Konfirmasjonstale til ungdom i opposisjon.

[Gjest normalmamma]

Jeg har ikke kommet i gang med å skrive tale enda, det er få uker til konfirmasjonen. Vi har vært i en "diskusjonsfase" over lang tid, konfirmanten er den opposjonelle i søskenflokken. Veldig flink hva angår interessefelt, men utpreget ungdom som nedprioriterer vanlig hverdagstale, lekser, familieting. Det meste blir en kamp, periodevis er det bedre. Jeg har masse skryt jeg vil skrive om, men hva med disse konfliktene, bør de dyttes under teppet i en slik tale, eller finnes det en måte jeg kan ta det med på, som en moral som kan bli tatt opp positivt? Om dere skjønner.

Andre som har utfordrene ungdommer? Sannheten er at jag var slik selv, en periode. Likevel er det fint om dere har noen tips til hvordan hverdagen kan bli mere harmonisk, også fra h*'s side?

[PieLill]

''Jeg har masse skryt jeg vil skrive om, men hva med disse konfliktene, bør de dyttes under teppet i en slik tale, eller finnes det en måte jeg kan ta det med på, som en moral som kan bli tatt opp positivt?''

Konfirmasjonsdagen er ikke dagen for innpakkede anklager og moralisering. Tenk så nedslående for konfirmanten. Litt generell livsvisdom går det an å ta med - om den ikke hinter til ditt og datt.

Det du ikke når fram med i hverdagen av oppdragelse (med umiddelbar effekt), funker ikke på konfirmasjonsdagen heller.

Først og fremst bør talen inneholde skryt og gode ønsker. Litt humor er heller ikke av veien, om den ikke blir for pinlig for konfirmanten.

mvh

[Lillemus]

I konfirmasjonen kommer man ikke med noen moralsk pekefinger foran hele slekta - med mindre du vil at konfirmanten ikke skal snakke til deg på lange tider etter!

Kom med skrytet og trekk frem konfirmantens positive sider og noen morsomme barndomsminner. )

[Sør]

Du skal selvsagt ikke bruke konfirmasjonstalen (!) til å ta opp private emner som hører hjemme nettopp "på privaten".

Ikke bare vil du godt og grundig sørge for at forholdet med ungen blir ødelagt i årevis fremover, men du vil ødelegge dagen ikke bare for ungen men for alle gjestene du setter i forlegenhet.

Skryt, si positive ting, sørg for at det blir en flott dag, og legg "klagesangen" igjen hjemme. Det er ikke dagen for slikt!

Med vennlig hilsen

[Ferskenblomst]

Sliter selv med ei ung frøken som, på mange måter,kjører sitt eget løp. Vi har hatt Mange og lange samtaler om uheldig oppførsel, med påfølgende konsekvenser. Har ikke tenk å trekke det frem spesielt i talen, men kommer til å nevne det. Men kommer ikke til å vinkle det som en "moralpreken" men mer som de "visdomsordene" man man kommer med til slutt.

"Når det er sagt, Per, så skal det ikke feies under en stol at vi av og til kan være veldig uenige om hvordan ting skal være. Det kan være ganske så irriterende, både for oss og deg. Men husk på at når vi vil nekte deg å ........ så er det ikke for å være slemme eller ekle, men fordi vi bryr oss om deg, og ikke vil at noe skal hende deg. Det er en del av det å være foreldre, å si nei, til noe som høres kult eller morsom ut for deg, men som kan høres farlig og risikalbelt for oss...." Eller noe sånt. Og så selvfølgelig avslutte med at man vil hjelpe til med valg i livet bla bla bla...

Man må selvfølgelig trå litt varsomt, så det ikke blir pinlig for konfirmanten, men mener at man ikke trenger å feie under en stol at man innimellom er ganske uenig.

[Gjest såret enda over det]

Du skal selvsagt ikke bruke konfirmasjonstalen (!) til å ta opp private emner som hører hjemme nettopp "på privaten".

Ikke bare vil du godt og grundig sørge for at forholdet med ungen blir ødelagt i årevis fremover, men du vil ødelegge dagen ikke bare for ungen men for alle gjestene du setter i forlegenhet.

Skryt, si positive ting, sørg for at det blir en flott dag, og legg "klagesangen" igjen hjemme. Det er ikke dagen for slikt!

Med vennlig hilsen

''Du skal selvsagt ikke bruke konfirmasjonstalen (!) til å ta opp private emner som hører hjemme nettopp "på privaten".''

Litt på siden selvsagt, men nettopp det gjorde min "kjære" mor i bryllupssangen sin til meg ... Kan tro det var festlig... Hun prøvde altså å sverte meg ovenfor min manns familie.

[Elis31]

Kanskje du heller kan si noe om hva du ønsker for fremtiden hans?

Som en konfliktpsykolog sier: Jeg kritiserer ikke, jeg ber om det jeg ønsker"

http://www.janatleandersen.com/pop_rules.htm

[Gjest normalmamma]

Sliter selv med ei ung frøken som, på mange måter,kjører sitt eget løp. Vi har hatt Mange og lange samtaler om uheldig oppførsel, med påfølgende konsekvenser. Har ikke tenk å trekke det frem spesielt i talen, men kommer til å nevne det. Men kommer ikke til å vinkle det som en "moralpreken" men mer som de "visdomsordene" man man kommer med til slutt.

