Ta lett på å bryte loven

[Madelenemie]

Hei!

Jeg opplever stadig at mennesker, alt fra min mann til andre bryter loven, dette gjør de helt uten å bry seg også.

Da min mann feks kjører i sykkelavmerkede felt og jeg presiserer at man ikke skal det fordi det er lovbrudd, så svarer han bare med å la meg kjøre. Det er greit, jeg foretrekker ofte å kjøre i vertfall hvis personen som kjører ikke ser i døvinkelen og har stadig nesten ulykker. Når jeg likevel må bytte plass med min mann for å lukeparkere (fordi han ikke heller her følger min nøyaktige bruksanvisning) så kan jeg jo kjøre selv.

Egentlig ser jeg at han smiler, og i det smilet ligger det at han syns jeg er rigid på regler for det sier han ofte. Det er jeg, men er ikke regler til for å følges?

På legekontoret til min psykiater sist uke, tok en kvinne av seg skoene og la føttene opp i sofaen. (jeg orker ikke skrive mere om det, men slik oppførsel forundrer meg) Hun oppførte seg som om hun satt hjemme i sin egen sofa. (er det ikke rart?)

Og i dag så jeg en kvinne som satte sitt drikkebeger på en disk og bare gikk videre? dette handler jo ikke om loven, men om etikette og oppførsel, man går ikke fra et pappbeger og tror det blir borte fordi man ikke ser det lenger. (hun hadde et tall tatovert i nakken så jeg tror hun muligens tar lett på den uskrevne loven.)

uansett jeg er klar over at dette er små "lovbrudd", men jeg kjenner hvor fryktelig vanskelig det er for meg å bli med på å gå på rødt lys, jeg vil helst stå i fred å vente på grønn mann, og mange ganger står jeg der helt alene og venter og venter , men andre mennesker løper over,og da ler min mann. (jeg har forsøkt å gå på rød mann, men det er fryktelig, jeg syns det er så skummelt for det er i mitt hodet et lovbrudd som kan få store konsekvenser, tenk bare på signaleffekten.

Hvordan forhold har andre mennesker til loven når de går på rødt lys, kjører i sykkeavmerkede felt, setter fra seg søppel og oppfører seg som om de er hjemme når de er på feks offentlig sted? Jeg kunne ta mange mange eksempler, men jeg syns livet i Tyskland var enklere for meg og det forstår min psykiater godt.

Jeg tror kanskje jeg kunne bodd i japan også, for de har vist til og med en lov mot fedme, midjemål for menn er 85 og for kvinner 90, over dette må deres arbeidsgiver ta ansvar for å slanke dem.

Takker for svar på om noen kan forklare meg hvordan man kan bryte lover uten å få dårlig samvittighet eller føle at man begår lovbrudd?

[EnolaGay]

Hehe som vanlig godt skrevet og observert av deg. :0)

I MITT hode er japanere folk som er så rigide og lite fleksible, at de sliter seg ut i den grad at de går i skogen og tar livet av seg.

Det er også forskjell på en lov og på folkeskikk, etikk, moral og sunn fornuft. Eller anbefalt å gjøre.

Hvis man skal se på det å sette fra seg en kopp som et lovbrudd, så må det jo også følges opp som sådan. Og det vil koste enorme ressurser.

Noen ganger er slikt greit å droppe/skulke, fordi det rett og slett blir for mye jobb, for avansert, for byråkratisk og tungvindt om man konsekvent skal følge alle konvensjoner til punkt og prikke. Da skaper det mer problemer enn det løser. Men hva man kan droppe, og hvor, eller når. Det er det ingen lov for!

Dermed blir det en slik ting som avhenger av humør, tid, sted, individ og situasjon. Og jeg tør å tro at mennesker uten dine utfordringer er mindre avhengige av regler og rutiner enn deg. Derfor kan de bare hoppe bukk over slikt uten å tenke på det i det hele tatt.

I prinsippet har du rett. Det er ikke koselig gjort å gå fra søpla. Og det er beint ut farlig å gå på rød mann! (Men igjen, er klokka to på natta og den eneste innbyggeren våken er deg og katta på andre siden av gata..)

