Er så redd for å bli avvist.........

[Gjest Vil ha ett bedre liv....]

For å gjøre en lang historie kort er jeg en voksen dame som har hatt en del utfordringer i livet mitt fra barndommen av. Ligger en del svik, avvisning og mangel på å bli sett som har satt dype spor i meg. Mine foreldre har aldri innrømmet feil for sin forsømmelse og tenker at de aldri vil gjøre det. Ofte er det min "feil" og de stenger meg ute hvis jeg sier noe de ikke vil høre. Har også vært frustrert fordi fraværelsen har fungt mine barn, slik at de som besteforeldre har hatt mangel på interesse for barnebarna sine. For to år siden sa jeg fra om hvordan dette føltes for meg som datter. De tok det ikke til seg og avstanden ble et faktum der de ikke har forsøkt på noen kontakt på disse to årene. Dette har preget meg svært mye og har hatt lange perioden med depresjoner. Barna mine lider fordi vi ikke er på talefot og har lenge tenkt at jeg ville gjøre noe med det for barnas skyld. Å i kveld sendte jeg en mail til min mor der jeg sier:

"Det er ikke lett å skrive, men det har gått så lang tid og livet går så altfor fort. Avstanden er stor og det føles ikke godt eller riktig. Kanskje er det en tanke å se fremover i livet, av det som er igjen og legge bort fortidens anklager og uenigheter. Er det en ide? Slik føler jeg det"

Etter jeg sendte denne mailen fikk jeg en kraftig urofølelse i magen, klarte ikke konsentrere meg eller nyte fredagskvelden. Prøver å sortere følelsene mine og kommer frem til at jeg er livredd for en ny avvisning og at jeg føler meg ekstremt sårbar igjen.

[bibben]

Jeg synes det du skriver er flott og godt formulert!

Jeg kan forstå ditt ønske om å komme videre i løypa og kanskje sparke litt jord over stridsøksen. Det er ikke alltid det kommer noe godt ut av konfrontasjoner eller stillingskrig. Her er det også barn å ta hensyn til.

Men tror du de vil klare å "snu på flisa" og vende godsiden og godviljen til? Hvis de klarer å være pragmatiske og tenke litt "praktisk" og stort på det, så kan det jo fungere.

Selv er jeg tilhenger av å gjøre "fortvilte miner" til slett spill i de situasjonene som jeg ikke kommer utenom og som har stor betydning for mitt daglige liv. Derfor biter jeg mye i meg...ikke minst for barna i familien. Det har sin pris, det vet jeg...og jeg er smertelig klar over at det kan skape uhelse...

Vel, det er jo du som vet hvordan dette er i din familie, men jeg ville nå bare si at jeg synes du skrev et godt brev til foreldrene dine.

Lykke til fra

[Gjest Annve]

Jeg synes det var veldig fint skrevet, og jeg håper du får respons på mailen din.

Jeg håper også at dere kan få kontakt igjen,både for deg og barna dine sin skyld.

Det jeg tenker litt på er hvordan det vil bli for deg når dere begynner å omgås igjen. Jeg tror ikke det er mulig å forandre dine foreldre, og de vil antageligvis være som de alltid har vært, og du vil kanskje føle deg såret igjen.

Om du klarer å få et forhold til de og godta at de har en del mangler og spise noen kameler. Tro meg jeg må ha en dyrehage i magen, så kan du tross alt få mye positivt ut av relasjonen med dem.

[Gjest duken]

Det var fint skrevet av deg, og du viste med det at du rakk ut en hånd til dem.

Vil de ikke ta den, så får du bare tenke at det er et eller annet galt i hodet på dem.

Da vet du med deg selv at du har prøvd, og mer kan du da ikke gjøre. Det er dine foreldre som til syvende og sist taper på dette her. Som de reder nå, ligger de også om noen år.

[Gjest Vil ha ett bedre liv....]

Det var fint skrevet av deg, og du viste med det at du rakk ut en hånd til dem.

Vil de ikke ta den, så får du bare tenke at det er et eller annet galt i hodet på dem.

Da vet du med deg selv at du har prøvd, og mer kan du da ikke gjøre. Det er dine foreldre som til syvende og sist taper på dette her. Som de reder nå, ligger de også om noen år.

Tusen takk for støtten og hyggelige tilbakemeldinger fra dere som har svart meg. Det varmer og tenker dette handler om å balansere rett hvis kontakten skulle gjennoppstå. Imidlertid har jeg ennå ikke fått svar på min mail, men både håper og ønsker at det skal skje.

Ha en fin kveld