anorexia/bulimi

[Gjest Virrvarr]

Føler det er "reklame" for denne lidelsen over alt. At man kan bli så lykkelig over å kontrollere matinntaket. De hele er jo ganske enkel psykologi som de fleste sjønner. Og er man i en sårbar situasjon så oppsøker slik informansjon som egentlig skal være til skrekk og advarsel om hvor ille det kan gå. Men jeg blir egentlig ikke redd for det.

Hadde jeg aldri kommet over informasjon om spiseforstyrrelser så hadde jeg nok heller aldri fått det. Jeg tar opp andres ideer og følelser fordi det føles som glimrende forsvar, og kontroll over følelseslivet.

Synes sider om anoreksi virker som en god reklame for psykologer, og noe de kan tjene pengene sine på. Er jeg syk som tenker sånn?. Jeg føler meg egentlig ganske normal. Men så har jeg havnet inni det her da,men føler meg egentlig ganske normal fordet. Jeg føler at alle andre jenter tenker som meg. I alle ukebladene er det det jo å være tynn som gjelder.

Når jeg ser andre jenter hvilken som hels tynn jente på gata så tenker jeg at "hun" tenker nok akkurat som meg hun gjør nok det samme som meg. Hun gjør sikkert absolutt alt for å bli tynn hun ogsål.

[Gjest Bulimina]

Du har nok desverre rett i at informasjon om spiseforstyrrelser lett kan bli "reklame". Husker at jeg allerede som 10-åring så en dokumentar om bulimi på tv og jeg tenkte at om jeg noen gang skulle få en spiseforstyrrelse, så måtte det bli denne sorten. Jeg har alltid vært litt i overkant glad i mat og godterier og jeg likte tanken på å kunne spise hva jeg ville uten å legge på meg.

5 år senere gikk det "troll i tanker".

At informasjon om spiseforstyrrelser kan virke mot sin hensikt er imidlertid en kjent sak. Feks hadde vi faktisk et eget forum her i Dol for oss med spiseforstyrrelser. Denne ble lagt ned for mange år siden, nettopp fordi det ble mistenka om at folk påvirket hverandre i negativ retning..

Dessuten kan for mye støtte til hverandre også virke mot sin hensikt. Støtte kan være med å "unnskylde" spiseforstyrrelsen og skape falsk følelse om at det er ok fordi "andre også gjør det".

Jeg tenker som deg når jeg ser tynne jenter på gaten, t de fleste av disse har et anstrengt forhold til mat for å forbli slanke. Tror de aller færreste har så høy forbrenning at de bare kan spise så mye- og hva de vil uten å legge på seg...

[Gjest Virrvarr]

Du har nok desverre rett i at informasjon om spiseforstyrrelser lett kan bli "reklame". Husker at jeg allerede som 10-åring så en dokumentar om bulimi på tv og jeg tenkte at om jeg noen gang skulle få en spiseforstyrrelse, så måtte det bli denne sorten. Jeg har alltid vært litt i overkant glad i mat og godterier og jeg likte tanken på å kunne spise hva jeg ville uten å legge på meg.

5 år senere gikk det "troll i tanker".

At informasjon om spiseforstyrrelser kan virke mot sin hensikt er imidlertid en kjent sak. Feks hadde vi faktisk et eget forum her i Dol for oss med spiseforstyrrelser. Denne ble lagt ned for mange år siden, nettopp fordi det ble mistenka om at folk påvirket hverandre i negativ retning..

Dessuten kan for mye støtte til hverandre også virke mot sin hensikt. Støtte kan være med å "unnskylde" spiseforstyrrelsen og skape falsk følelse om at det er ok fordi "andre også gjør det".

Jeg tenker som deg når jeg ser tynne jenter på gaten, t de fleste av disse har et anstrengt forhold til mat for å forbli slanke. Tror de aller færreste har så høy forbrenning at de bare kan spise så mye- og hva de vil uten å legge på seg...