Forøvrig er jeg svært forsiktig med å kommentere andres kjøring. ;0) Å trekke opp en som kjører kan i seg selv være farlig, da høyt blodtrykk bak rattet fort skaper mer trøbbel enn å svippe over en sykkelsti i ny og ne. Mannen din er morsom synes jeg, når han gladelig overlater rattet til deg. Du er sikkert en bedre sjåfør enn han. Min mann hadde fått anfall og blitt grisesnurt.. hehehe..(jeg blir snurt selv om han nevner på kjøringa mi..) ;0P

[Madelenemie]

Hehe som vanlig godt skrevet og observert av deg. :0)

I MITT hode er japanere folk som er så rigide og lite fleksible, at de sliter seg ut i den grad at de går i skogen og tar livet av seg.

Det er også forskjell på en lov og på folkeskikk, etikk, moral og sunn fornuft. Eller anbefalt å gjøre.

Hvis man skal se på det å sette fra seg en kopp som et lovbrudd, så må det jo også følges opp som sådan. Og det vil koste enorme ressurser.

Noen ganger er slikt greit å droppe/skulke, fordi det rett og slett blir for mye jobb, for avansert, for byråkratisk og tungvindt om man konsekvent skal følge alle konvensjoner til punkt og prikke. Da skaper det mer problemer enn det løser. Men hva man kan droppe, og hvor, eller når. Det er det ingen lov for!

Dermed blir det en slik ting som avhenger av humør, tid, sted, individ og situasjon. Og jeg tør å tro at mennesker uten dine utfordringer er mindre avhengige av regler og rutiner enn deg. Derfor kan de bare hoppe bukk over slikt uten å tenke på det i det hele tatt.

I prinsippet har du rett. Det er ikke koselig gjort å gå fra søpla. Og det er beint ut farlig å gå på rød mann! (Men igjen, er klokka to på natta og den eneste innbyggeren våken er deg og katta på andre siden av gata..)

Forøvrig er jeg svært forsiktig med å kommentere andres kjøring. ;0) Å trekke opp en som kjører kan i seg selv være farlig, da høyt blodtrykk bak rattet fort skaper mer trøbbel enn å svippe over en sykkelsti i ny og ne. Mannen din er morsom synes jeg, når han gladelig overlater rattet til deg. Du er sikkert en bedre sjåfør enn han. Min mann hadde fått anfall og blitt grisesnurt.. hehehe..(jeg blir snurt selv om han nevner på kjøringa mi..) ;0P

Hei!

Takk for svar.

Jeg vet ikke om jeg er en bedre sjåfør, på en måte litt, men jeg er bedre til å lukeparkere, kjøre med tilhenger og tyngre kjøretøy.

Ellers mente jeg ikke at man skulla ta nødvendigvis alle lovbrytere, jeg lurer vel mer på hvorfor mennesker gjør slikt?

Men nå må jeg dra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes det er et meget god prinsipp at en følger loven. Om alle gjorde det, ville livet for mage bli langt lettere.

Vanlig folkeskikk, dannelse og etikette er også oppstått for at samværet mellom mennesker skal bli bedre og enklere med færre konflikter. Dessverre er dette et område hvor nordmenn henger etter.

Så finnes det noen unntak: Om damen på legekontoret fikk mindre plager/smerter av å lagge opp bena, så er det kanksje greit.

På avdelingen er det nærmest obligatorisk at alle unge rusmisbrukere ligger på sofaen på dagligstua. Dette må det korrigeres på. Å lære vanlig folkeskikk er helt nødvendig for rehabilitering.

[Gjest Hos oss]

Det er svært ulike situasjoner og handlinger du beskriver. Å sette fra seg en pappkopp på en disk er ingen kriminalitet, noen ganger kan det være litt frekt, at man forventer at andre rydder opp for en, men ulovlig er det ikke. Men verden ville vært litt hyggeligere sted å være hvis alle kastet søppel der det hører hjemme :-)

Å trekke bena opp i sofaen på et venteværelse, etter å ha tatt av seg skoene og man har normalt rene sokker, ser jeg ingenting galt i. Jeg ville tenkt at det var en person som hadde behov for å slappe litt av utover det å sitte rett opp og ned, kanskje glemme litt tid og sted og lese et magasin. Hvis hun tok opp for mange plasser, og andre måtte stå, hadde det vært frekt. Men at noen er litt mer avslappet eller familiære enn det jeg selv er i slike situasjoner, ser jeg ikke noe galt i.

Å kjøre i sykkelfeltet kan jo være lite hensynsfulle overfor medtrafikanter / syklister, og er i strid med veitrafikkloven. Å kjøre på rødt lys likeså. Det skal man ikke gjøre. Å gå på rødt lys, hvis det ikke er biler der, og ingen barn som ser det, er ikke galt eller ulovlig)

[PieLill]

''... Når jeg likevel må bytte plass med min mann for å lukeparkere (fordi han ikke heller her følger min nøyaktige bruksanvisning) så kan jeg jo kjøre selv.''