"Når det er sagt, Per, så skal det ikke feies under en stol at vi av og til kan være veldig uenige om hvordan ting skal være. Det kan være ganske så irriterende, både for oss og deg. Men husk på at når vi vil nekte deg å ........ så er det ikke for å være slemme eller ekle, men fordi vi bryr oss om deg, og ikke vil at noe skal hende deg. Det er en del av det å være foreldre, å si nei, til noe som høres kult eller morsom ut for deg, men som kan høres farlig og risikalbelt for oss...." Eller noe sånt. Og så selvfølgelig avslutte med at man vil hjelpe til med valg i livet bla bla bla...

Man må selvfølgelig trå litt varsomt, så det ikke blir pinlig for konfirmanten, men mener at man ikke trenger å feie under en stol at man innimellom er ganske uenig.

Det var ikke enkelt å få frem hva jeg mente med moral, men du forstod det heldigvis. Det er akkurat slik jeg tenker. Noe mellom linjene som jeg vet at konfirmanten forstår. Men som ikke på noen måte kan sette h* i dårlig lys ovenfor de andre. Selvsagt.

[bustebeisa]

Skjønner hva du mener med spørsmålet ditt. Og jeg forstår hvorfor du ønsker å si noe om de sidene også.

For meg ble det viktigst å frem de positive sidene. Samtidig som jeg ikke ønsket å farge alt rosenrødt. Så der kom det inn litt humor. Ikke på bekostning av, men et lite internt smil, som konfirmanten skjønte, mens de andre bare så det morsomme. :-)

Av alt jeg har fått høre av negative ting i ettertid, har hvertfall aldri dette vært noe tema. :-)

[Gjest normalmamma]

Skjønner hva du mener med spørsmålet ditt. Og jeg forstår hvorfor du ønsker å si noe om de sidene også.

For meg ble det viktigst å frem de positive sidene. Samtidig som jeg ikke ønsket å farge alt rosenrødt. Så der kom det inn litt humor. Ikke på bekostning av, men et lite internt smil, som konfirmanten skjønte, mens de andre bare så det morsomme. :-)

Av alt jeg har fått høre av negative ting i ettertid, har hvertfall aldri dette vært noe tema. :-)

Det var godt å høre Akkurat slik jeg tenker. Føler det blir feil å _bare_ ta alt det positive frem, da vil det høres særdeles rosenrødt ut, for h' er en fantastisk ungdom på alle andre måter, og flink til det h* VIL Jeg tenker mer for å balansere, slik at h* oppfatter at det er med i "betraktningen", og - ja, jeg er glad du forstår hva jeg mener.

[Gjest normalmamma]

''Du skal selvsagt ikke bruke konfirmasjonstalen (!) til å ta opp private emner som hører hjemme nettopp "på privaten".''

Litt på siden selvsagt, men nettopp det gjorde min "kjære" mor i bryllupssangen sin til meg ... Kan tro det var festlig... Hun prøvde altså å sverte meg ovenfor min manns familie.

Det var trist å høre.

Det er _ikke_ noe slikt jeg tenker.

Håper din manns familie støtter deg og har lært deg å kjenne slik du er.

[zellica]

Ta opp hyggelige, positive, morsomme ting og hendelser i talen din. Ikke bruk talen til å komme med en skjult moraliserende finger.

Dette er ikke dagen for slikt.

[Gjest prust]

Denne sangen ble skrevet til en konfirmant som var temmelig opprørsk og som hadde mange konfrontasjoner med mor i tiden rundt konfirmasjonen:

http://www.ordtak.no/teksthjelp.php?v=sitat&teksthjelp=eksempler

Jeg er enig med den som skrev at en ikke bør si noe særlig om det vanskelige i talen, men en kan kanskje heller smette inn noe litt internt på en humoristisk måte som viser at det ligger mer her enn bare det som sies direkte.

Lykke til med tale og med konfirmant!

[Gjest såret over det enda]

Det var trist å høre.

Det er _ikke_ noe slikt jeg tenker.

Håper din manns familie støtter deg og har lært deg å kjenne slik du er.

Ja, de kjenner meg heldigvis som jeg er og jeg vet at de setter pris på meg. Og jeg har heldigvis også venner.

I det huset jeg kommer fra/vokste opp var folk gale...

Lurer på om det er noe ondt i det huset. Noe fra en annen dimensjon som vi/de ikke kan rå over.?

[laban]

Ja, de kjenner meg heldigvis som jeg er og jeg vet at de setter pris på meg. Og jeg har heldigvis også venner.

I det huset jeg kommer fra/vokste opp var folk gale...

Lurer på om det er noe ondt i det huset. Noe fra en annen dimensjon som vi/de ikke kan rå over.?

''Lurer på om det er noe ondt i det huset. Noe fra en annen dimensjon som vi/de ikke kan rå over?''

