Flytte for egen skyld selv om barnet trives?

[Gjest ikke signatur i dag]

Jeg trives ikke godt der jeg bor. Har tenkt lenge på å flytte til en annen kommune. Det har flere årsaker, uten at jeg behøver å gå inn på det her. Noe av det har med en historikk her å gjøre, som sitter i veggene.

Problemet er at eldste barnet (10) trives så godt på skolen sin. Det bør jo veie mye å ta barnet ut derfra. Den yngste vet jeg ikke bryr seg (fortsatt i barnehage).

Ei venninne sier jeg absolutt ikke bør flytte siden den eldste trives så godt på skolen.

Familie og vennenettverk har vi flere steder, og det er uansett ikke snakk om å snakke kjempelangt av gårde, men slik at vi fortsatt kan ha kontakt med venner i nåværende kommune.

Hvor mye bør en vektlegge egen trivsel versus barnets i et slikt tilfelle? Det jeg tenker er at hvis jeg bestemmer meg for å flytte, ville jeg bare leie ut huset vårt i et skoleår og "prøvebo" i den andre kommunen først før vi brenner alle broer....

[Gjest Heller ikke signatur i dag]

Barnet må alltid komme først.

Ville ikke flyttet.

[Gjest Elextra]

Jeg tror mistrivselen skulle vært _veldig_ sterk for at jeg skulle flyttet i et slikt tilfelle.

[PieLill]

Flytting kan gå veldig greit - og det kan bli fryktelig vanskelig for et barn. Går det dårlig, er det ikke verdt det.

Selv om du hoder på en nødutgang ved å ikke selge huset, er det ikke garantert at ting går seg tilbake til det gode gamle om dere returnerer.

Skal du leie/leie ut for et år, så ha en klausul i kontrakten som gjør at du kan komme tilbake tidligere.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Du bør tenke deg godt om!

Jeg flyttet med min sønn da han gikk i fjerde klasse. Måtte vekk fra en ikke så snill eks.

Det ble en traumatisk opplevelse for ham. Han var så ulykkelig som jeg aldri har sett ham. Han savnet klassen, vennene og familien. Det var forferdelig. Han slo seg helt vrang og nektet til slutt å gå på skolen.

Jeg måtte flytte tilbake innen ett år var gått.

Skulle gitt mye for å ha det ugjort.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg kan legge til at jeg vurderte min sønn til å være robust og sosial nok i massevis, slik at jeg tenkte at han ville ta flyttingen på strak arm.

Så feil man kan ta. Han knakk sammen da de trygge rammene ble fjernet.

[UlrikkeE]

Som voksen klarer man seg stort sett på en eller annen måte.

Jeg hadde ikke flyttet en 10-åring som stortrives på skolen med mindre det var tvingende nødvendig av årsaker det ikke gikk an å gjøre noe med!

[Gjest Been there done that]

Er i litt samme situasjon som deg. Synes det er vanskelig å bli kjen med folk her. Men har en sønn som trives. Jeg tenker at enten må jeg få venner fra andre steder og det er jo mulig. Ellers må vi flytte.

Jeg var i et møte med Bup om et eldre barn. De mente at barn er robuste og tåler mye også flytting. Tror det kommer mye ann på barnet og selvfølelse osv.

Ville forhørt med med fagfolk om hva og hvordan.

VEt ikkke om man fortsatt kan ringe foreldretelefonen?

http://www.rettighetsbasen.no/hjelpinfo.php

[Gjest Been there done that]

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/barn-og-flytting-26816.html?page=all

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4035650.html

Virker ikke som det er helt enkelt å flytte med barn nei.

[Gjest trådstarter]

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/barn-og-flytting-26816.html?page=all

http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/4035650.html

Virker ikke som det er helt enkelt å flytte med barn nei.

Takk for linker!

[mariaflyfly]

Jeg tror mistrivselen skulle vært _veldig_ sterk for at jeg skulle flyttet i et slikt tilfelle.

Enig!

[Gjest trådstarter]

Jeg tror mistrivselen skulle vært _veldig_ sterk for at jeg skulle flyttet i et slikt tilfelle.