Der bommer du litt. Din man har ikke problemer med å lukeparkere fordi han ikke vil følge din bruksanvisning, men sannsynligvis fordi denne situasjonen blir for komplisert for ham.

Om du fikk en detaljert bruksanvisning for en komplisert sosial setting, vil du ikke nødvendigvis taklet situasjonen bedre av den grunn. Kanskje det til og med bare ble mer forvirrende og verre av så mange instrukser og så mye å huske på.

Både lukeparkering og sosiale settinger innebærer en del del bruk av skjønn. Veldig ulike typer skjønn, men likefullt skjønn. Lukeparkering krever blant annet avstandsbedømmelse og romfølelse. Det er en form for skjønn som enkelte har dårlige forutsetninger for.

Det er like urimelig å forvente at han skal kunne lukeparkere som om han hadde ditt perspektiv på verden, som at du intuitivt skal skjønne ordspill, ironi og overført betydning.

Det du definerer som stadige nestenulykker, er kanskje for det meste bare situasjoner der du _føler_ at situasjonen ikke er under kontroll ut fra dine premisser.

Han må være veldig tolmodig om han ikke smeller av om du klager like mye på kjøringen hans som jeg får inntrykk av ut fra din beskrivelse.

Jeg ville ikke reagert på at noen tok av skoene og trakk beina opp i sofaen så lenge de ikke skitnet til og tok opp plasser som andre trengte.

Voksne folk som setter eller slenger fra seg søppel gjør meg oppgitt. Slikt synes jeg er lavmål. Den eneste grunnen til at jeg avstår fra å bedrive voksenoppdragelse er at jeg ser på dem som ganske håpløse tilfeller. Har de ikke lært dette i barnehagen, lærer de det neppe nå.

Jeg kan gå på rødt lys om jeg har full oversikt og vet med 100% sikkerhet at det ikke forårsaker en farlig situasjon eller er til hinder for trafikken. I tillegg må det ikke være barn i nærheten. Barn har ikke samme evne til å utøve skjønn i slike situasjoner.

I forhold til regler som ikke er så viktige/alvorlige forholder jeg meg iblant mer til hensikten med regelen enn selve regelen. Regler for reglenes skyld, synes jeg er fryktlig slitsomt. Og jeg ville nok mistrivdes i Japan av samme grunn som du ville likt deg.

:-)

mvh

[motorPrøysen]

Mange bryter lover når 1) sjansen for å bli tatt og/eller konsekvensen hvis det ville skje er liten, og 2) man mener handlingen er så uskyldig at den ikke burde være straffbar.

Det kan f.eks. dreie seg om å kjøre ti km/t over fartsgrensa, røyke hasj, laste ned en piratkopi av en film.

[Madelenemie]

Jeg synes det er et meget god prinsipp at en følger loven. Om alle gjorde det, ville livet for mage bli langt lettere.

Vanlig folkeskikk, dannelse og etikette er også oppstått for at samværet mellom mennesker skal bli bedre og enklere med færre konflikter. Dessverre er dette et område hvor nordmenn henger etter.

Så finnes det noen unntak: Om damen på legekontoret fikk mindre plager/smerter av å lagge opp bena, så er det kanksje greit.

På avdelingen er det nærmest obligatorisk at alle unge rusmisbrukere ligger på sofaen på dagligstua. Dette må det korrigeres på. Å lære vanlig folkeskikk er helt nødvendig for rehabilitering.

Hei!

Takk det er fint å vite at du mener dette,

Da er jeg lovlydig med bedre selvtillit, nå må jeg nesten lukke øynene på rødt lys fordi jeg føler jeg er den rare som venter på grønn mann. Når det gjelder signaleffekt så er det alltids barn rundt, de kan sitte i biler og jeg syns ikke de skal se oss voksne gjøre en ting og si noe annet.

Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer, men satte meg så langt fra henne som over hodet mulig, samt så en annen vei.

Hun var et sjelden tilfelle å se der på avdelingen da de fleste trilles inn på senger, eller kan knapt sitte selv, eller snakker om upassende ting, men disse menneskene har helt andre problemstillinger enn asperger syndrom. Det hender det har vært noen med Down Syndrom der, men pga av støy har jeg da ikke sittet på venteområdet da jeg blir forstyrret av ukontrollert latter, jeg har da stilt meg rett utenfor min psykiaters pasientrom og ventet der. Min psykiater vet jeg finner en del slike ukontrollerte mennesker ubehagelige. Ser jeg kvinnen igjen kan jeg jo si i fra til min psykiater slik at noen snakker til henne og hun lærer at man ikke sitter slik andre steder enn i sitt hjem.

