysten må man faktisk lære å kontrollere. Når ungene er små, er det foreldrene som må lære bort den kontrollen og ikke minst ta kontrollen. Ved f.eks. å ikke ha smør til fisken, ved å servere sausen på tallerknen, ved å ha en tilmålt mengde godteri, ved å skjære bort fettranda. Osv., osv.

''Det samme problemet med egen vilje er inne i bildet når de ikke kommer like svette hjem fra fotballtrening.''

Barn greier ikke å se at det er et stort poeng å røre seg, voksne styrer sin egen vilje. Barn må styres. Det er foreldrene som må gjøre disse ekstra tingene for å få barnet til å røre seg mer. På fotballtreningene styrer ikke - stort sett - egne foreldre. Utenfor fotballbana, utenfor treningene, kan foreldrene ta styringa. Som ved å sykle på tur, gå på tur, blir med på trampolina, spille badminton, kaste ball osv.

''Som utenforstående har man sjeldent full oversikt over hva som skjer i andres hjem og hva andre foreldre tenker.''

Selvfølgelig ikke, men man forholder seg til hva de sier og hva de gjør allikevel. Og man trenger faktisk ikke å være fordømmende selv om man ser at det hadde vært ting å gjøre.

''Jeg har sjeldent eller aldri truffet foreldre som ikke vet omtrent hvor mye mat ungene putter på talerkenen og i munnen under et måltid.''

Men da sier du jo at foreldre ikke gjør noe med sitt barns overvekt, da, hvis de er fullt ut klar over alt og allikevel lar det skje?

''Heller ikke foreldre som ikke skjønner sammenhengen mellom mengde og vekt.''

Tja... De fleste vet vel at det er en sammenheng, men det er utrolig mange som allikevel ikke vet hvor mye kalorier ulik mat inneholder. Bare se f.eks. på så godt som alle Grethe Roede-deltagerne, så godt som alle sier at de ikke visste hva de faktisk har puttet i seg. Det handler ikke om dumskap, det handler om bevisstgjøring.

På generelt grunnlag får så godt som alle mennesker i seg for mye energi i forhold til hva de forbruker. At ikke alle er overvektige handler mye om aktivitet og endel om gener. For mange er det ren flaks at de er normalvektige tross elendig kosthold.

Det er vanskelig for barn å styre unna usunnheter. I løpet av et år er det uhyggelig mange dager hvor man må "kose seg litt ekstra" i tillegg til at mange må ty til hurtige matløsninger i hverdagen for å rekke alt man skal gjøre. Det er massevis av bursdager for venner, familiebursdager, jul og nyttår, vinterferie, påskeferie, høytidsdagene i mai skal gjerne inneholde noe ekstra godt også, sommerferien blir for mange en lang orgie i sukker osv.

Overvekt har for noen kompliserte årsaker, men for de aller fleste handler det om for mye stillesitting og for mange kalorier i forhold til aktivitet.

Vi får barne konstatere at vi er uenige.

Jeg forstår det slik at du mener at foreldre kan og bør ha tilnærmet full kontroll over barns matinntak, fysiske aktivitetsnivå og dermed også vekt.

Etter mitt syn innvirker dette på så mye annet i forhold til både barnets selvbilde og relasjon til foreldrene at man tidvis må gjøre en hel del kompromisser. Sånn som når man har middagsgjester eller er på middagsbesøk. Som på alle andre områder, må man velge sine kamper.

mvh

[laban]

Helt enig, og jeg skjønner ikke at klubbene ikke forstår at det måtte ha vært mulig å lage rene treningstilbud?!

Og dette med det sosiale rundt fotball (spesielt): Hvis alle f.eks. gikk på lengdeløpsskøyter, ville jo det blitt like sosialt. Dette handler jo mye om foreldrene, for det er jo ikke alle 5-åringene som spiller fotball som har startet av sterk egenmotivasjon.

''Helt enig, og jeg skjønner ikke at klubbene ikke forstår at det måtte ha vært mulig å lage rene treningstilbud?! ''

En svært stor prosent av all barneidrett (t.o.m. 12 år) er foreldredrevet.

Foreløpig har det nok vært lettere å mobilisere foreldre til å dra igang ballspill enn mer allsidige grener (bortsett fra allidretten i 5-6-årsalderen). Dessuten er det masse drahjelp å få av veletablerte og tradisjonsrike kretser og forbund, seriespill og uttallige turneringer.

Den som melder seg til idrettslaget og vil sette igang en annen type tilbud, vil nok bli omfavnet der. Men det vil nok bli relativt ensomt og banebrytende i et typisk idrettslag der f.eks. ski og ball er det som teller utenom festtalene (i dem er det gjerne både bredde, trim og samfunnsansvar).

Det opplegget som trådstarter linket til, ser veldig fint ut. De gamle turnforeningene kunne nok finne et nytt bein å stå på her.