syk samboer

[veien å gå]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte,men er for tiden ganske usikker på hva jeg skal gjøre,og ønsker gode råd. Innlegget blir litt langt for å få med helheten. Jeg og samboeren min har vert samboere i 10 år. I starten hadde vi et fantastisk liv sammen på alle måter. Men så begynte det å skje forandringer. Han drakk mye en periode,smugdrakk i ukene,men det er nå over heldigvis. Men de 3 siste åra har han hatt store psykiske forandringer. Det startet i det småe,men for å ikke gjøre innlegget for langt forteller jeg bare om nåtidens situasjon. Nå isolerer han seg,stenger seg inne på et rom,sover opp mot 24 timer når han har fri fra jobb.Når han er våken ser han bare på TV og spiller data. Han har vert mye spydig,både med meg og ungene. Mine barn er han ikke far til,så de er borte annen hver helg,og i ferier av og til. Da pleier det å være normalt at man gjør ting sammen,men han bare sover og drikker,og spiller data. Han sier selv at livet er grusomt,og han skjønner ikke meningen med livet. Jeg har fått han til lege,og vi venter nå på psykriatisk hjelp. Jeg gjør mye på egenhånd,går ut med venner,og andre ting som jeg ønsker å gjøre. Men altid alene. Jeg fikk egentlig litt nok og har vert litt nedenfor pga situasjonen lenge,men har holdt meg fast på at hjelpen ikke er langt unna. Men nå merker jeg at jeg har veldig lite igjen å jobbe med,når det gjelder meg selv. Jeg har gitt så mye for den mannen oppover,og levd på hans primisser,og tatt ansvar for hans tilstand. Men nå føler jeg motet er på bånn,ikke har vi noe sexliv heller. Han har ikke rørt meg på 2 år,og før den tid skjedde det sjeldnere og sjeldnere. Han sier han føler seg utilpass med sex,han har problemer med å få den opp..... Jeg for min del er veldig glad i sex,og begynner å få endragning,eller hatt det lenge,med å være utro. Jeg har ikke vert utro,men nå tror jeg ikke at jeg klarer mer. Jeg har ikke problemer med å finne meg noen å ha sex med,men har hatt for stor respekt ovenfor han til å ville gjøre det,men det har nesten hendt et par ganger. Det har jeg også fortalt til han. Jeg s aogså at jeg bare er et menneske med behov for nærheten sexen gir. Etter mye prat,og da jeg truet med å gå fra han sist vi pratet sa han at han skulle prøve å skjerpe seg(noe han har gjort,men også mangen ganger før). Han har begynt å være litt mer med oss en så lenge,men ikke ved det sosiale utenfor huset,gjort litt ting inne. Men ikke nærhet eller sex.....Jeg føler vi er mer venner en kjærester,og jeg savner det så dypt. Vennene mine vil jo at jeg skal gå i fra han,de ser jo hans psykiske tilstand,og mangen vet at vi ikke har sex eller deler rom lengre. Jeg er ung enda,og føler dette er en del av livet mitt som blir frarøvet meg. jeg er 35 år gammel. Han er 40. Så spørsmålet mitt er,er ikke dette en gylden grunn egentlig til å være utro? Jeg har prøvd i så mangen år nå,vert trofast,stått ved hans side og støttet opp på så mangen måter. Han sa også sist at skulle jeg klare å drite på draget,så gjør det,men hold kjeft om det.Jeg vet det krevde mye av han og si det.Men jeg følte en lettelse. Og jeg trenger det. Jeg føler jeg er komemt til en fase der jeg må slutte å bry meg,og tenke litt på mine egne behov,jeg elsker den mannen,det er derfor jeg enda er her. Jeg vet det er sykdommen han som snakker. Men jeg vil stå like fast ved hans side og støtte han,om jeg hadde vert utro av og til. Vi vet jo heller ikke om hjelpen vil virke. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut i forholdet,som mangen sier,du har forandret deg,det virker som du forbereder deg mentalt på å gå. Men jeg er redd for å gå. Jeg er redd han skal ta sitt eget liv,og han reaksjon,og om han vil bli sykere etetrpå. Jeg vet at jeg er veldig glad i han,og er redd for å miste den trygge tilværelsen for både meg og barna. Har noen gode råd. Synes dere det er feigt av meg å ha noen sidesprang,når situasjonen er slik den er,og det er gått 2 år siden jeg hadde sex tidligere? Mengen sier det kansje finnes hjelpemidler,men det skaper ikke den nærheten man søker. Hva mener dere?