[Madelenemie]

''... Når jeg likevel må bytte plass med min mann for å lukeparkere (fordi han ikke heller her følger min nøyaktige bruksanvisning) så kan jeg jo kjøre selv.''

Der bommer du litt. Din man har ikke problemer med å lukeparkere fordi han ikke vil følge din bruksanvisning, men sannsynligvis fordi denne situasjonen blir for komplisert for ham.

Om du fikk en detaljert bruksanvisning for en komplisert sosial setting, vil du ikke nødvendigvis taklet situasjonen bedre av den grunn. Kanskje det til og med bare ble mer forvirrende og verre av så mange instrukser og så mye å huske på.

Både lukeparkering og sosiale settinger innebærer en del del bruk av skjønn. Veldig ulike typer skjønn, men likefullt skjønn. Lukeparkering krever blant annet avstandsbedømmelse og romfølelse. Det er en form for skjønn som enkelte har dårlige forutsetninger for.

Det er like urimelig å forvente at han skal kunne lukeparkere som om han hadde ditt perspektiv på verden, som at du intuitivt skal skjønne ordspill, ironi og overført betydning.

Det du definerer som stadige nestenulykker, er kanskje for det meste bare situasjoner der du _føler_ at situasjonen ikke er under kontroll ut fra dine premisser.

Han må være veldig tolmodig om han ikke smeller av om du klager like mye på kjøringen hans som jeg får inntrykk av ut fra din beskrivelse.

Jeg ville ikke reagert på at noen tok av skoene og trakk beina opp i sofaen så lenge de ikke skitnet til og tok opp plasser som andre trengte.

Voksne folk som setter eller slenger fra seg søppel gjør meg oppgitt. Slikt synes jeg er lavmål. Den eneste grunnen til at jeg avstår fra å bedrive voksenoppdragelse er at jeg ser på dem som ganske håpløse tilfeller. Har de ikke lært dette i barnehagen, lærer de det neppe nå.

Jeg kan gå på rødt lys om jeg har full oversikt og vet med 100% sikkerhet at det ikke forårsaker en farlig situasjon eller er til hinder for trafikken. I tillegg må det ikke være barn i nærheten. Barn har ikke samme evne til å utøve skjønn i slike situasjoner.

I forhold til regler som ikke er så viktige/alvorlige forholder jeg meg iblant mer til hensikten med regelen enn selve regelen. Regler for reglenes skyld, synes jeg er fryktlig slitsomt. Og jeg ville nok mistrivdes i Japan av samme grunn som du ville likt deg.

:-)

mvh

Hei!

Jeg prøver ikke å blande meg når han kjører, men min mann kjører i sykkelavmerkede felt, det er mange slike nå, både ved siden av kjørebanen, samt forran lyskryss, der skal man slippe syklistene frem slik at de får stå forran oss i biler, og slippe å stå bak i eksos.

Dette er klare regelbrudd, og mange bryter disse reglene.

Når det gjelder lukeparkeringen så er det en lang lang historie, jeg har tilbudt han å lære han noen lure knep, det starter med å rygge inn, ikke kjøre inn med fronten først, han vil kjøre inn med fronten først og klarer selvfølgelig dermed ikke å parkere i små luker i byen. Vi har egentlig løst det, jeg parkerer eller han finner en stor nok luke, men det kan jo iblant være en utfordring i byen.

Han blir sint på meg inni mellom, ikke så ofte, bare han ikke hever stemmen for mye går dette helt fint, han vet jeg har dette problemet med høy lyd, jeg liker dessuten at man ikke forandrer stemmen men snakker med normalt tonefall. Jeg har her jenket meg en hel del da jeg fikk to klare valg av min psykiater og det valget forholder jeg meg til, jeg valgte min mann som er den han er et følelsesmenneske.

Men vi må her begge jenke oss (hvis du skjønner hva jeg mener) jeg må forholde meg til at følesesmennesker får sine utbrudd, men samtidig er disse menneskenes varme og kjærlighet å foretrekke fremfor å være gift med en kald fisk (som er min psykiaters ord) Hun er selv et følelsesmenneske, hun og min mann er merkelig like og enige. Så må jeg klare av at jeg får kjeft noen ganger pr år, som jeg har skrevet før, jeg står rett opp og ned og tar i mot, akkurat slik jeg skal og bør og som er på sin plass. (dette også i følge min psykiater)

[Madelenemie]

Mange bryter lover når 1) sjansen for å bli tatt og/eller konsekvensen hvis det ville skje er liten, og 2) man mener handlingen er så uskyldig at den ikke burde være straffbar.