En tilleggsgrunn til at jeg ønsker flytte, er faktisk at jeg ikke er særlig fornøyd med barnets skole. Barnet selv trives, og det er selvsagt vitsen. Men jeg har skjermet barnet fra å vite om konflikter og frustrerende ting som skolens ledelse og lærerne skaper (og som flere foreldre i årevis har vært misfornøyd med). Jeg vil ikke gå så mye inn på det her. Men det er en privatskole med ganske sære holdninger til ting, som ikke alltid er så lett for foreldrene... Så barnets skole er faktisk enda en god grunn til å flytte, bortsett fra at barnet selv altså liker seg godt der og har gode venner der.

[Gjest trådstarter]

En tilleggsgrunn til at jeg ønsker flytte, er faktisk at jeg ikke er særlig fornøyd med barnets skole. Barnet selv trives, og det er selvsagt vitsen. Men jeg har skjermet barnet fra å vite om konflikter og frustrerende ting som skolens ledelse og lærerne skaper (og som flere foreldre i årevis har vært misfornøyd med). Jeg vil ikke gå så mye inn på det her. Men det er en privatskole med ganske sære holdninger til ting, som ikke alltid er så lett for foreldrene... Så barnets skole er faktisk enda en god grunn til å flytte, bortsett fra at barnet selv altså liker seg godt der og har gode venner der.

vitsen=det viktigste

[Gjest GA]

Jeg hadde ikke flyttet så lenge jeg hadde barn i grunnskolen. -men det er basert på egen (dårlige) erfaring med flytting da jeg var 12 år.

[Lillemus]

Som de andre sier - jeg hadde ikke gjort det. Og ja, jeg er delvis i samme situasjon selv.

[Gjest Pilka]

Du trenger ikke høre på venninner i slike saker. Venner skal høre på en, men ikke ta avgjørelser

Det er store sjanser for at barnet vil trives på en ny skole også. Det er noe du er best i stand til å vurdere. Hvis du har et barn som er sosialt og har lett for å tilpasse seg så er ikke dette et problem.

Lev ditt eget liv også, men ikke på bekostning av barnet. Det finnes ingen forskning som støtter at barn tar skade av å flytte.

[Gjest Pilka]

Er i litt samme situasjon som deg. Synes det er vanskelig å bli kjen med folk her. Men har en sønn som trives. Jeg tenker at enten må jeg få venner fra andre steder og det er jo mulig. Ellers må vi flytte.

Jeg var i et møte med Bup om et eldre barn. De mente at barn er robuste og tåler mye også flytting. Tror det kommer mye ann på barnet og selvfølelse osv.

Ville forhørt med med fagfolk om hva og hvordan.

VEt ikkke om man fortsatt kan ringe foreldretelefonen?

http://www.rettighetsbasen.no/hjelpinfo.php

Du kan snakke med fagfolk overalt og få samme svar. Barn tåler flytting. Det er oftest andre faktorer som påvirker når det blir problemer.

[Kalevaala]

Jeg har valgt å ikke flytte av hensyn til barna.

Har kjæreste i en annen by. Vi har holdt sammen i 6 år, men er enige om at vi ikke flytter sammen - antakelig i hans by - før alle barna våre har flyttet hjemmefra. Det er ca. 8 - 10 år til.

[Gjest Shira :o)]

Jeg flyttet som 10-åring fra ett sted jeg trivdes. Det gikk helt fint. Samme med andre barn jeg kjenner, det har gått fint. Så kjenner jeg dem som har flyttet hvor de ikke har gått så bra, de har valgt å flytte tilbake, med hell.

Så flytting er ikke noe du skal ta lett på, men det gjør du jo ikke heller virker det som. Det er du som vet hvor stor mistrivsel du har og evnt hvilke konsekvenser det har for dere.

[Gjest vantrives også]

Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at det virker som om jeg vantrives mer på stedet vi bor enn du gjør. Har barn i 3 og 6 klasse, som elsker stedet vi bor på - skolen, vennene, huset osv osv osv.

Vi flytter ikke. Jeg tror det ville gått greit, men jeg vet det ville kostet. Og det er en liten risiko for at det ikke hadde gått greit i det hele tatt, og den vil jeg ikke ta.

Tror ikke det å flytte tilbake nødvendigvis hadde vært SÅ enkelt heller, selv om det sannsynligvis hadde gått greit.

Hører med til historien at vi har flyttet en gang tidligere, før barna begynte på skolen. Og selv om de trivdes her fra første dag, var det en lang periode med savn etter gamle venner og miljøet vi flyttet fra. Vi har kontakt med flere av vennene våre på det "gamle" stedet fremdeles, og det er veldig viktig, spesielt for den eldste.