[frosken]

''Synes dere det er feigt av meg å ha noen sidesprang,når situasjonen er slik den er,og det er gått 2 år siden jeg hadde sex tidligere?''

Ja, jeg synes det vil være en kjip ting å gjøre mot ham.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Han er alvorlig psykisk syk og/eller har et alvorlig rusproblem. Begge deler finnes det god hjelp for dersom vedkommende virkelig ønsker hjelp. Dvs om han ønsker å ta på seg de belastninger som kreves i en behandling.

2. Om du skal ha sex med en annen eller ikke, er det ingen andre som kan råde deg til eller fra. Det er kun ditt eget valg. Fordelene og ulempene er åpenbare. Om du velger å gjøre det, må du i hvert fall vite med deg selv at du grier å holde det helt for deg selv uten å dele det med noen annen.

[PieLill]

Lindring eller løsning.

Ikke rart at du kjenner du trenger noe som hjelper deg _nå_. Du har holdt ut mye og lenge. Det står det stor respekt av.

Hva er ditt langsiktige mål? Har du gitt opp forholdet og startet en prosess/ser deg om etter en mulighet for å bryte ut på en mest mulig skånsom måte for alle parter?

Eller ønsker du å stable forholdet på beina igjen om han får hjelp og får orden på livet sitt igjen?

Sidesprang er en kortsiktig løsning som kan få langsiktige konsekvenser man har lite eller ingen kontroll på, både i forhold til medmennesker og egne følelser.

Du må selv svare på om behovet for umiddelbar lindring er så stort at det er verdt risikoen mhp hva du ønsker å oppnå på lang sikt.

Fra hans ståsted er det selvsagt ønskelig at du avstår fra sidesprang og enten tar et brudd i 'rett rekkefølge' eller satser på at han blir bedre.

Ønsker dere begge det beste.

mvh

[Gjest myerrat]

Utroskap er ikke akseptabelt uansett situasjon. Hvis du blir rammet av depresjoner, er det greit at han treffer andre damer? Det er lov å tenke selv.

[Gjest Kayia]

Hm. Det er neppe utroskap som løser situasjonen du beskriver. Dersom mannen din ikke viser snarlig vilje til å ta tak i problemene sine ville jeg rådet deg til å vurdere hele forholdet. Det er ikke ok hverken for deg eller ungene å ha det sånn år etter år.

[veien å gå]

Hm. Det er neppe utroskap som løser situasjonen du beskriver. Dersom mannen din ikke viser snarlig vilje til å ta tak i problemene sine ville jeg rådet deg til å vurdere hele forholdet. Det er ikke ok hverken for deg eller ungene å ha det sånn år etter år.

Som jeg skriver,så er hjelpen vi venter siste utvei. For jeg orker egentlig ikke mer. Vi står på venteliste i norges velferdsamfun,og før legen endelig tok det alvorligt nok,så har det bare gått så lang tid. Og ventelisten for å få hjelp var ikke korterere den heller. Nei det er ikke lett å se en så fantastisk mann falle ned på den måten. Som Nils skriver også her at han kan ha et alvorligt rusproblem,jo tanken har streifet meg,men jeg kan ikke påstå at han bruker dop,så lenge jeg aldri har sett han har tatt noe annet en alkohol.

Nå håper jeg bare at hjelpen kommer fort,slik at jeg selv kan få et svar om dette er noe som vil bli bedre,eller om det er noe som aldri vil bli bra. Som jeg sier,jeg vil ikke helt gi slipp før jeg vet at alt er prøvd. Da angrer jeg ikke etterpå. Som en annen sier om man havner i en depresjon for en periode,dette er nok mer alvorligt en en periode. Dette er snakk om årevis,og en årvis kamp med leger for å bli trodd,for han er flink å snakke for seg,og skuffe det under en dør når han er hos legen. Til slutt måtte jeg ta turen til hans fastlege å fortelle hvordan han var,og hvor stygg han var med seg selv. Han er ikke voldelig,men han kan være spydig og be oss gå vekk,fordi han bare vil være i fred og isolere seg.

Men kansje jeg skulle fått hjelp for å skjønne dette selv,jeg vet ikke,men jo jeg kan ligge å gråte natt etter natt av fortvilelse i forhold til han.

[Gjest Nickløsheletida]

''Synes dere det er feigt av meg å ha noen sidesprang,når situasjonen er slik den er,og det er gått 2 år siden jeg hadde sex tidligere?''

Ja, jeg synes det vil være en kjip ting å gjøre mot ham.

