Sliter sosialt- NHD

[DoleMari]

Jeg har bestandig hatt angst i sosiale sammenhenger hvor det er folk jeg ikke kjenner, f.eks. i bryllup og bursdager hvor det er mange mennesker. Men jeg har klart å gjennomføre det. Uten at jeg har kost meg noe særlig, men har vært glad for det etterpå at jeg dro.

De siste årene, spesielt etter at jeg fikk samboer har jeg unngått det mer. Føler meg helt ute av trening. Jeg er livredd for å møte samboers venner og ektefeller. De har høy utdanning, noe ikke jeg og min samboer har og jeg føler meg mindreverdig pga. det. Da alle venner og min familie også har høy utdanning, føler meg meg veldig mindreverdig!

Nå skal vi i bryllup i en annen del av Norge hvor samboer er fra, og jeg vil bli med. Samtidig gruer jeg meg til det sosiale. Jeg klarer ikke å være meg selv og blir helt låst og anspent!! Vet ikke hva jeg skal snakke om å ikke kan snakke om. Jeg er vanligvis en veldig åpen person og er redd jeg kan bli FOR åpen og stille andre for personlige spørsmål fordi jeg er veldig interessert i andre mennesker.

Bør jeg heller la være å bli med for å ikke drite meg og samboeren ut ? Han forstår ikke problemet mitt og er ingen støtte for meg. Han vet ikke hvordan han skal svare når jeg snakker med han om det, så han sier bare at jeg får velge selv om jeg vil være med. Jeg er en veldig hyggelig og snill person, det har jeg ofte hørt. Men er allikevel redd jeg skal ødelegge bryllupet dems bare ved at jeg er der..... sykt??

I tillegg har jeg i det siste drukket litt for mye i sånne settinger, og da blir jeg mer avslappet, på ingen måte ufin og dritings, men full. Og desto dårligere dagen derpå fordi jeg får så mye nerver og angst dagen derpå, og det er nesten ikke til å holde ut..jeg bør vel avstå helt fra alkohol også?

Please, gi meg noen tips!!

[EnolaGay]

Avstå fra alkohol! Uansett hva som skjer gæli i slike settinger, så er det kun EN ting som er mer ødeleggende og mer pinlig enn alt annet. Og det er den som blir fullest og dummest..

Forøvrig, resten av tankene dine er kun det. Tanker. Du lar dine egne tanker rive deg ned. Og gir deg selv en så stor plass i andres liv, at du innbilder deg at de bruker tida si på å latterliggjøre og se ned på deg. Om du er så ubetydelig i deres verden som du innbilder deg, så vil de ikke engang legge merke til om du er på festen!

Ingen kan gi deg den tryggheten du ønsker deg. Den må komme fra deg selv.

Jeg er ikke spesielt morsom i virkeligheten, ganske kjedelig flat, uutdannet husmor som sitter edru i en krok. Men jeg lar ikke det stoppe meg fra å kose meg med å se på folk, både de fancy og de dumme. Nyte stemningen, føle meg fin på håret og i tøyet eller andre ting. Som oftest er det minst en potteplante til på sånne fester. Og vi finner gjerne hverandre! ;0)

Gå på festen. Og ikke tenk så mye!

[Gjest potteplante2]

Avstå fra alkohol! Uansett hva som skjer gæli i slike settinger, så er det kun EN ting som er mer ødeleggende og mer pinlig enn alt annet. Og det er den som blir fullest og dummest..

Forøvrig, resten av tankene dine er kun det. Tanker. Du lar dine egne tanker rive deg ned. Og gir deg selv en så stor plass i andres liv, at du innbilder deg at de bruker tida si på å latterliggjøre og se ned på deg. Om du er så ubetydelig i deres verden som du innbilder deg, så vil de ikke engang legge merke til om du er på festen!

Ingen kan gi deg den tryggheten du ønsker deg. Den må komme fra deg selv.