Det kan f.eks. dreie seg om å kjøre ti km/t over fartsgrensa, røyke hasj, laste ned en piratkopi av en film.

Hei!

Ja jeg bryter ikke lover selv når ingen ser meg, jeg føler et indre ubehag, jeg liker orden og bare å vite at man lever etter regler liker jeg.

Jeg så nettopp en tegnefilm som heter, "Ariettas hemmelige verden", den er japansk og her følte jeg meg igjen hjemme på et merkelig vis, skoene ble pent satt av før første trappesats, og her i huset opplever jeg stadig at barn går rett inn i stuen min med sko? Jeg har til og med sagt til disse barna at de må sette skoene sine opp på en hylle i gangen da jeg ikke liker sko på gulvet, men jeg tror de glemmer seg fordi de ikke er vant med å ta av seg sko når de går inn.

Jeg kan anbefale deg filmen, den var fin, jeg liker best japanske tegnefilmer for de er mer i mitt tempo og mitt tankesystem, samt tegnene deres er så vakre, og systematiske og rette, jeg klarer ikke forklare det.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Takk det er fint å vite at du mener dette,

Da er jeg lovlydig med bedre selvtillit, nå må jeg nesten lukke øynene på rødt lys fordi jeg føler jeg er den rare som venter på grønn mann. Når det gjelder signaleffekt så er det alltids barn rundt, de kan sitte i biler og jeg syns ikke de skal se oss voksne gjøre en ting og si noe annet.

Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer, men satte meg så langt fra henne som over hodet mulig, samt så en annen vei.

Hun var et sjelden tilfelle å se der på avdelingen da de fleste trilles inn på senger, eller kan knapt sitte selv, eller snakker om upassende ting, men disse menneskene har helt andre problemstillinger enn asperger syndrom. Det hender det har vært noen med Down Syndrom der, men pga av støy har jeg da ikke sittet på venteområdet da jeg blir forstyrret av ukontrollert latter, jeg har da stilt meg rett utenfor min psykiaters pasientrom og ventet der. Min psykiater vet jeg finner en del slike ukontrollerte mennesker ubehagelige. Ser jeg kvinnen igjen kan jeg jo si i fra til min psykiater slik at noen snakker til henne og hun lærer at man ikke sitter slik andre steder enn i sitt hjem.

''Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer, men satte meg så langt fra henne som over hodet mulig, samt så en annen vei''

Dette kan du ikke vite noe om. Du kan ikke se om folk har smerter.

[Lillemus]

Hei!

Takk det er fint å vite at du mener dette,

Da er jeg lovlydig med bedre selvtillit, nå må jeg nesten lukke øynene på rødt lys fordi jeg føler jeg er den rare som venter på grønn mann. Når det gjelder signaleffekt så er det alltids barn rundt, de kan sitte i biler og jeg syns ikke de skal se oss voksne gjøre en ting og si noe annet.

Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer, men satte meg så langt fra henne som over hodet mulig, samt så en annen vei.

Hun var et sjelden tilfelle å se der på avdelingen da de fleste trilles inn på senger, eller kan knapt sitte selv, eller snakker om upassende ting, men disse menneskene har helt andre problemstillinger enn asperger syndrom. Det hender det har vært noen med Down Syndrom der, men pga av støy har jeg da ikke sittet på venteområdet da jeg blir forstyrret av ukontrollert latter, jeg har da stilt meg rett utenfor min psykiaters pasientrom og ventet der. Min psykiater vet jeg finner en del slike ukontrollerte mennesker ubehagelige. Ser jeg kvinnen igjen kan jeg jo si i fra til min psykiater slik at noen snakker til henne og hun lærer at man ikke sitter slik andre steder enn i sitt hjem.

''Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer,''

Hvordan vet du at hun ikke hadde vondt i foten?

Dessuten kan det godt hende at de andre tenker at du er så rar siden du snur deg bort, ikke har øyekontakt eller ser på dem, eller stiller deg i gangen utenfor. Jeg synes ikke du skal klage på dette til til psykiater, dette må du bare finne deg i, det er overhodet ikke noen unormal oppførsel, selv om jeg ikke kan huske å ha sett noen gjøre det på offentlige steder (tror jeg). Det er mer unormalt å reagere så sterkt på det som du gjør.