Leste du dette?

''Han sier han føler seg utilpass med sex,han har problemer med å få den opp.''

Han er utilpass med sex. De har ikke hatt sex på 2 år.

Det er greit at at han tar valget om ikke å ha sex for egen del, men er det greit at han også skal ta det valget for hennes del?

[veien å gå]

Hm. Det er neppe utroskap som løser situasjonen du beskriver. Dersom mannen din ikke viser snarlig vilje til å ta tak i problemene sine ville jeg rådet deg til å vurdere hele forholdet. Det er ikke ok hverken for deg eller ungene å ha det sånn år etter år.

Noen som vet hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp til å snakke om disse problemene,eventuelt fagpersoner som kan råde meg hva jeg skal gjøre,med oppfølging??

[frosken]

Leste du dette?

''Han sier han føler seg utilpass med sex,han har problemer med å få den opp.''

Han er utilpass med sex. De har ikke hatt sex på 2 år.

Det er greit at at han tar valget om ikke å ha sex for egen del, men er det greit at han også skal ta det valget for hennes del?

Ja, jeg leste alt hun skrev.

Etter min oppfatning er det uansett kjipt å være utro mot sin partner.

[veien å gå]

Hm. Det er neppe utroskap som løser situasjonen du beskriver. Dersom mannen din ikke viser snarlig vilje til å ta tak i problemene sine ville jeg rådet deg til å vurdere hele forholdet. Det er ikke ok hverken for deg eller ungene å ha det sånn år etter år.

Self hadde jeg blitt såret om han hadde et sidesprang,men om jeg ikke taklet sex,og det hadde vert over så lang tid. Hadde jeg faktisk tilatt det. Og det samme nå,om det er noe som må til for at han skal finne ut av seg selv,så hadde jeg godtatt det. Men ville ikke vist om det

[Gjest Nickløsheletida]

Ja, jeg leste alt hun skrev.

Etter min oppfatning er det uansett kjipt å være utro mot sin partner.

''Etter min oppfatning er det uansett kjipt å være utro mot sin partner''

Tja, er vanligvis enig.

I noen tilfeller er det forståelig. Jeg synes dette er et slikt tilfelle.

Det riktigste hadde vært å gå ut av forholdet, men det er ikke sikkert det hadde vært det beste for hennes psyke samboer ?

[frosken]

''Etter min oppfatning er det uansett kjipt å være utro mot sin partner''

Tja, er vanligvis enig.

I noen tilfeller er det forståelig. Jeg synes dette er et slikt tilfelle.

Det riktigste hadde vært å gå ut av forholdet, men det er ikke sikkert det hadde vært det beste for hennes psyke samboer ?

''I noen tilfeller er det forståelig. Jeg synes dette er et slikt tilfelle. Det riktigste hadde vært å gå ut av forholdet, men det er ikke sikkert det hadde vært det beste for hennes psyke samboer ?

''

Jeg har ingen tro på at det vil komme noe konstruktivt ut av utroskap i en slik situasjon; jeg tror forøvrig heller ikke det kommer noe godt ut av om hun forblir i samboerskapet "mot sin vilje". Etter min mening bør hun ta et valg mht om hun vil avvente situasjonen inntil han kommer i behandling og se om positive endringer inntreffer eller om hun ikke ønsker å være i et forhold med denne mannen.

[Gjest Nickløsheletida]

''I noen tilfeller er det forståelig. Jeg synes dette er et slikt tilfelle. Det riktigste hadde vært å gå ut av forholdet, men det er ikke sikkert det hadde vært det beste for hennes psyke samboer ?

''

Jeg har ingen tro på at det vil komme noe konstruktivt ut av utroskap i en slik situasjon; jeg tror forøvrig heller ikke det kommer noe godt ut av om hun forblir i samboerskapet "mot sin vilje". Etter min mening bør hun ta et valg mht om hun vil avvente situasjonen inntil han kommer i behandling og se om positive endringer inntreffer eller om hun ikke ønsker å være i et forhold med denne mannen.

''Jeg har ingen tro på at det vil komme noe konstruktivt ut av utroskap i en slik situasjon''

Det er jeg enig i, men reagerer likevel på at du synes det er kjipt mot han, sett i lys av denne handlingen og uttalelsen:

''Han har ikke rørt meg på 2 år,og før den tid skjedde det sjeldnere og sjeldnere. Han sier han føler seg utilpass med sex''

Det er en ganske brutal uttalelse og må føles veldig sårende, så jeg synes ikke det blir riktig og si at utroskap er en kjip handling mot han, så lenge han selv velger bort sex og berøring.