Også er det jo mat over alt da. Her jeg bor er det to kjosker, to butikker og en fastfodd restaurant rett over gata som jeg prøver å lære meg å leve med uten å overspise. jeg har bestemt meg for bare å handle på den ene butikken for å gjøre det litt lettere for meg selv. Å handle på de andre er syndig, og det er et forsett jeg faktisk klarer. Jeg får prøve å sette meg flere mål, det neste er at det skal gå en kg ned før neste overspising. hvis jeg greier det så er jeg vel så å si frisk fra bulimien. Men somregel sprekker jeg da, men håper det blir sjeldnere og sjeldnere.

[mirami]

Nå er jeg ingen ekspert, men tenker som så:

Du skriver at du tror du aldri hadde fått spiseforstyrrelser dersom du ikke hadde hørt om andre som drev med det. Spiseforstyrrelser er vel et symptom på at du sliter psykisk, og du skriver jo også at du har behov for å kontrollere følelslivet og forsvare deg. Så dersom du ikke hadde gjort dette gjennom spiseforstyrrelsen, hadde du kanskje gjort det på annen måte. Kanskje trenger du å lære hvordan du kan kontrollere dette uten bruk av midler som er destruktive for deg selv?

Jeg har ikke anoreksi, og jeg tenker ikke over at normalt tynne jenter sikkert sliter med mat.. (med mindre de er ekstremt tynne og ser ut som de kan ha spiseforstyrrelse) Tror kanskje ditt fokus på dette kommer av at du fokuserer så mye på mat i utgangspunktet?

[Gjest Virrvarr]

Nå er jeg ingen ekspert, men tenker som så:

Du skriver at du tror du aldri hadde fått spiseforstyrrelser dersom du ikke hadde hørt om andre som drev med det. Spiseforstyrrelser er vel et symptom på at du sliter psykisk, og du skriver jo også at du har behov for å kontrollere følelslivet og forsvare deg. Så dersom du ikke hadde gjort dette gjennom spiseforstyrrelsen, hadde du kanskje gjort det på annen måte. Kanskje trenger du å lære hvordan du kan kontrollere dette uten bruk av midler som er destruktive for deg selv?

Jeg har ikke anoreksi, og jeg tenker ikke over at normalt tynne jenter sikkert sliter med mat.. (med mindre de er ekstremt tynne og ser ut som de kan ha spiseforstyrrelse) Tror kanskje ditt fokus på dette kommer av at du fokuserer så mye på mat i utgangspunktet?

Du har nok litt rett i at mine psykiske problemer ville ha uttrykt seg på annet vis enn gjennom spiseforstyrrelser. Fordi jeg sliter med en enorm angst, og må gjøre noe for å dempe angsten Jeg kunne jo havnet på kjøret, blitt alkoholiker, selvskading, blitt mer utagerende fått andre tvangstanker ol. Men så slår det ut på maten -og kanskje er det det beste. Selv om det er destruktivt. Men funker mot angst.

[mirami]

Du har nok litt rett i at mine psykiske problemer ville ha uttrykt seg på annet vis enn gjennom spiseforstyrrelser. Fordi jeg sliter med en enorm angst, og må gjøre noe for å dempe angsten Jeg kunne jo havnet på kjøret, blitt alkoholiker, selvskading, blitt mer utagerende fått andre tvangstanker ol. Men så slår det ut på maten -og kanskje er det det beste. Selv om det er destruktivt. Men funker mot angst.

Selv om spiseforstyrrelse kanskje ser ut som det minst dårlige alternativet akkurat nå, så ville jeg likevel anbefale deg å søke hjelp til å takle angsten på en konstruktiv måte. Spiseforstyrrelser er ikke bra fysisk heller, og kan føre til en rekke andre problemer som skade på spiserøret, kroppen kan få problemer med å ta opp næring, hukommelsessvikt, tap av menstruasjon, skade på skjelettet osv.. Går man veldig mye ned i vekt kan det bli dramatisk!

Det er mange andre som sliter med dette og det finnes god hjelp å få! Det er en vanskelig beslutning å ta, men det går an å bli frisk og få bedre livskvalitet!!