[mariaflyfly]

Hei!

Takk det er fint å vite at du mener dette,

Da er jeg lovlydig med bedre selvtillit, nå må jeg nesten lukke øynene på rødt lys fordi jeg føler jeg er den rare som venter på grønn mann. Når det gjelder signaleffekt så er det alltids barn rundt, de kan sitte i biler og jeg syns ikke de skal se oss voksne gjøre en ting og si noe annet.

Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer, men satte meg så langt fra henne som over hodet mulig, samt så en annen vei.

Hun var et sjelden tilfelle å se der på avdelingen da de fleste trilles inn på senger, eller kan knapt sitte selv, eller snakker om upassende ting, men disse menneskene har helt andre problemstillinger enn asperger syndrom. Det hender det har vært noen med Down Syndrom der, men pga av støy har jeg da ikke sittet på venteområdet da jeg blir forstyrret av ukontrollert latter, jeg har da stilt meg rett utenfor min psykiaters pasientrom og ventet der. Min psykiater vet jeg finner en del slike ukontrollerte mennesker ubehagelige. Ser jeg kvinnen igjen kan jeg jo si i fra til min psykiater slik at noen snakker til henne og hun lærer at man ikke sitter slik andre steder enn i sitt hjem.

''Ser jeg kvinnen igjen kan jeg jo si i fra til min psykiater slik at noen snakker til henne og hun lærer at man ikke sitter slik andre steder enn i sitt hjem.''

Nå kjenner jeg at jeg har lyst til å si som jeg gjør til datteren min noen ganger: "Nå passer du på deg sjøl, og så passer broren din på seg." Sagt rett ut betyr dette "pass dine egne saker".

Det er ingen forbrytelse å legge beina opp i sofaen etter å ha tatt av seg skoa - og du kan ikke vite om kvinnen hadde vondt i et bein eller ryggen, slik at hun trengte å sitte i den stillingen.

Jeg synes faktisk det er ganske frekt av deg dersom du finner det så avskyelig at du "sladrer" til psykologen din og forventer at hun skal snakke til vedkommende.

[Gjest Nickløsheletida]

''På legekontoret til min psykiater sist uke, tok en kvinne av seg skoene og la føttene opp i sofaen. (jeg orker ikke skrive mere om det, men slik oppførsel forundrer meg) Hun oppførte seg som om hun satt hjemme i sin egen sofa. (er det ikke rart?)''

Jeg er enig med deg i at det kan virke rart og det er ikke noe man normalt gjør.

Jeg har gjort det. Jeg hadde vært til kontroll på sykehuset etter å ha brukket foten. Jeg ventet på taxi i resepsjonen. Virkningen av de smertestillende tablettene hadde gått ut og jeg hadde ikke med meg flere og det sprengte sånn i foten at jeg ikke orket å sitte lenger. Det står en sofa der og jeg spør resepsjonsdamen om jeg kan legge meg ned og det var greit. Jeg drøyde lenge før jeg gjorde det, for jeg synes jo det var flaut.

Hadde du gått forbi meg da ville du helt sikkert forundret deg over oppførselen min. Du kunne ikke ha sett smertene mine. Jeg var ikke gipset.

Da jeg begynte å jobbe igjen la jeg meg på sofaen på jobben også i begynnelsen når benet hovnet opp og sprengte Jeg jobbet i kontorlandskap til og med, så alle kunne se meg. Det var foressten etter råd fra Naprapaten vi har på jobb :-)

[Madelenemie]

''På legekontoret til min psykiater sist uke, tok en kvinne av seg skoene og la føttene opp i sofaen. (jeg orker ikke skrive mere om det, men slik oppførsel forundrer meg) Hun oppførte seg som om hun satt hjemme i sin egen sofa. (er det ikke rart?)''

Jeg er enig med deg i at det kan virke rart og det er ikke noe man normalt gjør.

Jeg har gjort det. Jeg hadde vært til kontroll på sykehuset etter å ha brukket foten. Jeg ventet på taxi i resepsjonen. Virkningen av de smertestillende tablettene hadde gått ut og jeg hadde ikke med meg flere og det sprengte sånn i foten at jeg ikke orket å sitte lenger. Det står en sofa der og jeg spør resepsjonsdamen om jeg kan legge meg ned og det var greit. Jeg drøyde lenge før jeg gjorde det, for jeg synes jo det var flaut.

Hadde du gått forbi meg da ville du helt sikkert forundret deg over oppførselen min. Du kunne ikke ha sett smertene mine. Jeg var ikke gipset.