[frosken]

''Jeg har ingen tro på at det vil komme noe konstruktivt ut av utroskap i en slik situasjon''

Det er jeg enig i, men reagerer likevel på at du synes det er kjipt mot han, sett i lys av denne handlingen og uttalelsen:

''Han har ikke rørt meg på 2 år,og før den tid skjedde det sjeldnere og sjeldnere. Han sier han føler seg utilpass med sex''

Det er en ganske brutal uttalelse og må føles veldig sårende, så jeg synes ikke det blir riktig og si at utroskap er en kjip handling mot han, så lenge han selv velger bort sex og berøring.

''Det er en ganske brutal uttalelse og må føles veldig sårende, så jeg synes ikke det blir riktig og si at utroskap er en kjip handling mot han, så lenge han selv velger bort sex og berøring.

''

Men når jeg synes det er en kjip handling, så må jeg jo kunne svare det når hun spør såpass direkte som hun gjør :-)

Hun har jo hittil valgt å bli hos mannen, og jeg synes ikke utroskap har noen plass i et partnerforhold.

[Gjest Nickløsheletida]

''Det er en ganske brutal uttalelse og må føles veldig sårende, så jeg synes ikke det blir riktig og si at utroskap er en kjip handling mot han, så lenge han selv velger bort sex og berøring.

''

Men når jeg synes det er en kjip handling, så må jeg jo kunne svare det når hun spør såpass direkte som hun gjør :-)

Hun har jo hittil valgt å bli hos mannen, og jeg synes ikke utroskap har noen plass i et partnerforhold.

''Men når jeg synes det er en kjip handling, så må jeg jo kunne svare det når hun spør såpass direkte som hun gjør :-)''

Ja, selvsagt må du kunne svare det :-)

Spørsmålet er vel om dette kan kalles utroskap, så lenge han selv er uinteresert i sex og ikke bare sex, men kroppskontakt også.

Han har jo ikke det behovet og er det utroskap da?

[frosken]

''Men når jeg synes det er en kjip handling, så må jeg jo kunne svare det når hun spør såpass direkte som hun gjør :-)''

Ja, selvsagt må du kunne svare det :-)

Spørsmålet er vel om dette kan kalles utroskap, så lenge han selv er uinteresert i sex og ikke bare sex, men kroppskontakt også.

Han har jo ikke det behovet og er det utroskap da?

Hvis du mener det ikke er utroskap, så har vi klart ulike definisjoner på hva utroskap er.

Hun kan velge å gå ut av samboerforholdet om hun ikke vil vente og se om han endrer seg.

[Gjest Nickløsheletida]

Hvis du mener det ikke er utroskap, så har vi klart ulike definisjoner på hva utroskap er.

Hun kan velge å gå ut av samboerforholdet om hun ikke vil vente og se om han endrer seg.

''Hvis du mener det ikke er utroskap, så har vi klart ulike definisjoner på hva utroskap er''

Utroskap = svik

Han har sagt at han ikke har behov for sex og da synes jeg ikke det er et svik mot han hvis hun har sex.

Han har også valgt og ikke bryte ut av forholdet, men han kan ikke velge at hun skal leve uten sex. Han kan bare velge for seg selv.

[Axcia]

Hva med å starte et nytt liv, på dine egne premisser?

[veien å gå]

''Hvis du mener det ikke er utroskap, så har vi klart ulike definisjoner på hva utroskap er''

Utroskap = svik

Han har sagt at han ikke har behov for sex og da synes jeg ikke det er et svik mot han hvis hun har sex.

Han har også valgt og ikke bryte ut av forholdet, men han kan ikke velge at hun skal leve uten sex. Han kan bare velge for seg selv.

Det er sant som du sier. Han vil ikke ha sex,han har kommet med utalelser om at han synes det er ekelt. Sex er bare for å tømme en trang i buksa,han vil ikke dele rom,men han vil ikka at vi skal gå,pga at jeg er alt han har i livet. Og han vil gå i behandling for å bli bedre. Men så er det min egen trang til å få nærhet. Han er verdens kjekkeste mann,veldig pen også. Og det er veldig hardt,og etter så mangen år har vi bygget opp mye sammen også. Men alikevel,det er ikke lett. Å se han så syk. Jeg håper bare at han vil komme seg,men det kan ta lang tid. Og jeg vet ikke om jeg klarer å holde meg klar,om muligheten for et sidesprang byr seg. Vi er bare mennesker.