Sundt?

[Gjest ambrose]

Er det sundt å holde vonde og vanskelig ting for seg selv over tid og når det blir for mye for en? Kan det, i verste fall, ende med at en møter veggen (depresjon)?

[veien å gå]

Nei det er ikke sundt å holde alt for seg selv,om det er noe man burde ha fått snakket om med noen. Ofte kan det være en lettelse å få pratet med noen.

[frosken]

''Er det sundt å holde vonde og vanskelig ting for seg selv over tid og når det blir for mye for en? Kan det, i verste fall, ende med at en møter veggen (depresjon)?

''

Jeg har tro på den gyldne middelvei her som på så mange andre områder. Å kunne utholde noe smerte - enten av fysisk eller psykisk karakter - er en nødvendig egenskap for å kunne utrette noe særlig. Her tror jeg mange av oss kan ha godt av å tenke på hva våre besteforeldre måtte stå i. Tilsvarende kan en også trenge å finne kanaler for kommunikasjon med andre; enten det nå er med familie og venner eller profesjonelle hjelpere. En annen måte å lufte hodet sitt på, kan være gjennom aktiv bruk av naturen, lytte til musikk eller ved å skrive dagbok ol.

Jeg tror at det er fort gjort å forveksle "hva en ønsker" med "hva en trenger". Hvis en har vendt seg til å få tømme ut av seg fortvilelse i terapi ol, så kan en fort komme til å tro at en også _trenger_ dette hver gang livet går en i mot.

Jeg tror verken tendens til "emosjonell lekkasje" eller "total lukkethet" er spesielt bra for enkeltindividet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Støtter froskens innlegg.

En må kunne tåle å stå i fysisk og psykisk smerte over noe tid.

En bør snakke om det som er meget vondt og vanskelig til en behandler/fastlege/sykepleier etc. Det er viktig å lære seg å holde på dette til avtalt time.

En skal ikke la disse frustrasjonene slippe ut til "gud og hvermann". Det kommer lite/ingenting ut av det, og en blir lett oppfattet som sutrete.

[Gjest ambrose]

''Er det sundt å holde vonde og vanskelig ting for seg selv over tid og når det blir for mye for en? Kan det, i verste fall, ende med at en møter veggen (depresjon)?

''

Jeg har tro på den gyldne middelvei her som på så mange andre områder. Å kunne utholde noe smerte - enten av fysisk eller psykisk karakter - er en nødvendig egenskap for å kunne utrette noe særlig. Her tror jeg mange av oss kan ha godt av å tenke på hva våre besteforeldre måtte stå i. Tilsvarende kan en også trenge å finne kanaler for kommunikasjon med andre; enten det nå er med familie og venner eller profesjonelle hjelpere. En annen måte å lufte hodet sitt på, kan være gjennom aktiv bruk av naturen, lytte til musikk eller ved å skrive dagbok ol.

Jeg tror at det er fort gjort å forveksle "hva en ønsker" med "hva en trenger". Hvis en har vendt seg til å få tømme ut av seg fortvilelse i terapi ol, så kan en fort komme til å tro at en også _trenger_ dette hver gang livet går en i mot.

Jeg tror verken tendens til "emosjonell lekkasje" eller "total lukkethet" er spesielt bra for enkeltindividet.

''Jeg tror at det er fort gjort å forveksle "hva en ønsker" med "hva en trenger". Hvis en har vendt seg til å få tømme ut av seg fortvilelse i terapi ol, så kan en fort komme til å tro at en også _trenger_ dette hver gang livet går en i mot.''

Godt poeng.

[Gjest ambrose]

Støtter froskens innlegg.

En må kunne tåle å stå i fysisk og psykisk smerte over noe tid.

En bør snakke om det som er meget vondt og vanskelig til en behandler/fastlege/sykepleier etc. Det er viktig å lære seg å holde på dette til avtalt time.

En skal ikke la disse frustrasjonene slippe ut til "gud og hvermann". Det kommer lite/ingenting ut av det, og en blir lett oppfattet som sutrete.

Hva er "over noe tid"?

[marlenexxx27]

''Er det sundt å holde vonde og vanskelig ting for seg selv over tid og når det blir for mye for en? Kan det, i verste fall, ende med at en møter veggen (depresjon)?

''

Jeg har tro på den gyldne middelvei her som på så mange andre områder. Å kunne utholde noe smerte - enten av fysisk eller psykisk karakter - er en nødvendig egenskap for å kunne utrette noe særlig. Her tror jeg mange av oss kan ha godt av å tenke på hva våre besteforeldre måtte stå i. Tilsvarende kan en også trenge å finne kanaler for kommunikasjon med andre; enten det nå er med familie og venner eller profesjonelle hjelpere. En annen måte å lufte hodet sitt på, kan være gjennom aktiv bruk av naturen, lytte til musikk eller ved å skrive dagbok ol.

Jeg tror at det er fort gjort å forveksle "hva en ønsker" med "hva en trenger". Hvis en har vendt seg til å få tømme ut av seg fortvilelse i terapi ol, så kan en fort komme til å tro at en også _trenger_ dette hver gang livet går en i mot.

Jeg tror verken tendens til "emosjonell lekkasje" eller "total lukkethet" er spesielt bra for enkeltindividet.

Veldig bra innlegg!

[Gjest ambrose]

Hva er "over noe tid"?

Jeg mente hvor lenge du mener det er. Dager? Uker? Måneder?