Da jeg begynte å jobbe igjen la jeg meg på sofaen på jobben også i begynnelsen når benet hovnet opp og sprengte Jeg jobbet i kontorlandskap til og med, så alle kunne se meg. Det var foressten etter råd fra Naprapaten vi har på jobb :-)

Hei!

Det var veldig tydelig at hun slappet av, hun vekslet mellom hvilken vei hun la/halvsatt, samt satt i lotusstilling da jeg kom inn.

Som nhd skrev, så må de faktisk "oppdra" visse mennesker der han jobber også som nettopp ikke vet at det forventes annen oppførsel i offentlige rom.

Jeg så nettopp en you tube, av tre asperger menn i syden, to av disse gikk rundt og blottet seg, det er slett ikke sikkert noen tok seg bryet med å forklare dem at dette er noe man ikke gjør. Badetøy brukes i basseng/strandområdet, utenfor disse områdene har man på seg normale sommerklær.

Av og til må man forklare hva som er normal oppførsel. Da jeg var rundt 12 år måtte jeg feks få beskjed om at dusjing daglig var viktig, noe jeg slett ikke var enig i, etter en del forklaringer forstod jeg systemet og innførte dette ganske så til punkt og prikke og etter anvisning. Hadde ikke noen forklart dette for meg ville jeg kanksje gått urenslig rundt i dag osv osv..

[Madelenemie]

''Ser jeg kvinnen igjen kan jeg jo si i fra til min psykiater slik at noen snakker til henne og hun lærer at man ikke sitter slik andre steder enn i sitt hjem.''

Nå kjenner jeg at jeg har lyst til å si som jeg gjør til datteren min noen ganger: "Nå passer du på deg sjøl, og så passer broren din på seg." Sagt rett ut betyr dette "pass dine egne saker".

Det er ingen forbrytelse å legge beina opp i sofaen etter å ha tatt av seg skoa - og du kan ikke vite om kvinnen hadde vondt i et bein eller ryggen, slik at hun trengte å sitte i den stillingen.

Jeg synes faktisk det er ganske frekt av deg dersom du finner det så avskyelig at du "sladrer" til psykologen din og forventer at hun skal snakke til vedkommende.

Hei!

Man trenger kanskje særlig noe mer veiledning på visse områder når man går på en voksenhabilitering, da er det noe man strever med.

Jeg har trengt veiledning/opplysning om en rekke ting og forhold oppover, ikke alt var like behagelig, men jeg er glad noen opplyste meg om takt og tone og de uskrevne regler også.

Jeg passer imidlertid mye bedre inn i Tyskland, der har jeg bodd og der gikk alt på mange måter lettere, men det var da langt flere regler og man håndhilste alltid samt bukket lett da man møttes, slikt syns jeg skaper orden og forutsigbarhet, jeg slapp å lure på så mye, man hadde også ulike hilseformer avhengig av tiden på dagen, det var med andre ord bare å se på klokken, til og med det var det en orden på.

[Madelenemie]

''Kvinnen på venteværelset hadde ikke vondt i foten, hun rett og slett slappet av med et blad som om sofaen var hennes private og hun befant seg i sitt hjem, jeg finner slikt ubehagelig, derfor orket jeg ikke en gang å se i hennes retning mer,''

Hvordan vet du at hun ikke hadde vondt i foten?

Dessuten kan det godt hende at de andre tenker at du er så rar siden du snur deg bort, ikke har øyekontakt eller ser på dem, eller stiller deg i gangen utenfor. Jeg synes ikke du skal klage på dette til til psykiater, dette må du bare finne deg i, det er overhodet ikke noen unormal oppførsel, selv om jeg ikke kan huske å ha sett noen gjøre det på offentlige steder (tror jeg). Det er mer unormalt å reagere så sterkt på det som du gjør.

Hei!

Jeg kan med stor sannsynlighet si at hun ikke hadde vondt i foten.

Ja jeg blir nok sett på som rar i en del situasjoner, men som Bella Dotte skriver jeg har "et behagelig vesen" det sier min psykiater også, derfor selv om jeg ikke er flink nok til å se nok i menneskers øyne, så sier min psykiater jeg bare virker tenksom og klok. Selv om jeg gjør feil så prøver jeg å følge de regler jeg er blitt opplyst om både av bøker og av andre mennesker.

