Er så redd for å bli avvist.........

[Gjest Vil ha ett bedre liv....]

For å gjøre en lang historie kort er jeg en voksen dame som har hatt en del utfordringer i livet mitt fra barndommen av. Ligger en del svik, avvisning og mangel på å bli sett som har satt dype spor i meg. Mine foreldre har aldri innrømmet feil for sin forsømmelse og tenker at de aldri vil gjøre det. Ofte er det min "feil" og de stenger meg ute hvis jeg sier noe de ikke vil høre. Har også vært frustrert fordi fraværelsen har fungt mine barn, slik at de som besteforeldre har hatt mangel på interesse for barnebarna sine. For to år siden sa jeg fra om hvordan dette føltes for meg som datter. De tok det ikke til seg og avstanden ble et faktum der de ikke har forsøkt på noen kontakt på disse to årene. Dette har preget meg svært mye og har hatt lange perioden med depresjoner. Barna mine lider fordi vi ikke er på talefot og har lenge tenkt at jeg ville gjøre noe med det for barnas skyld. Å i kveld sendte jeg en mail til min mor der jeg sier:

"Det er ikke lett å skrive, men det har gått så lang tid og livet går så altfor fort. Avstanden er stor og det føles ikke godt eller riktig. Kanskje er det en tanke å se fremover i livet, av det som er igjen og legge bort fortidens anklager og uenigheter. Er det en ide? Slik føler jeg det"

Etter jeg sendte denne mailen fikk jeg en kraftig urofølelse i magen, klarte ikke konsentrere meg eller nyte fredagskvelden. Prøver å sortere følelsene mine og kommer frem til at jeg er livredd for en ny avvisning og at jeg føler meg ekstremt sårbar igjen.

Noen som kan komme med noen oppklarende tanker til meg om hvordan jeg bør forholde meg nå hvis jeg blir avvist igjen?