Jeg er ikke spesielt morsom i virkeligheten, ganske kjedelig flat, uutdannet husmor som sitter edru i en krok. Men jeg lar ikke det stoppe meg fra å kose meg med å se på folk, både de fancy og de dumme. Nyte stemningen, føle meg fin på håret og i tøyet eller andre ting. Som oftest er det minst en potteplante til på sånne fester. Og vi finner gjerne hverandre! ;0)

Gå på festen. Og ikke tenk så mye!

For et fint svar, EnolaGay! )

[Gjest visualiser!!!]

Du må øve på å bli rundt i kantene, sånn behagelig sosialt intelligent. Du har det helt sikkert i deg.

Se for deg hvordan du vil være. Du vil sikkert være rolig, blid, trygg inni deg, imøtekommende, smilende, vite hva du skal si, la andre få plass til å si sitt, og så følge opp med et passende og behagelig spørsmål eller fortelle noe. I en fin og naturlig rytme. Se for deg dette, og husk følelsen inni deg. Gjør dette så ofte du bare kan.

Så øver du deg på naturlige samtaler, uten å bli for grenseoverskridende. Øv på balansen mellom deg og samtalepartneren, det skal være likt. Øv på å si passende ting og stille passende spørsmål. Samtidig som du går inn i den gode, positive og trygge tilstanden som du har øvet på, hvor du føler deg kompetent, trygg, nysgjerrig, balansert og delikat.

Trenger du litt input til hvordan en god samtale foregår, så tjuvlytt på andre som småprater, enten det er på tv, på bussen eller på jobb.

Du skal bare greie det i noen få timer, det går kjempefint, etterpå kan du være stolt og lettet over hvor utrolig bra det gikk, og vite at du har fått en god sosial opplevelse og forbedret din sosiale kompetanse.

[Bella Dotte]

Du må øve på å bli rundt i kantene, sånn behagelig sosialt intelligent. Du har det helt sikkert i deg.

Se for deg hvordan du vil være. Du vil sikkert være rolig, blid, trygg inni deg, imøtekommende, smilende, vite hva du skal si, la andre få plass til å si sitt, og så følge opp med et passende og behagelig spørsmål eller fortelle noe. I en fin og naturlig rytme. Se for deg dette, og husk følelsen inni deg. Gjør dette så ofte du bare kan.

Så øver du deg på naturlige samtaler, uten å bli for grenseoverskridende. Øv på balansen mellom deg og samtalepartneren, det skal være likt. Øv på å si passende ting og stille passende spørsmål. Samtidig som du går inn i den gode, positive og trygge tilstanden som du har øvet på, hvor du føler deg kompetent, trygg, nysgjerrig, balansert og delikat.

Trenger du litt input til hvordan en god samtale foregår, så tjuvlytt på andre som småprater, enten det er på tv, på bussen eller på jobb.

Du skal bare greie det i noen få timer, det går kjempefint, etterpå kan du være stolt og lettet over hvor utrolig bra det gikk, og vite at du har fått en god sosial opplevelse og forbedret din sosiale kompetanse.

Jeg gjør noe veldig lignende det du beskriver, og det er effektivt! Men jeg hadde ikke klart det uten parallell oppfølging av psykolog el, og jeg leser en god del om emnet, diskuterer på nettet og IRL, og har deltatt i selvhjelpsgruppe. Jeg har diagnose Asperger, så jeg måtte få dette inn med teskjeer, og trygges litt ekstra. Men det er en spennende prosess og tilværelsen er blitt både mer givende og mindre angstfylt. :-)

[Gjest visualiser!!!]

Jeg gjør noe veldig lignende det du beskriver, og det er effektivt! Men jeg hadde ikke klart det uten parallell oppfølging av psykolog el, og jeg leser en god del om emnet, diskuterer på nettet og IRL, og har deltatt i selvhjelpsgruppe. Jeg har diagnose Asperger, så jeg måtte få dette inn med teskjeer, og trygges litt ekstra. Men det er en spennende prosess og tilværelsen er blitt både mer givende og mindre angstfylt. :-)

Så bra! Da virker det både på AS og vi andre som "bare" er sosialt skadet