Og jeg vil heller at mennesker sier i fra om ting enn at jeg går uvitende rundt og kanskje støter mennesker, derfor tror jeg andre også kan ha fordel av veiledning på visse områder.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Det var veldig tydelig at hun slappet av, hun vekslet mellom hvilken vei hun la/halvsatt, samt satt i lotusstilling da jeg kom inn.

Som nhd skrev, så må de faktisk "oppdra" visse mennesker der han jobber også som nettopp ikke vet at det forventes annen oppførsel i offentlige rom.

Jeg så nettopp en you tube, av tre asperger menn i syden, to av disse gikk rundt og blottet seg, det er slett ikke sikkert noen tok seg bryet med å forklare dem at dette er noe man ikke gjør. Badetøy brukes i basseng/strandområdet, utenfor disse områdene har man på seg normale sommerklær.

Av og til må man forklare hva som er normal oppførsel. Da jeg var rundt 12 år måtte jeg feks få beskjed om at dusjing daglig var viktig, noe jeg slett ikke var enig i, etter en del forklaringer forstod jeg systemet og innførte dette ganske så til punkt og prikke og etter anvisning. Hadde ikke noen forklart dette for meg ville jeg kanksje gått urenslig rundt i dag osv osv..

''Det var veldig tydelig at hun slappet av, hun vekslet mellom hvilken vei hun la/halvsatt, samt satt i lotusstilling da jeg kom inn''

Du kan ha rett, men du kan også ta feil. Det er ikke uvanlig å skifte stilling hvis en har vondt i foten.

Det kan være at mange mener du er uoppdragen også når du holder deg for ørene, ikke ser på folk når de snakker til deg osv for dem som ikke vet at du har Asperger.

Derfor bør du prøve å forstå at ting ikke alltid behøver å være som du tror.

[Madelenemie]

''Det var veldig tydelig at hun slappet av, hun vekslet mellom hvilken vei hun la/halvsatt, samt satt i lotusstilling da jeg kom inn''

Du kan ha rett, men du kan også ta feil. Det er ikke uvanlig å skifte stilling hvis en har vondt i foten.

Det kan være at mange mener du er uoppdragen også når du holder deg for ørene, ikke ser på folk når de snakker til deg osv for dem som ikke vet at du har Asperger.

Derfor bør du prøve å forstå at ting ikke alltid behøver å være som du tror.

Hei!

jeg holder meg ikke for ørene på en måte som støter andre lenger

1) Fordi min psykiater har opplyst meg hvordan dette oppfattes-

2) Fordi jeg har ørepropper jeg kan sette inn hvis jeg føler intens ubehag. Disse er diskre og sesialtilpassede, og kan jeg diskre sette inn.

Det med øyekontakten er ikke så ille som jeg tror i følge min psykiater, så jeg har nok overdrevet problemet litt fordi en dame pekte på meg og sa at jeg var jo av den typen som unngår øyekontakt, dette er vist slett ikke riktig.

Ellers er ikke poenget mitt at man ikke kan gjøre feil, poenget mitt var et annet og nhd forstod det.

Ha en hyggelig dag.

Jeg følger litt rettsaken i dag, og er nå opptatt av terminologien i retten, den er presis og jeg tenker jeg nå får mange gode nye måter jeg kan formulere meg på.

Det fasinerer meg, og ABB skal jo som meg bruke manus når han kommer med sin forklaring, det syns jeg er både forståelig og fornuftig, det samme ville jeg gjort.

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

jeg holder meg ikke for ørene på en måte som støter andre lenger

1) Fordi min psykiater har opplyst meg hvordan dette oppfattes-

2) Fordi jeg har ørepropper jeg kan sette inn hvis jeg føler intens ubehag. Disse er diskre og sesialtilpassede, og kan jeg diskre sette inn.

Det med øyekontakten er ikke så ille som jeg tror i følge min psykiater, så jeg har nok overdrevet problemet litt fordi en dame pekte på meg og sa at jeg var jo av den typen som unngår øyekontakt, dette er vist slett ikke riktig.

Ellers er ikke poenget mitt at man ikke kan gjøre feil, poenget mitt var et annet og nhd forstod det.

Ha en hyggelig dag.

Jeg følger litt rettsaken i dag, og er nå opptatt av terminologien i retten, den er presis og jeg tenker jeg nå får mange gode nye måter jeg kan formulere meg på.

Det fasinerer meg, og ABB skal jo som meg bruke manus når han kommer med sin forklaring, det syns jeg er både forståelig og fornuftig, det samme ville jeg gjort.

''poenget mitt var et annet og nhd forstod det''

Jeg forsto poenget ditt jeg også, men Nhd forsto også at det kan finnes unntak.