Generelt tror jeg nok man skal lete hos beboerne, ikke i huset.

Men den som har opplevd mye vondt på et bestemt sted, kan selvfølgelig føle det som om selve stedet har noe negativt over seg, selv om det ikke er noen mennesker der. Sånt har med erindringene våre å gjøre

tror

[Gjest Hulderen]

Sliter selv med ei ung frøken som, på mange måter,kjører sitt eget løp. Vi har hatt Mange og lange samtaler om uheldig oppførsel, med påfølgende konsekvenser. Har ikke tenk å trekke det frem spesielt i talen, men kommer til å nevne det. Men kommer ikke til å vinkle det som en "moralpreken" men mer som de "visdomsordene" man man kommer med til slutt.

"Når det er sagt, Per, så skal det ikke feies under en stol at vi av og til kan være veldig uenige om hvordan ting skal være. Det kan være ganske så irriterende, både for oss og deg. Men husk på at når vi vil nekte deg å ........ så er det ikke for å være slemme eller ekle, men fordi vi bryr oss om deg, og ikke vil at noe skal hende deg. Det er en del av det å være foreldre, å si nei, til noe som høres kult eller morsom ut for deg, men som kan høres farlig og risikalbelt for oss...." Eller noe sånt. Og så selvfølgelig avslutte med at man vil hjelpe til med valg i livet bla bla bla...

Man må selvfølgelig trå litt varsomt, så det ikke blir pinlig for konfirmanten, men mener at man ikke trenger å feie under en stol at man innimellom er ganske uenig.

Det er godt du ikke ønsker å gjøre talen pinlig. Men den avlutningen der tror jeg blir det. Jeg ser for meg en rødmende konfimant som stirrer stivt ned i bordet, mns en pinlig stemning brer seg i rommet.

[Gjest Ex-fjortis]

Jeg hadde et relativt anstrengt forhold til mitt opphav rundt konfirmasjonstider. Talen fra disse var likevel full av ros, skryt og godord, og jeg husker godt at det eneste jeg tenkte var "hvor faen kommer dette fra - hverdagen er jo bare full av kjefting, krangling og bråk hele tiden, og så står den dusten der og sier jeg er snill, flink og grei". For meg ble det bare falskt og dumt.

[Angustia]

''Jeg har masse skryt jeg vil skrive om, men hva med disse konfliktene, bør de dyttes under teppet i en slik tale, eller finnes det en måte jeg kan ta det med på, som en moral som kan bli tatt opp positivt?''

Skjønner hva du tenker (tror jeg), men unngå moralisering på en dag som denne.

Ikke unaturlig å ta det opp, men vinkle det positivt ala "Du har i løpet av de siste årene vist deg som en ung mann / dame med bestemte meininger. Dette faller ikke alltid i god jord hos opphavet, men det kommer godt med seinere i livet osv, osv" Alt ettersom det passer.

Dette har du "sjekk på", lykke til :-)

[PieLill]

Det var ikke enkelt å få frem hva jeg mente med moral, men du forstod det heldigvis. Det er akkurat slik jeg tenker. Noe mellom linjene som jeg vet at konfirmanten forstår. Men som ikke på noen måte kan sette h* i dårlig lys ovenfor de andre. Selvsagt.

Samme hvordan du pakker inn en moralpreken kommer konfirmanten til å pakke den ut og ta den for det den er, en moralpreken. En stor del av gjestene vil også fint klare å lese mellom linsjene.

Spar oppdragelsen til en annen dag. Hold en konfirmasjonstale som er hyggelig og ikke ødelegges av misfornøyde stikk. Du har 364 andre dager i åre til å uttrykke din misnøye.

mvh

[PieLill]

Sliter selv med ei ung frøken som, på mange måter,kjører sitt eget løp. Vi har hatt Mange og lange samtaler om uheldig oppførsel, med påfølgende konsekvenser. Har ikke tenk å trekke det frem spesielt i talen, men kommer til å nevne det. Men kommer ikke til å vinkle det som en "moralpreken" men mer som de "visdomsordene" man man kommer med til slutt.

"Når det er sagt, Per, så skal det ikke feies under en stol at vi av og til kan være veldig uenige om hvordan ting skal være. Det kan være ganske så irriterende, både for oss og deg. Men husk på at når vi vil nekte deg å ........ så er det ikke for å være slemme eller ekle, men fordi vi bryr oss om deg, og ikke vil at noe skal hende deg. Det er en del av det å være foreldre, å si nei, til noe som høres kult eller morsom ut for deg, men som kan høres farlig og risikalbelt for oss...." Eller noe sånt. Og så selvfølgelig avslutte med at man vil hjelpe til med valg i livet bla bla bla...

Man må selvfølgelig trå litt varsomt, så det ikke blir pinlig for konfirmanten, men mener at man ikke trenger å feie under en stol at man innimellom er ganske uenig.

Innpakkede moralvisdomsord gjør omtrent samme nyttet som rene moralprekener.

Forstår ikke helt hvorfor du vil ta sjansen på å ødelegge gleden for konfirmanten på denne måten.

La dette være en dag da du er _helt_ fornøyd.

mvh